2. søndag etter pinse
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
| |
| (Ps. 17:19,20,2,3) Factus est Dóminus protéctor meus, et edúxit me in latitúdinem: salvum me fecit, quóniam vóluit me. (Ps.) Díligam te, Dómine, virtus mea: Dóminus firmaméntum meum, et refúgium meum, et liberátor meus. Gloria Patri. Factus est Dóminus ... | (Salme 17, 19-20) Herren ble mitt vern; og han førte meg ut i vidt rom. Han har frelst meg, for han var glad i meg. (Salme 17, 2-3) Jeg elsker deg, Herre, min styrke. Herren er min faste støtte, min tilflukt og min frigjører. Ære være ... |
| Sancti nóminis tui, Dómine, timórem páriter et amórem fac nos habére perpétuum: quia numquam tua gubernatióne destítutis quos in solidáte tuæ dilectiónis instítutis. Per Dóminum nostrum ... | Herre, gi oss alltid både å frykte og elske ditt hellige navn; for du slipper aldri dem ut av ditt styre som du stiller på din kjærlighets faste grunn .... |
Epistel - Lesning | |
| I Jn. 3:13-18 Caríssimi, nolíte mirári, si odit vos mundus. Nos scimus quóniam transláti sumus de morte ad vitam, quóniam dilígimus fratres. Qui non dilígit, manet in morte: omnis qui odit fratrem suum, homícida est. Et scitis quóniam omnis homicída non habet vitam ætérnam in semetípso manéntem. In hoc cognóvimus caritátem Dei, quóniam ille ánimam suam pro nobis pósuit: et nos debémus pro frátribus animas pónere. Qui habúerit substántiam hujus mundi, et víderit fratrem suum necessitátem habére, et cláuserit víscera sua ab eo: quómodo cáritas Dei manet in eo? Filíoli mei, non diligámus verbo, neque lingua, sed ópere et veritáte. | 1, Joh. 3, 13-18 Elskede, dere må ikke undre dere om verden hater dere. Vi vet at vi er ført over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har det evige liv værende i seg. På det har vi kjent Guds kjærlighet at han har gitt sitt liv for oss; så er også vi skyldige til å sette vårt liv til for brødrene. Men om noen har denne verdens gods, og han ser sin bror lide nød, men lukker sitt hjerte for ham, hvorledes blir Guds kjærlighet, da i ham? Mine barn, la oss ikke elske med ord og med tunge, men i gjerning og sannhet. |
Graduale | |
| (Ps. 119:1-2) Ad Dóminum cum tribulárer clamávi, et exaudívit me. Dómine, líbera ánimam meam a lábiis iníquis et a lingua dolósa. | (Salme 119, 1-2) Til Herren ropte jeg da jeg var i trengsel, og han hørte meg. Herre, fri min sjel fra ugudelige lepper og fra svikefull tunge. |
Alleluia - Allelujavers | |
| (Ps. 7:2) Allelúja, allelúja. Dómine Deus meus, in te sperávi: salvum me fac ex ómnibus persequéntibus me, et líbera me. Allelúja. | Alleluja, alleluja. (Salme 7,2) Herre, min Gud, jeg håper på deg; fri meg fra alle mine forfølgere og frels meg. Alleluja. |
Evangelium | |
| Lk. 14:16-24 In illo témpore: Dixit Jesus pharisæis parábolam hanc: "Homo quidam fecit cænam magnam, et vocavít multos. Et misit servum suum hora cænæ dícere invitátis ut venírent, quia jam paráta sunt ómnia. Et cæpérunt simul omnes excusáre. Primus dixit ei: Villam emi, et necésse hábeo exíre, et vidére illam: rogo te, habe me excusátum. Et alter dixit: Juga boum emi quinque, et eo probáre illa: rogo te, habe me excusátum. Et alius dixit: Uxórem duxi, et ideo non possum veníre. Et revérsus servus nuntiávit hæc dómino suo. Tunc irátus paterfamílias, dixit servo suo: Exi cito in pláteas, et vicos civitátis: et páuperes, ac débiles, et cæos, et claudos introduc huc. Et ait servus: Dómine, factum est ut imperásti, et adhuc locus est. Et ait dóminus servo: Exi in vias et sepes: et compélle intráre, ut impleátur domus mea. Dico autem vobis, quod nemo virórum illórum, qui vocáti sunt, gustábit cænam meam." | Luk. 14, 16-24 På den tid satte Jesus fram denne lignelse for fariseerne: "En mann gjorde et stort gjestebud og ba mange gjester. Og da tiden for måltidet var inne, sendte han sin tjener ut for å si til de budne at de måtte komme, for alt var ferdig. Men de tok til å unnskylde seg, alle sammen. Den ene sa: Jeg har kjøpt en åker, og jeg er nødt til å dra ut og se på den; jeg ber deg: ha meg unnskyldt. Den andre sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber deg: ha meg unnskyldt. Og en annen sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til sin tjener: Gå fort ut på gater og streder i byen og hent hit fattige og krøplinger, blinde og halte. Og tjeneren sa: Herre, jeg har gjort som du bød, og det er ennå plass. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å gå inn, så mitt hus kan bli fullt. Men jeg sier dere at ingen av de menn som var budne, skal smake mitt aftensmåltid." |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers | |
| (Ps. 6:5) Dómine, convértere, et éripe ánimam meam: salvum me fac propter misericórdiam Tuam. | (Salme, 6, 5) Herre, vend deg til meg, og befri min sjel; frels meg for din miskunns skyld. |
Secreta - Stille bønn | |
| Oblátio nos, Dómine, tuo nómine dicánda puríficet: et de die in diem ad cæléstis vitæ tránsferat actiónem. Per Dóminum nostrum ... | Herre, la det offer som skal vies til ditt navn, rense oss og fra dag til dag føre oss nærmere til en himmelsk livsførsel. Ved vår Herre ... |
Præfatio - Prefasjon | |
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: | I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer: |
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers | |
| (Ps. 12:6) Cantábo, Dómino, qui bona tríbuit mihi, et psallam nómini Dómini altíssimi. | (Salme 12, 6) Jeg vil synge for Herren, som har gitt meg gode gaver; jeg vil love Herrens, den Høyestes, navn. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion | |
| Sumptis munéribus sacris quæsumus, Dómine, ut cum frequentatióne mystérii crescat nostræ salútis efféctus. Per Dóminum nostrum ... | Mettet med de hellige gaver ber vi deg, Herre, at frelsens kraft må øke i oss jo oftere vi tar del i dette mysterium. Ved vår Herre |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar