Lauda Sion Salvatórem

Sequens - Sekvens
Lauda Sion Salvatórem, Lauda ducem et pastórem In hymnis et cánticis. Quantum potes, tantum aude: Quia major omni laude, Nec laudáre súfficis. Laudis thema speciális, Panis vivus et vitális, Hódie propónitur. Quem in sacræ mensa cænæ, Turbæ fratrum duodénæ, datum non ambígitur. Sit laus plena, sit sonóra: Sit jucúnda,sit decóra. Mentis jubilátio. Dies enim solémnis ágitur, In qua mensæ prima recólitur. Hujus institútio. In hac mensa novi Regis, Novum Pascha novæ legis. Phase vetus términat. Vetustátem nóvitas, Umbram fugat véritas, Noctem lux elíminat. Quod in cæna Christus gessit, Faciéndum hoc expréssit. In sui memóriam. Docti sacris institútis, Panem, vinum, in salútis. Consecrámus hóstiam. Dogma datur Christiánis, Quod in carnem transit panis, Et vinum in sánguinem. Quod non capis, quod non vides, Animósa firmat fides, Præter rerum ordinem. Sub divérsis speciébus, Signis tantum, et non rebus, Latent res exímiæ. Caro cibus, sanguis potus: Manet tamen Christus totus. Sub utráque spécie. A suménte non concísus, Non confráctus, non divísus, Integer accípitur. Sumit unus, sumunt mille: Quantum isti, tantum ille: Nec sumptus consúmitur. Sumunt boni, sumunt mali, Sorte tamen inæquáli. Vitæ vel intéritus. Mors est malis, vita bonis: Vide paris sumptiónis. Quam sit dispar éxitus. Fracto demum Sacraménto, Ne vacílles, sed meménto. Tantum esse sub fragménto. Quantum toto tégitur. Nulla rei fit scissúra: Signi tantum fir fractúra: Qua nec status nec statúra. Signáti minúitur. Ecce panis Angelórum, factus cibus viatórum, Vere panis fíliórum. Non mittendus cánibus. In figúris præsignátur, Cum Isaac immolátur: Agnus paschæ deputátur. Datur manna pátribus. Bone pastor, panis vere, Jesu, nostri miserére: Tu nos pasce, nos tuére, Tu nos bona fac vidére. In terra vivéntium. Tu, qui cuncta scis et vales, Qui nos pascis hic mortáles, Tuos ibi commensáles, Cohærédes et sodles, Fac sanctórum cívium. Amen. Allelúja.	Sion, pris din saliggjører, pris din hyrde og din fører, syng hans lov med sang og spill. Hva du evner, skal du vise, ingen kan til gagns ham prise, ingen ord kan strekke til. Brød som lever, og som tenner liv i den som brødet kjenner, gjenstand for vår hyldest er. Siste kveld til sine venner ga han det med egne hender. Ingen tvil kan rommes her. Lov skal klinge, lov skal lyde. lov skal glede, lov skal pryde hjertets jubelsang og ord, For i dag vi feirer minnet, det som aldri bort kan svinne, om det første nattverdbord. Påsken fra den gamle pakt viker for den nye makt, alt blir nytt ved Kongens bord. Nye lov må gamle dømme, skyggen må for sannhet rømme, natt for lys på Herrens ord. Det som Kristus den gang gjorde, bød han oss fra nattverdbordet gjøre for å minnes ham. Og han ga en hellig lære: brød og vin skal offer være, som til frelse bæres fram. Kristentroen vitner dette: brødet blir hans kjød med rette, vin forvandles til hans blod. Ta det, se det, kan du ikke, det er skjult for våre blikke, mot natur, erkjent i tro. Brød og vin er tegn, og ingen ser det som er skjult i tingen: største skatt på denne jord. Kjød er føde, blodet drikke, Kristus hel, han deles ikke, hel i begge ting han bor. Deles ikke når han nytes, minker ikke om han brytes, like hel til hver seg gir. Nyter én ham, nyter mange, brødet tæres mange gange; ufortært han alltid blir. Gode får det, onde får det, men så ulikt begge går det: én får liv, en annen død. Godt er livet, ond er døden, begge fikk den samme føden, ulikt virker samme brød. Brytes brødet, må du minnes. i hver del det hele finnes. Visshet her kan bare vinnes når du fullt og fast det tror. Ytre hylle kan få lyte, tingen selv kan du ei bryte. Herren som du får å nyte: alltid ens og like stor. Se det engelbrød som lønner vandrings-mannens fromme bønner, sanne brød for Herrens sønner, ikke slengt til hunder små. Tegn for dette har vår viden: Isak engang, Lammet siden, og fra ørkenvandringstiden manna som på marken lå. Gode hyrde, sanne føde, Jesu, tilgi oss vår brøde, vern oss, du, i all vår møde, hjelp oss gjennom verdens øde fram til alle goders land. Du som allting vet og veier, her i dødens dal oss leier, gi at vi må vinne seier og med dem som arven eier, benkes hist med glede kan. Amen. Alleluja.
Sekvens til Corpus Christi