Pinseoktaven og andre oktaver

En oktav er en periode på åtte dager som følger etter en viktig festdag i kirkeåret. Hver dag i oktaven er preget av liturgiene som ble brukt på festdagen, men har egne lesninger som alle kaster lys over høytidens tema. Navnet kommer fra latin octava dies, «den åttende dag», og viser til den siste dagen i perioden. I utgangspunktet var det bare den åttende dagen som ble spesielt markert. Det er kun i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke at oktaver formelt feires, men man kan finne spor av det også i andre kirkesamfunns kalendre.

I pinseoktaven feires Den Hellige Ånd, som utgår fra Faderen, Ånden som Herren lovet han skulle sende. Hos kirkefedrene rettes også lyset mot kristenlivet. Vi har mottatt Den Hellige Ånd - lev da etter Ånden, ikke etter kjødet!

Det kirkelige navnet på nyttårsdagen (1. januar) var octava nativitatis Domini (åttendedagen for Herrens fødsel). Praksisen ble antagelig inspirert av den gammeltestamentlige skikken med å feire tabernakelfesten og dedikasjonsfesten for tempelet i åtte dager.

I kirken ble oktaver innført på Konstantin den Stores tid, da man utvidet feiringene av dedikasjonene av basilikaene i Jerusalem og Tyrus til åttedagersperioder. Noe senere innførte man oktaver i forbindelse med påske, pinse og i østkirken for epifani.

I det 7. århundre ble det også innført oktaver for noen viktige helgenfester, som Peter og Paulus og Laurentius.

I det 12. århundre begynte man i vestkirken å ha spesielle feiringer også på dagene mellom hovedfesten og oktavdagene. Disse ble dermed også regnet som helligdager. I løpet av middelalderen ble antallet oktaver økt kraftig. I Norge ble Olsok også delvis feiret med en oktav, men denne fikk konkurranse fra en tredje Olavsfest, nemlig translasjonsdagen (= minnedagen) som ble feiret sjette dag etter Olsok, altså 3. august.

Ved reformene av breviaret under Pius V og Pius X ble antallet igjen redusert.
23. mars 1955 utstedte Kongregasjonen for ritene et dekret, hvorved Den katolske kirke avskaffet alle oktaver unntatt de for jul, påske og pinse.

Pinseoktaven ble så avskaffet ved kalenderreformen i 1969, slik at det i dag kun gjenstår to, jul og påske. Pinsens oktav ble til 1969 feiret hver dag til og med lørdag akkurat som selveste pinsedagen – som vi fortsatt gjør i påskeoktaven.

Det sies at da pave Paul VI i 1970 skulle feire sin morgenmesse 2. pinsedag, spurte han sin tjener hvorfor han hadde lagt frem grønne messeklær til ham og ikke de røde som hører pinsen til. "Pinseoktaven er blitt avskaffet." svarte tjeneren. "Hva?? Hvem gjorde det?!" spurte paven forferdet. "Det gjorde De, hellige Far." svarte tjeneren.

Frem til 1955, dvs. etter Pave Pius X, hadde oktavene følgende hierarkiske rekkefølge:

Viktige oktaver av første klasse
Påskeoktaven
Pinseoktaven (nesten øverst, altså!)
Viktige oktaver av andre klasse
Epifani-oktaven
Corpus Christi-oktaven
Viktige oktaver av tredje klasse
Juleoktaven
Himmelfartsoktaven
Jesu Hjerte-oktaven

Allminnelige oktaver
Oktav for Marias ubesmittede unnfangelse
Oktav for St. Josef
Oktav for Johannes døperen
Oktav for Peter og Paulus
Allehelgensoktaven
Oktav for Marias opptakelse til himmelen

Enkle oktaver
Oktav for St. Stefanus
Oktav for Johannes apostelen
Oktav for de uskyldige barn i Betlehem