Ave Verum

Ave verum
Ave verum corpus, natum de Maria Virgine, vere passum, immolatum in cruce pro homine cuius latus perforatum fluxit aqua et sanguine: esto nobis praegustatum in mortis examine. O Iesu dulcis, O Iesu pie, O Iesu, fili Mariae. Miserere mei. Amen.	Vær hilset, sanne Legeme født av jomfru Maria; du som i sannhet led og ble ofret på korset for menneskene; du fra hvis gjennomborede side vann og blod fløt: Vær for oss en forsmak i dødens prøve! Å milde, å barmhjertige Jesus, å Jesus, Marias sønn. Vær meg nådig. Amen.

Lauda Sion Salvatórem

Sequens - Sekvens
Lauda Sion Salvatórem, Lauda ducem et pastórem In hymnis et cánticis. Quantum potes, tantum aude: Quia major omni laude, Nec laudáre súfficis. Laudis thema speciális, Panis vivus et vitális, Hódie propónitur. Quem in sacræ mensa cænæ, Turbæ fratrum duodénæ, datum non ambígitur. Sit laus plena, sit sonóra: Sit jucúnda,sit decóra. Mentis jubilátio. Dies enim solémnis ágitur, In qua mensæ prima recólitur. Hujus institútio. In hac mensa novi Regis, Novum Pascha novæ legis. Phase vetus términat. Vetustátem nóvitas, Umbram fugat véritas, Noctem lux elíminat. Quod in cæna Christus gessit, Faciéndum hoc expréssit. In sui memóriam. Docti sacris institútis, Panem, vinum, in salútis. Consecrámus hóstiam. Dogma datur Christiánis, Quod in carnem transit panis, Et vinum in sánguinem. Quod non capis, quod non vides, Animósa firmat fides, Præter rerum ordinem. Sub divérsis speciébus, Signis tantum, et non rebus, Latent res exímiæ. Caro cibus, sanguis potus: Manet tamen Christus totus. Sub utráque spécie. A suménte non concísus, Non confráctus, non divísus, Integer accípitur. Sumit unus, sumunt mille: Quantum isti, tantum ille: Nec sumptus consúmitur. Sumunt boni, sumunt mali, Sorte tamen inæquáli. Vitæ vel intéritus. Mors est malis, vita bonis: Vide paris sumptiónis. Quam sit dispar éxitus. Fracto demum Sacraménto, Ne vacílles, sed meménto. Tantum esse sub fragménto. Quantum toto tégitur. Nulla rei fit scissúra: Signi tantum fir fractúra: Qua nec status nec statúra. Signáti minúitur. Ecce panis Angelórum, factus cibus viatórum, Vere panis fíliórum. Non mittendus cánibus. In figúris præsignátur, Cum Isaac immolátur: Agnus paschæ deputátur. Datur manna pátribus. Bone pastor, panis vere, Jesu, nostri miserére: Tu nos pasce, nos tuére, Tu nos bona fac vidére. In terra vivéntium. Tu, qui cuncta scis et vales, Qui nos pascis hic mortáles, Tuos ibi commensáles, Cohærédes et sodles, Fac sanctórum cívium. Amen. Allelúja.	Sion, pris din saliggjører, pris din hyrde og din fører, syng hans lov med sang og spill. Hva du evner, skal du vise, ingen kan til gagns ham prise, ingen ord kan strekke til. Brød som lever, og som tenner liv i den som brødet kjenner, gjenstand for vår hyldest er. Siste kveld til sine venner ga han det med egne hender. Ingen tvil kan rommes her. Lov skal klinge, lov skal lyde. lov skal glede, lov skal pryde hjertets jubelsang og ord, For i dag vi feirer minnet, det som aldri bort kan svinne, om det første nattverdbord. Påsken fra den gamle pakt viker for den nye makt, alt blir nytt ved Kongens bord. Nye lov må gamle dømme, skyggen må for sannhet rømme, natt for lys på Herrens ord. Det som Kristus den gang gjorde, bød han oss fra nattverdbordet gjøre for å minnes ham. Og han ga en hellig lære: brød og vin skal offer være, som til frelse bæres fram. Kristentroen vitner dette: brødet blir hans kjød med rette, vin forvandles til hans blod. Ta det, se det, kan du ikke, det er skjult for våre blikke, mot natur, erkjent i tro. Brød og vin er tegn, og ingen ser det som er skjult i tingen: største skatt på denne jord. Kjød er føde, blodet drikke, Kristus hel, han deles ikke, hel i begge ting han bor. Deles ikke når han nytes, minker ikke om han brytes, like hel til hver seg gir. Nyter én ham, nyter mange, brødet tæres mange gange; ufortært han alltid blir. Gode får det, onde får det, men så ulikt begge går det: én får liv, en annen død. Godt er livet, ond er døden, begge fikk den samme føden, ulikt virker samme brød. Brytes brødet, må du minnes. i hver del det hele finnes. Visshet her kan bare vinnes når du fullt og fast det tror. Ytre hylle kan få lyte, tingen selv kan du ei bryte. Herren som du får å nyte: alltid ens og like stor. Se det engelbrød som lønner vandrings-mannens fromme bønner, sanne brød for Herrens sønner, ikke slengt til hunder små. Tegn for dette har vår viden: Isak engang, Lammet siden, og fra ørkenvandringstiden manna som på marken lå. Gode hyrde, sanne føde, Jesu, tilgi oss vår brøde, vern oss, du, i all vår møde, hjelp oss gjennom verdens øde fram til alle goders land. Du som allting vet og veier, her i dødens dal oss leier, gi at vi må vinne seier og med dem som arven eier, benkes hist med glede kan. Amen. Alleluja.
Sekvens til Corpus Christi

