Hva er månedene viet til?

Månedlige andakter i kirkeåret
Hver måned i året er dedikert til en spesiell andakt i den katolske tro med bakgrunn i en historisk hendelse eller en del av kirkeåret, eller en kominasjon av dette. Disse månedlige katolske andaktene samstemmer ikke nøyaktig med den liturgiske kalenderen, siden de er bundet til kaldendermåneder og ikke kirkeåret. Noen land og områder har utviklet andakter som er stedegne, men de andaktene som er beskrevet her, er vanlige katolske andakter hver måned i kirkeåret.

Januar er viet til Jesu hellige navn. Festen for Jeus hellige navn oppsto på 1500-tallet og ble tidligere feiret andre søndag i åpenbaringstiden. Den ble fjernet fra kalenderen i 1969, "siden Jesu navn allerede blir minnet i tidebønnene for juleoktaven." (motu proprio: Mysterii Paschalis, 1969) Den ble gjeninnført i 2002 som en valgfri minnedag på første ledige dag etter 1. januar. Det offisielle litaniet for Jesu hellige navn ble inkludert i boken "A Prayerbook of Favorite Litanies". Det er avlat knyttet til andakten til Jesu hellige navn; hundre dager for hver dag hvis andakten blir gjort privat, tre hundre dager hvis andakten utføres i en kirke eller et kapell. På grunn av festene i jauar som dreier seg om Jesu fødsel og barndom har januar også blitt en måned dedikert til Jesu hellige barndom.

Februar er viet Den hellige familie. Selv om begynnelsen på fastetiden beveger seg i kalender-året, blir det plass til en del av februar mellom julefeiringen og det økende fokus på Jesu offentlige liv og virke, som skjer i fastetiden. Det er en overgang mellom julefeiringen og fasten. Derfor har februar måned blitt en tid for å minnes den hellige familie, der Jesu tilbrakte tiden mellom sin fødsel og da han begynte sin offentlige gjerning.

Mars er viet til St. Josef. Hans festdag er 19. mars. Denne høytiden er blitt feiret siden slutten av det 15. århundre. I løpet av de følgende århundrene etter det ble hele måneden en tid for andakt til St. Josef, og ble en del av tradisjonen. I et samfunn som legger mindre og mindre vekt på viktigheten av ektesakap og farskap, er Josef, Jomfru Marias ektemann og mannen som fikk i oppdrag å oppdra Jesu, en utrolig viktig modell for en lydig og trofast kristen far.
Det er avlat knyttet til andakten til St. Josef, tre hundre dager for dem som privat eller offentlig ærer St. Josef i denne måneden, fullstendig avlat på hvilken som helst dag i måneden, under de vanlige betingelsene. 

April er viet til Eukaristien og Den hellige ånd. Denne tradisjonen har oppstått fordi første påskedag ofte faller i april, og når den faller i mars, varer påsketiden gjennom hele april måned. I det store og hele er april påskemåneden, og gjennom påskefeiringen minnes vi Jesu offer i nattverden og dåpen i Den hellige ånd, som skulle komme etter Jesu oppstandelse.

Mai er Marias måned. Andakten til Guds mor i mai måned oppsto i Roma i det 18. århundre for å motvirke umoral og utroskap blant studenter på en skole der. Den har nå spredd seg til mesteparten av den latinske kirken. Fordi Morsdag i Nord-Amerika er i mai, bruker katolikker denne tiden til å minnes og å etterlikne Marias rolle som mor. Derfor fokuserer andakten til Maria i mai både på Maria som en rollemodell for kristne mødre og Marias evige kyskhet og renhet og hennes trofasthet mot Guds vilje.

Juni er måneden for Jesu hellige hjerte. En andakt som lenge var praktisert privat ble offentlig godkjent på 1800-tallet. Andakt til Jesu hjerte fremelsker deltakelse i tilbedelse av det hellige sakrament og oppfordrer til å motta kommunion første fredag i hver måned.

Juli er viet til Jesu dyre blod. Festen for Jesu blod er første søndag i måneden. Fader Faber beskriver hvorfor vi ærer Jesu blod: Det er prisen for vår frelse.
Det er avlat knyttet til andakten til Jesu blod: Syv år og 7 x 40 dager hver dag for offentlig andakt, fullstendig avlat i tiden 1.-8. juli eller 1.-8. august, etter å ha deltatt åtte ganger i en offentlig oppgave under vanlige betingelser. Er andakten utført privat, er det tre hundre dagers avlat alle dager, og fullstendig avlat 31. juli eller 1.-8. august. 

