lørdag 20. juli 2019

Novene til hellige Olav

Antifon fra ”MIDDELALDERSK OLAVSLITURGI”

 AVSLUTNINGSBØNN: 

Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg, fordi du gav kong Olav nåde og kraft til å reise korsets merke i vårt folk og grunne din hellige kristne kirke her i vårt fedreland. Vi ber deg, oppvekk og styr våre hjerter ved din hellige ånd, så vi i liv og død holder fast ved ditt hellige ord og i fred og enighet bygger vårt land, deg til ære og vårt folk til lykke og velsignelse, ved din sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. 

1. dag

”Da Olav hadde forstått at den evangeliske sannhet var fullkommen, skyndte han seg ivrig og glad til dåpens nåde.”

”Da Olav altså var renset i frelsens bad, ble han plutselig forvandlet til en annen mann.”

 

2. dag

”Kong Olav voktet seg vel for å gjøre noe den guddommelige lov forbyr, men favnet med brennende lidenskap hva som helst den påbyr.”

”O, hvilken troens ild som flammet opp i den ubeseirede martyrs bryst, han som var bosatt midt blant ville folk. Men han hold allikevel ikke opp med å forkynne frelsens ord til alle. Han hadde mange motstandere som forsøkte å ødelegge Herrens rette veier.”


3. dag

”Men kongen Olav var, til tross for sin hedenske natur, vennlig og hjelpsom, og meget snar til å vise hederlighet og alt annet som følger av et edelt sinnelag.”


”Herren er stor og meget verdig vår hyllest, han som ved kong Olavs verk grunnet sitt rike på de nordlige bredder.”


4. dag

”En gang befant kong Olav seg i den kongelige bolig dårlig til sinns. Til tross for at han var opptatt med kongerikets affærer, studerte han med sjelens hengivenhet bøker om de himmelske ting. Enhver forhåpning syntes ussel for ham, og det jordiske kongerikes ære og nytelse ringeaktet han.”


5. dag

”Og folk strømmet om kapp til dåpen i mange deler av Norge. Overfor mengden av troende åpnet Olav sin munn mot enhver urettferdighet. Forvirret ble de som satte sin lit til utskårne figurer, og for hver dag økte tallet på troende.”


 6. dag

”Han nøyde seg ikke bare med egen frelse, man var et forbilde ved utrettelig arbeid for å omvende folk til troen.”

”Ved forkynnelsens nåde som strømmet fra hans lepper, kalte han mange vekk fra hedensk gudsdyrkelse og til å dyrke den sanne Gud.”


7. dag

”Like hengiven var Olav da han utførte evangelistens tjeneste ikledd troens brynje og frelsens hjelm. Han vandret omkring og besøkte byer, gårder og hus, og læren om frelsen sådde han over alt. Gode Jesus, hvilke store anstrengelser han uthold før enn han kunne omvende det ikke troende folk.”


8. dag

”Troen blomstret og rikelig spiret nye beplantning fram på grunn av Guds ord. Gjennom å bygge kirker ga hengivne og ivrige folk gaver. Kongen jublet enda mer enn man kan tro når han så snart kunne smake de søteste frukter av sitt arbeide.”


9. dag

”Kommet er gledens dag og lovsangens grunn. La kirkens røst gi gjenlyd, beveg himmelen med hymner. Den utmerkede martyr bærer palmer og er lykkelig ført fra striden til palasset. Ved seierens krone flytter han til de sanne gleder, og har mottatt herlighetens stola, Olav, konges pryd.”