Pinsesekvensen

Pinsedag bruker vi den åttehundre år gamle teksten «Veni Sancte Spiritus» i messen.
Vi leser den høyt, eller synger den, i forbindelse med hallelujaene rett før lesningen av evangeliet.
«Veni Sancte Spiritus» er blitt tonsatt av mange komponister.
Her er den tradisjonelle gregorianske sangen:

 

Pinsesekvensen

1. Veni, Sancte Spiritus, et emitte caelitus lucis tuae radium.
1. Kom, o Hellig Ånd, hit ned! Lysets stråle til oss led fra din høye helligdom. 

2. Veni, pater pauperum, veni, dator munerum, veni, lumen cordium.
2. Far for slekt så arm og ring! Gode gavers giver, bring lys i våre hjerters rom. 

3. Consolator optime, dulcis hospes animae, dulce refrigerium.
3. Du, som vet å trøste best, sjelens venn og milde gjest, svale tilflukts åpne dør, 

4. In labore requies, in aestu temperies, in fletu solatium.
4. hvile for hver tynget mann kjølig under solens brann, lindring når vårt hjerte blør.

5. O lux beatissima, reple cordis intima tuorum fidelium.
5. Salighetens lys, treng inn! Fyll til dypest bunn hvert sinn som i tro mot deg er vendt.

6. Sine tuo numine, nihil est in homine, nihil est innoxium.
6. Uten lys fra guddoms vell eier ingen i seg selv noe som for deg er rent. 

7. Lava quod est sordidum, riga quod est aridum, sana quod est saucium.
7. Avtvett urenhetens spor, kveg med dugg den tørre jord, rens og hel de syke sår. 

8. Flecte quod est rigidum, fove quod est frigidum, rege quod est devium. 
8. Bøy alt det som stivnet til, smelt det frosne ved din ild, led du den som veiløs går.

9. Da tuis fidelibus, in te confidentibus, sacrum septenarium.
9. Skjenk hver sjel som på deg tror, hver som liter på ditt ord, dine gaver, syv i tall. 

10. Da virtutis meritum, da salutis exitum, da perenne gaudium.
10. Kraft til enden du oss unn og en salig oppbruddsstund. Oss til evig glede kall!


«Veni Sancte Spiritus» er en såkalt sekvens og ble i middelalderen kalt for Den gylne sekvens. Den ble sannsynligvis skrevet av Stephen Langton, erkebiskop av Canterbury som levde rundt år 1200. Det skal forøvrig ha vært Langton som delte hver av Bibelens bøker inn i kapitler.

I en periode var det tusenvis av sekvenser i bruk. Men etter Trient-konsilet på 1500-tallet ble bare fire av sekvensene beholdt, nemlig «Victimae paschali laudes» i påsken, «Veni Sancte Spiritus» i pinsen, «Lauda Sion Salvatorem» på festen for Kristi legeme og blod, «Dies irae» ved rekviemmesser og på Allesjelersdag. Senere ble en femte sekvens lagt til, nemlig «Stabat Mater» på festen for Marias smerter.