August er viet til det hellige sakrament og økt tilbedelse av Eukaristien. August er også viet til Marias rene hjerte, og 15. august feirer kirken Marias opptakelse til himmelen.

September er tradisjonelt viet til Maria syv sorger (smerter), og festen for Vår frue av Smerten faller i september. Sorgene er: Simons profeti, flukten til Egypt, å miste Jesusbarnet i tre dager, å møte Jesus på vei til Golgata, å stå ved Jesu kors, Jesus blir tatt ned av korset, og Jesus blir begravet. Avlat for andakten til Marias smerter er trehundre dager hver dag, og andakten kan utføres offentlig eller privat; fullstendig avlat alle dager i september eller 1.-8. oktober under de vanlige betingelsene. 

Oktober er viet til rosenkransen, fordi årsdagen for seieren i slaget ved Lepanto og festen for Vår Frue av Rosenkransen er i oktober. Slaget ved Lepanto og og opprettelsen av festdagen fant sted i det 17. århundre. På slutten av 1800-tallet dedikerte pave Leo XIII offisielt hele måneden til rosenkransen.

November er viet til sjelene i Skjærsilden. Alle sjelers dag er 2. november, som vi feirer for å minnes alle troende som har dødd.
Avlat knyttet til denne andakten er syv år og og 7x40 dager for hver dag; fulltendig avlat hver dag i måneden under de vanlige betingelsene. 

Desember er viet til advent og Kristi komme. Dette handler om forberedelsene til feiringen av Jesu fødsel for 2000 år siden; men også bønn og forberedelse til Herrens andre, og endelige komme.

Dagens tekst - 8. søndag etter pinse

8. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 43:10-11 Suscépimus, Deus, misericórdiam tuam in médio templi tui secúndum nomen tuum, Deus, ita et laus tua in fines terræ: justitia plena est déxtera tua. (Ps.) Magnus Dóminus, et laudabilis nimis: in civitate Dei nostri, in monte sancto ejus. Gloria Patri ... Suscépimus ...	(Salme 47, 10-11) Din miskunn, Gud, har vi mottatt midt i ditt tempel; som ditt navn, Gud, så når også din lovprisning til jordens grenser; din høyre hånd er full av rettferd. (Salme 47, 2) Stor er Herren og verd vår fulle lovprisning i vår Guds by og på hans hellige berg.

Dagens tekst - Olsok

Hellig Olav

Konge og martyr. - 1. klasse. (I Norge) - Rød.

Olav Haraldsson var Norges konge 1015-30. Han fortsatte det verk som Olav Trygvason hadde tatt fatt på: å kristne Norge. Han innførte kirkeretten, bygde kirker og satte prester til dem. Stormennene reiste seg imot ham og fikk hjelp fra Danmark. Olav måtte da rømme fra landet en tid, men kom tilbake og tok opp striden mot sine fiender på Stiklestad, der han falt 29. juli 1030. Snart kom meldinger om under ved hans legeme. Han ble lyst hellig og har siden vært Norges vernehelgen. Til hans ære bygdes Kristkirken i Nidaros, der hans legeme hvilte i et sølvskrin til reformasjonen.

Bønner til Hellig Olav

Disse to bønnene er fra den ortodokse kirke, som også ærer hellig Olav og feirer Olsok.

Olav i Gardarike

Tropar til Hellig Olav
Herre, din martyr Olav
har i sin lidelse mottatt
den uvisnelige krans
fra Deg Vår Gud
Ved Din kraft la han
ned voldsmennene
og knuste demonenes
maktløse frimodighet
Ved hans forbønner
frels våre sjeler

Kondak til Hellig Olav
Ved dine stråler, du lidelsesbærer Olav,
Har du vist deg som en lys stjerne,
Upåvirket av verden,
I det du forkynte solen Kristus
Du slukket alt selvbedrag,
Og for oss gir du lys
Når du uopphørlig ber for oss alle.

Tropar (gresk: τροπάριον Troparion, flertall: troparia, τροπάρια, kirkeslavisk : tropar, tropar) er navnet på en kort salme er karakteristisk for bysantinsk musikk og ortodoks musikk. 
Salmen består vanligvis av et enkelt vers.

Kondak eller kontakion (кондак russisk, gresk κοντάκιον) 
er en type bysantinsk hymne.

Dagens tekst - 7. søndag etter pinse

7. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 43:2,3) Omnes gentes, pláudite mánibus: jubiláte Deo in voce exsultatiónis. (Ps.) Quóniam Dóminus excélsus terribílis: Rex magnus super omnem terram. Gloria Patri. Omnes gentes, pláudite ...	(Salme 46, 2) Klapp i hendene, alle folk, syng for Gud med gledefull røst. (Salme 46,3) For Herren er opphøyet og mektig, en stor konge over all jorden. Ære være ...

Bønn før skriftemål

Ta imot min bekjennelse,
O, kjærlige og nådefulle Herre Jesus Kristus,
min sjels eneste håp om frelse.
Gi meg å angre oppriktig
så jeg dag og natt kan gjøre bot
og gjøre godt igjen det jeg har syndet.

Verdens frelser,
gode Jesus,
som gav deg selv til korsets død for å frelse syndere,
Se til meg,
den ynkeligste av alle syndere;
ha barmhjertighet med meg,
og gi meg lys til å kjenne mine synder,
og ekte sorg over dem,
og et fast forsett om å aldri begå dem igjen.

Å nådige Jomfru Maria,
Jesu uplettede mor,
jeg bønnfaller deg,
ved din mektige forbønn,
å hjelpe meg til denne nåde fra din guddommelige Sønn.

St. Josef, be for meg.

Dagens tekst - 6. søndag etter pinse

6. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 27:8,9,1) Dóminus fortitúdo plebis suæ, et protéctor salutárium Christi sui est: salvum fac pópulum tuum, et bénedic hæreditáti tuæ, et rege eos usque in sæculum. (Ps.) Ad te, Dómine, clamábo Deus meus, ne síleas a me: ne quando táceas a me, et assimilábor descendéntibus in lacum. Gloria Patri. Dóminus ...	(Salme 27, 8-9) Herren er styrke for sitt folk og vern til frelse for den han har salvet. Frels ditt folk, Herre, og velsign din arv, og styr dem til evig tid. (Salme 27,1) Til deg, Herre, roper jeg. Min Gud, vær ikke taus overfor meg, så jeg ikke, når du tier for meg, skal bli lik dem som farer ned i graven. Ære være ...

Hva skjer i messen?

Dagens tekst - 5. søndag etter pinse

5. søndag etter pinse Antiphona ad Introitum - Inngangsvers (Ps. 26:7-9,1) Exáudi, Dómine, vocem meam qua clamávi ad te: adjútor meus esto, ne derelínquas me neque despícias me, Deus salutáris meus. (Ps.) Dóminus illuminátio mea, et salus mea, quem timébo? Gloria Patri ... Exáudi, Dómine ... (Salme 26, 7 og 9) Herre, hør min røst som jeg roper til deg med. Vær min hjelper og forlat meg ikke og se ikke bort fra meg, Gud, min frelse. (Salme 26, 1) Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg være redd for? Ære være ...

07.07.2007 - Ti-året for Motu Propio

Den 7. juli 2007 utga Pave Benedikt XVI et personlig dekret (motu proprio) om liturgien, som kanskje skulle bli den mest avgjørende beslutning i hans pontifikat.
I korthet sier motu propriet at:
 • Kirkens liturgi har to former, den ordinære (innført i 1969 og årene etter) og den ekstraordinære (med de tekster til liturgien, som er blitt til gjennom hele Kirkens historie)
• Alle prester kan feire begge former uten å be noen om tillatelse til det
• De troende som anmoder om det, har rett til å delta i liturgien i den ekstraordinære form, og det er sogneprestenes og biskoppenes ansvar å sørge for dette. Over hele verden har dekretet gitt langt flere troende adgang til den ekstraordinære form av messen – mange steder hver dag, eller i hvert fall hver søndag. Og bruken av den ekstraordinære ritus for de øvrige sakramentene – dåp, skriftemål, ferming, prestevielse, ektevielse og den siste olje – er også blitt mye mer vanlig.
I Norge har messen blitt feiret i noen menigheter, men få steder er den tilgjengelig på regelmessig basis. Med takknemlighet kan vi se tilbake på de siste 10 år – la oss forenes i takksigelse og i bønn om flere messer etter den ekstraordinære form!

Summorum Pontificium og pavens følgebrev

Dagens tekst - 4. søndag etter pinse

4. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 26:1,2,3) Dóminus illuminátio mea et salus mea, quem timébo? Dóminus defénsor vitas meæ, a quo trepidábo? Qui tríbulant me inimíci mei, ipsi infirmáti sunt et cecidérunt. (Psalm) Si consístant advérsum me castra, non timébit cor meum. Gloria Patri. Dóminus illuminátio ...	(Salme 26, l og 2) Herren et mitt lys og min frelse; hvem skal jeg være redd for? Mine fiender som søker inn på meg, er blitt svake og er falt. (Salme 26, 3) Om det reiser seg en hær mot meg, skal mitt hjerte ikke engstes. Ære være ...