Johannes døperens fødsel
| Johannes døperen er den eneste helgen foruten Guds mor som Kirken feirer fødselsdag for i dette ords egentlige mening. Da Maria kom til Elisabeth, ble Johannes alt i mors liv fylt av den Hellige Ånd og Guds nåde og er altså født uten arvesynd. Navnet Johannes betyr: Gud er nådig. | |
| (Is 49:1,2) De ventre matris meæ vocavit me Dominus nomine meo: et posuit os meum ut gladium acutum sub tegumento manus suæ protexit me, et posuit me quasi sagittam electam. (Ps. 91:2) Bonum est confiteri Domino: et psallere nomini tuo, Altissim. Gloria Patri. De ventre matris ... | (Is. 49, 1 og 2) Alt i min mors liv kalte Herren meg ved navn og han gjorde min munn til et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg og gjort meg til en utvalgt pil. Salme 91, 2: Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste. Ære være ... |
Oratio - Kollektbønn | |
| Deus, qui præsentem diem honorabilem nobis in beati Joannis nativitate fecisti: da populis tuis spiritual lium gratiam gaudiorum; et omnium fidelium metes dirige in viam slautis æternæ. Per Dominum nostrum ... | Gud, du som har gjort denne dag verdig til heder ved den salige Johannes' fødsel, gi ditt folk nåden ved de åndelige gleder og før alle troendes hjerter inn på den evige frelses vei. Ved vår Herre ... |
Epistel - Lesning | |
| Is. 49:1-3,5,6,7 Audite, insulæ, et attendite, populi de longe: Dominus ab utero vocavit me, de ventre maatris meæ recordatus est nominis mei. Et posuit os meum quasi gladium acuteum in umbra manus suæ protexit me, et posuit me sicut sagittam electam: in pharetra sua abscondit me. Et dixit mihi: Servus meus es tu, Israel quia in te gloriabor. Et nunc dicit Dominus, formans me ex utero servum sibi: Ecce dedi te in lucem gentium, ut sis salus mea usque ad extremum terræ. Reges videbunt, et consurgent principes, et consurgent principes, et adorabunt propter Dominum, et sanctum Israel, qui elegit te. | Is. 49, 1-7 Hør på meg, øyer, og folk langt borte, lån øre! Herren har kalt meg fra mors liv og nevnt meg ved navn alt i min mors skjød. Min munn har han gjort til et skarpt sverd og gjemt meg i skyggen av sin hånd. Han har gjort meg til en utvalgt pil og gjemt meg i koggeret. Han sa til meg: "Min tjener er du, Israel, og skal gi meg ære." Og videre sier Herren som har gjort meg til sin tjener fra mors liv: "Se, jeg gjør deg til lys for hedningene, så du kan være min frelse til jordens ytterste grenser. Konger skal se det og reise seg, og høvdinger med, og tilbe for Herrens, det hellige Israels skyld, som valgte deg ut." |
Graduale | |
| (Jer. 1:5,9) Priusquam te formatrem in utero, novi te: et antequam exires de ventre, sanctificave te. Misit Dominus manum suam, et tetigit os meum, et dixit mihi. | (Jer. 1, 5 og 9) Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du gikk fram av din mors skjød, helliget jeg deg. Herren rettet ut sin hånd og rørte ved min munn og talte til meg. |
Alleluia - Allelujavers | |
| Alleluia, alleluia. (Lk. 1:76) Tu, puer propheta Altissimi vocaberis: præibis ante Dominum parare vias ejus. Alleluia. | Alleluja, alleluja. (Luk. 1, 76) Du, o barn, skal kalles profet for den Høyeste. Du skal gå fram for Herren og rydde hans veier. Alleluja. |
Evangelium | |
| Lk. 1:5-17 Elisabeth impletum est tempus pariendi, et peperit filium. Et audierunt vicini et cognati ejus, quia magnificavit Dominus misericodiam suam cum illa, et congratulabantur ei. Et factum est in die octavo venerunt circumcidere puerum, et vocabant eum nomine patris sui Zachariam. Et respondens mater ejus, dixit: Nequaquam, sed vocabitur Joannes. Et dixerunt ad illam: Quia nemo est in cognatione tua, qui vocetur hoc nomine, Innuebant autem patri ejus, quem vellet vocari eum. Et postulans pugillarem, scripsit, dicens: Joannes est nomen ejus. Et mirati sunt universi. Apertum est autem illico os ejus, et lingua ejus, et loquebatur benedicens Deum, Et factus est timor super comnes vicinos eorum: et super omnia montana Jedææ divulgabantur omnia verba hæc et posuerunt omnes, qui audierant in corde suo, dicentes: Quis, putas, puer iste erit? Etenim manus Domini erat cum illo, Et Zacharias pater ejus repletus est Spiritu Sancto, et prophetavit dicens: Benedictus Dominus Deus Israel, quia vistiavit et fecit redemptionem plebis saue. | Luk. 1, 57-68 Tiden kom da Elisabeth skulle føde, og hun fødte en sønn. Og hennes granner og frender hørte at Herren hadde vist så stor miskunn mot henne, og de gledet seg med henne. Da hendte det den åttende dag at de kom og skulle omskjære barnet, og de kalte ham Sakarias, etter faren. Og hans mor svarte og sa: "Nei, men han skal hete Johannes." Og de svarte henne: "Det er ingen i din ætt som heter det." Og de gjorde tegn til faren hva han ville barnet skulle hete. Og han ba om en tavle og skrev: "Johannes er hans navn." Og alle undret seg, og straks etter ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han talte og priste Gud. Da falt det frykt over alle som bodde der omkring, og ryktene om alt dette spredde seg over alle fjellbygdene i Judea. Og alle som hørte om det, tenkte over det i sitt hjerte og sa: "Hva skal det vel bli av dette barnet?" For Herren holdt sin bånd over det, og hans far Sakarias ble fylt med den Hellige Ånd, og han profeterte og sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, han har gjestet sitt folk og løst det ut." |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers | |
| (Ps. 91:13) Justus ut palma florebit sicut cedrus, quæ in Libano est, multiplicabitur. | (Salme 91, 13) Den rettferdige skal blomtre som palmetreet; som seder på Libanon skal han vokse. |
Secreta - Stille bønn | |
| Tua, Domine, muneribus altaria cumulamus: illius nativitatem honore debito celebrantes, qui Salvatorem mundi et cecinit adfuturum, et adesse monstravit Dominum nostrum Jesusm Christum Filium tuum: Qui tecum vivit et regnat ... | På ditt alter, Herre, legger vi ned våre gaver, idet vi med den heder som høver seg feirer fødselsfesten for ham som både forkynte Frelserens komme og, da han kom, viste til hans nærvær: vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og styrer ... |
Præfatio - Vanlig prefasjon | |
| Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus: per Christum Dominum nostrum. Per quem majestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes, tremunt Potestates. Cæli cælorumque Virtutes ac beata Seraphim socia exsultatione concelebrant. Cum quibus et nostras voces ut admitti jubeas, deprecamur supplici confessione dicentes: | I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved ham lover englene din majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver for den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer forherliger den sammen i jubel. Med dem ber vi deg byde også våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse istemmer: |
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers | |
| (Ps. 20:6) Tu, puer, propheta Altissimi vocaberis præibis enum ante faciem Domini parare vias ejus. | (Luk. 1, 76) Du, o barn, skal kalles profet for den Høyeste; for du skal gå fram for Herrens åsyn og rydde hans veier. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion | |
| Sumat Ecclesia tua, Deus, beati Joannis Baptistæ generatione lætitiam: per quem suæ regenerationis cognovit auctorem, Dominum nostrum Jesum Christum Filium tuum: Qui tecum vivit et regnat ... | Gud, la din Kirke glede seg over den salige Johannes døperens fødsel; ved ham lærte den å kjenne opphavet til sin gjenfødsel, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og styrer ... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar