Festum Sanctissimi Corporis Christi - Kristi legemsfest

Festum Sanctissimi Corporis Christi -  Kristi legemsfest Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 12:6,1) Cibávít eos ex ádipe fruménti, allelúja: et de petra, melle saturávit eos, allelúja, allelúja, allelúja. (Psalm) Exsultáte, Deo adjutórí nostro: jubiláte Deo Jacob. Gloria Patri. Cibávít eos ...	(Salme 80, 17) Med den beste hveten nærer han dem, alleluja, og metter dem med honning fra berget, alleluja, alleluja, alleluja. (Salme 80, 2) Syng med glede for Gud, vår hjelper, syng med jubel for Jakobs Gud. Ære være ...
Oratio - Kollektbønn
Deus, cui nobis sub Sacraménto mirábili passiónis tuæ memóriam reliquísti: tríbue, quæsumus; ita nos córporis et sánguinis tui sacro mystéria venerári, ut redemptiónís tuæ fructum in nobis júgiter sentiámus. Qui vivis et regnas ...	Gud, du som i dette underfulle sakrament har etterlatt oss et minne om din lidelse, vi ber deg: Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, slik at vi stadig kjenner frukten av din frelse i oss. Du som lever og styrer ...
Epistel - Lesning
I Cor. 11::23-29 Fratres, ego enim accépi a Dómino quod et trádidi vobis, quóniam Dóminus Jesus, in qua nocte tradebátur, accépit panem, et grátias agens fregit et dixit: Accipíte et manducáte: hoc est corpus meum, quod pro vobis tradétur: hoc fácite in meam commemoratiónem. Simíliter et cálicem, postquam cænávit, dicens: Hic calix novum testaméntum est in meo sánguine: hoc fácite quotiescúmque bibétis, in meam commemoratiónem. Quotiescúmque enim manducábitis panem hunc, et cálicem bibétis: mortem Dóminum annuntiábitis donec véniat. ltaque quicúmque manducáverit panem hunc, vel bíberit cálicem Dómini indígne, reus erit cáórporis et sánguinis Dómini. Probet autem seípsurn homo: et sic de pane illo edat, et de cálice bibat. Qui enirn mandúcat et bibit indígne.: judícium sibi mandúcat, et bibit non dijúdicans corpus Dómini.	1. Kor. 11, 23-29 Brødre, jeg har fått av Herren det som jeg har overgitt dere: at Herren Jesus i den natt da han ble forrådt, tok brødet og takket, brøt det og sa: "Ta og et. Dette er mitt legeme som skal gis for dere. Gjør dette til minne om meg." Likeså tok han også kalken etter at han hadde holdt måltid, og sa: "Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker den til minne om meg." For så ofte som dere eter dette brød og drikker kalken, forkynner dere Herrens død helt til han kommer. Den som derfor eter dette brød eller drikker Herrens kalk uverdig, skal derfor være skyldig i Herrens legeme og blod. Men mennesket skal prøve seg selv, og slik skal han ete av dette brød og drikke av kalken. For den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dommen over seg selv, idet han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
Graduale
(Ps. 144:15-16) Oculi ómnium in te sperant, Dómine: et tu das illis escam in témpore oppórtuno. Aperis tu manum tuam, et imples omne ánimal benedictióne.	(Salme 144, 15-16) Alles øyne håper på deg, Herre, og du gir dem mat i rett tid. Du åpner din hånd og fyller alt som lever med velsignelse.
Alleluia - Allelujavers
Allelúja, allelúja. (Jn. 6:56-57) Caro mea vere est cibus, et sanguis meus vere est potus: qui mandácat meam carnem, et bibit meum sánguinem, in me manet, et ego in eo. Allelúja.	Alleluja, alleluja. (Joh. 6, 56-57) Mitt kjød er virkelig spise, og mitt blod er virkelig drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.
Sequens - Sekvens
Lauda Sion Salvatórem, Lauda ducem et pastórem In hymnis et cánticis. Quantum potes, tantum aude: Quia major omni laude, Nec laudáre súfficis. Laudis thema speciális, Panis vivus et vitális, Hódie propónitur. Quem in sacræ mensa cænæ, Turbæ fratrum duodénæ, datum non ambígitur. Sit laus plena, sit sonóra: Sit jucúnda,sit decóra. Mentis jubilátio. Dies enim solémnis ágitur, In qua mensæ prima recólitur. Hujus institútio. In hac mensa novi Regis, Novum Pascha novæ legis. Phase vetus términat. Vetustátem nóvitas, Umbram fugat véritas, Noctem lux elíminat. Quod in cæna Christus gessit, Faciéndum hoc expréssit. In sui memóriam. Docti sacris institútis, Panem, vinum, in salútis. Consecrámus hóstiam. Dogma datur Christiánis, Quod in carnem transit panis, Et vinum in sánguinem. Quod non capis, quod non vides, Animósa firmat fides, Præter rerum ordinem. Sub divérsis speciébus, Signis tantum, et non rebus, Latent res exímiæ. Caro cibus, sanguis potus: Manet tamen Christus totus. Sub utráque spécie. A suménte non concísus, Non confráctus, non divísus, Integer accípitur. Sumit unus, sumunt mille: Quantum isti, tantum ille: Nec sumptus consúmitur. Sumunt boni, sumunt mali, Sorte tamen inæquáli. Vitæ vel intéritus. Mors est malis, vita bonis: Vide paris sumptiónis. Quam sit dispar éxitus. Fracto demum Sacraménto, Ne vacílles, sed meménto. Tantum esse sub fragménto. Quantum toto tégitur. Nulla rei fit scissúra: Signi tantum fir fractúra: Qua nec status nec statúra. Signáti minúitur. Ecce panis Angelórum, factus cibus viatórum, Vere panis fíliórum. Non mittendus cánibus. In figúris præsignátur, Cum Isaac immolátur: Agnus paschæ deputátur. Datur manna pátribus. Bone pastor, panis vere, Jesu, nostri miserére: Tu nos pasce, nos tuére, Tu nos bona fac vidére. In terra vivéntium. Tu, qui cuncta scis et vales, Qui nos pascis hic mortáles, Tuos ibi commensáles, Cohærédes et sodles, Fac sanctórum cívium. Amen. Allelúja.	Sion, pris din saliggjører, pris din hyrde og din fører, syng hans lov med sang og spill. Hva du evner, skal du vise, ingen kan til gagns ham prise, ingen ord kan strekke til. Brød som lever, og som tenner liv i den som brødet kjenner, gjenstand for vår hyldest er. Siste kveld til sine venner ga han det med egne hender. Ingen tvil kan rommes her. Lov skal klinge, lov skal lyde. lov skal glede, lov skal pryde hjertets jubelsang og ord, For i dag vi feirer minnet, det som aldri bort kan svinne, om det første nattverdbord. Påsken fra den gamle pakt viker for den nye makt, alt blir nytt ved Kongens bord. Nye lov må gamle dømme, skyggen må for sannhet rømme, natt for lys på Herrens ord. Det som Kristus den gang gjorde, bød han oss fra nattverdbordet gjøre for å minnes ham. Og han ga en hellig lære: brød og vin skal offer være, som til frelse bæres fram. Kristentroen vitner dette: brødet blir hans kjød med rette, vin forvandles til hans blod. Ta det, se det, kan du ikke, det er skjult for våre blikke, mot natur, erkjent i tro. Brød og vin er tegn, og ingen ser det som er skjult i tingen: største skatt på denne jord. Kjød er føde, blodet drikke, Kristus hel, han deles ikke, hel i begge ting han bor. Deles ikke når han nytes, minker ikke om han brytes, like hel til hver seg gir. Nyter én ham, nyter mange, brødet tæres mange gange; ufortært han alltid blir. Gode får det, onde får det, men så ulikt begge går det: én får liv, en annen død. Godt er livet, ond er døden, begge fikk den samme føden, ulikt virker samme brød. Brytes brødet, må du minnes. i hver del det hele finnes. Visshet her kan bare vinnes når du fullt og fast det tror. Ytre hylle kan få lyte, tingen selv kan du ei bryte. Herren som du får å nyte: alltid ens og like stor. Se det engelbrød som lønner vandringsmannens fromme bønner, sanne brød for Herrens sønner, ikke slengt til hunder små. Tegn for dette har vår viden: Isak engang, Lammet siden, og fra ørkenvandringstiden manna som på marken lå. Gode hyrde, sanne føde, Jesu, tilgi oss vår brøde, vern oss, du, i all vår møde, hjelp oss gjennom verdens øde fram til alle goders land. Du som allting vet og veier, her i dødens dal oss leier, gi at vi må vinne seier og med dem som arven eier, benkes hist med glede kan. Amen. Alleluja.
Evangelium
Jn. 6:56-59 In illo témpore: Dixit Jesus turbis Judæórum: "Caro mea vere est cibus: et sanguis meus vere est potus. Qui mandúcat meam carnem et bibit meum sánguinem, in me manet, et ego in illo. Sicut misit me vivens Pater, et ego vivo propter Patrem: et qui mandúcat me, et ipse vivet propter me. Hic est panis qui de cælo descéndit. Non sicut manducavérunt patres vestri manna, et mórtui sunt. Qui mandúcat hunc panem, vivet in ætérnum.	Joh. 6, 56-59 På den tid sa Jesus til jødeskarene: ."Mitt kjød er virkelig spise, og mitt blod er virkelig drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik som den levende Fader har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal og den som eter meg, leve ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen. Ikke slik som deres fedre spiste manna og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig."
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Lev. 21:6) Sacerdótes Dómini incensum et panes ófferunt Deo: et ídeo sancti erunt Deo suo, et non pólluent nomen ejus, allelúja.	(3. Mos. 21, 6) Herrens prester ofrer røkelse og brød til Gud, og derfor skal de veere hellige for sin Gud og ikke vanhellige hans navn, alleluja.
Secreta - Stille bønn
Ecclésiæ Tuæ, quæsumus Dómine, unitátis et pacis propítius dona concéde: quæ sub oblátis munéribus mystice designántur. Per Dóminum nostrum ...	Herre, vi ber deg: Gi nådig din Kirke enhetens og fredens gaver, som det offer vi bærer fram, på hemmelighetsfull måte er tegn for. Ved vår Herre ...
Præfatio - Vanlig prefasjon
Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus: per Christum Dominum nostrum. Per quem majestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes, tremunt Potestates. Cæli cælorumque Virtutes ac beata Seraphim socia exsultatione concelebrant. Cum quibus et nostras voces ut admitti jubeas, deprecamur supplici confessione dicentes:	I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved ham lover englene din majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver for den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer forherliger den sammen i jubel. Med dem ber vi deg byde også våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse istemmer:
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
(I Cor. 11:26,27) Quotiescúmque enim manducábitis panem hunc, et cálicem bibétis: mortem Dómini annuntiábitis donec véniat: ítaque quicúmque manducáverit panem hunc, vel bíberit cálicem Dómini indigne: reus erit córporis et sánguinis Dómini, Allelúja.	(1. Kor. 11, 26-27) Så ofte som dere eter dette brød og drikker kalken, forkynner dere Herrens død helt til han kommer. Derfor skal den som eter dette brød eller drikker Herrens kalk uverdig, være skyldig i Herrens legeme og blod, alleluja.
Postcommunione - Bønn etter kommunion
Fac nos, quæsumus Dómine, divinitátis tuæ sempitérna fruitióne repléri: quam pretiósi córporis et sánguinis tui temporális perceptio præfigúrat. Qui vívis et regnas ...	Vi ber deg, Herre: La oss mettes ved evig å få nyte din guddom - det som mottagelsen av ditt dyrebare legeme og blod, viser fram til. Du som lever og styrer ...