De tre julemessene

Denne skikken er flere hundre år gammel og legger vekt på de ulike sidene ved julefortellingen. Midnattsmessen er den mest besøkte, men den er bare begynnelsen. For Kirken byr også på en messe ved daggry og en på dagtid. Hver av dem har sine egne lesninger og bønner. Hvorfor? Er ikke en messe nok?  Apropos, messe på ettermiddagen julaften er en relativt ny skikk.

Engelens messe / Middnattsmesse
Tradisjonen sier at Jesu ble født ved midnatt, så derfor har den første messen i årundrer blitt feiret ved midnatt. Den blir av og til kalt "Engelens messe" til minne om englenes budskap til hyrdene, budskapet om Jesu fødsel.
Kollektbønnen for denne messen understreker kontrasten mellom nattens mørke og Kristi lys.

Hyrdenes messe / Fromesse
Ifølge juleevangeliet drar hyrdene i hast avsted for å finne den nyfødte Messias som englene har forkynt dem. Denne messen blir feiret ved daggry og lesningene vektlegger hyrdenes rolle i å forkynne budskapet om Jesu fødsel.
Kollektbønnen fokuserer igjen på lyset som har kommet til verden, mens solen står opp ved daggry.

Kongens messe / Høymesse
På første juledag feires denne messen i glede over Jesu komme og inviterer alle til å tilbe Kongenes Konge, og ser frem mot de hellige tre konger som kommer ved Epifani.
Kollektbønnen viser til inkarnasjonens mysterium.

24. og siste søndag etter pinse

24. og siste søndag etter pinse

(Introitus, Graduale, Offertorium og Kommunionsvers som 23. søndag etter pinse.)

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Jer. 29:11,12,14) Dicit Dóminus: Ego, cógito cogitatiónes pacis, et non afflictiónis: invocábitis me, et ego exáudiam vos: et redúcam captivitátem vestram de cunctis locis. (Ps. 84:2) Benedixísti, Dómine,terram tuam: avertísti captivitátem Jacob. Gloria Patri. Dicit Dóminus ...	(Jer. 29, 11, 12 og 14) Herren sier: Jeg tenker tanker til fred og ikke til ulykke; dere skal rope til meg, og jeg skal bønnhøre dere, og jeg skal føre fangene deres tilbake fra alle steder. (Salme 84,2) Du har signet ditt land, Herre, du har vendt fangenskapet fra Jakob. Ære være ...

Den katolske velsignelsesbønn for øl

V. Adjutorium nostrum in nomine Domini.
R. Qui fecit caelum et terram.
V. Dominus vobiscum.
R. Et cum spiritu tuo.

Oremus.
Bene+dic, Domine, creaturam istam cerevisae,
quam ex adipe frumenti producere dignatus es:
ut sit remedium salutare humano generi:
et praesta per invocationem nominis tui sancti,
ut, quicumque ex ea biberint, sanitatem corporis,
et animae tutelam percipiant.
Per Christum Dominum nostrum.
Amen

Dagens tekst - 22. søndag etter pinse

22. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 129:3,4,1) Si iniquitátes observáveris, Dómine, Dómìne, quis sustinébit? quía apud te propitátio est, Deus Israël. (Ps.) De profúndis clamávi ad te, Dómíne: Dómine, exáudì vocem meam. Gloria Patri. Si iniquitátes ...	(Salme 129, 3-4) Dersom du vil se på misgjerninger: Herre, hvem kan da stå seg? For hos deg er tilgivelsen, Israels Gud. (Salme 129,1-2) Fra det dype roper jeg til deg, Herre; Herre, hør min røst.

Dagens tekst - Allesjelersdag

Allesjelersdag

(Første messe)

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Requiem æternam dona eis, Domine: et lux perpetua luceat eis. (Ps. 64, 2-3) Te decet hymnus, Deus, in Sion et tibi reddetur votum in Jerusalem: exaudi orationem mean, ad te omnis caro veniet. Requiem æternam ...	(4. Esdr. 2, 34 og 35) Herre, gi dem den evige hvile, og la det evige lys lyse for dem. (Salme 64, 2-3) Deg, o Gud, tilkommer lovsang på Sion, og til deg skal svares løfter i Jerusalem. Hør min bønn: til deg skal alt kjød vende seg. Herre, gi dem ...

Dagens tekst - Allehelgensfest

Allehelgensfest

Det er umulig å minnes hver helgen med er særlig fest. Derfor har Kirken innført en årlig festdag til minne om alle helgener. Alt i 4. årh. feiret de i Østerland en særskilt fest for alle hellige (martyrer) søndag etter Pinse. Da pave Bonifatius IV omkr. 610 vigslet det gamle Pantheon i Roma til en kirke til ære for Guds hellige mor og alle de hellige martyrer, ble det vanlig også i Vesterlandene å feire festen for alle hellige. Gregor IV flyttet festen til 1. nov. og innførte den i Frankerriket år 835 etter ønske fra frankerkongen Ludvig den fromme. Hellig festglede har ført oss sammen til felles gudstjeneste (Introitus). I Lesningen kaster vi et blikk inn i de utvalgtes rike, og i Graduale maner de oss til å vie vårt liv i gudsfrykt til Herren. Riktignok var deres eget liv besådd med alle slags lidelser og prøvelser (Offertorium), men nettopp gjennom dem har de gjort seg fortjent til Frelserens saligprisninger (Evang.). I kraften fra Det hl. offer og Kommunionen kan også vi her på jorden bli "salige" (Komm. vers).

Dagens tekst - 21. søndag etter pinse

21. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Est. 13,9-11) In voluntáte tua, Dómine, univérsa sunt pósita, et non est qui possit resístere voluntáti tuæ: tu enim fecísti ómnia, cælium et terram, et univérsa quæ cæli ámbitu continéntur: Dóminus universórum tu es. (Ps. 118,1) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege Dómini. Gloria Patri. In voluntáte tua ...	(Est. 13, 9-11) Herre, i din vilje ligger alle ting, og det er ingen som kan stå imot din vilje; for du har skapt alt, himmel og jord og alt som rommes innenfor himmelkretsen; du er Herren over alle ting. (Salme 118, 1) Salige de som ferdes ulastelig på veien, de som vandrer i Herrens lov.

Dagens tekst - Kristi kongefest

Vår Herres Jesu Kristi kongefest

Pave Pius XI ville slutte jubelåret 1925 med en ny fest til ære for Kristi kongedømme. Festen skal alltid minne menneskene om Guds Sønns, vår Frelsers kongemakt, og føre til at Kristus mer og mer skal råde i menneskene: i deres ånd ved troen, i deres vilje ved lydighet mot Guds og Kirkens bud, i hjertene ved kjærligheten, og i 1egemet som skal være Guds hellige tempel. På denne fest skal hele menneskehetens innvielse til Jesu hellige hjerte fornyes.

Dagens tekst - 20. søndag etter pinse

20. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Dan. 3:31,29,35) Omnia, quæ fecisti nobis, Dómine, in vero judício fecístì, quia peccávimus tibi, et mandátis tuis non obedívimus: sed da glóriam nómini tuo, et fac nobíscum secúndum multitúdinem misericórdiæ tuæ. (Ps. 118:1) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege Dómini. Gloria Patri. Omnia, quæ fecisti ...	(Dan. 3, 31, 29 og 35) Alt hva du har gjort mot oss, Herre, har du gjort i sann rettferd; for vi har syndet mot deg og ikke fulgt dine bud; men gi ditt navn ære og gjør med oss etter din miskunns mål. (Salme 118, 1) Salige de som ferdes ulastelig på veien, som vandrer i Herrens lov. Ære være ...

Dagens tekst - 19. søndag etter pinse

19. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 77:1) Salus pópuli ego sum, dicit Dóminus: de quacúmque tribulatióne clamáverint ad me, exáudiam eos: et ero illórum Dóminus in perpétuum. (Ps.) Atténdite, pópuli meus, legem meam: inclináte aurem. Gloria Patri. Salus pópuli ...	Folkets frelse er jeg, sier Herren; i hvilken nød de så roper til meg, så vil jeg bønnhøre dem, og jeg vil være deres Herre til evig tid. (Salme77,1) Mitt folk, akt på min lov; bøy deres øre til ordene fra min munn. Ære være ...

Dagens tekst - 18. søndag etter pinse

18. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Eccli. 36:18) Da pacem, Dómine, sustinéntibus te, ut prophétæ tui fideles inveniéntur exáudi preces servi tui et plebis tuæ Israël. (Ps. 121:1) Lætátus sum in his, quæ dicta sunt mihi: in domum Dómini ibimus. Gloria Patri. Da pacem ...	(Sirak 36, 18) Gi fred til dem som venter på deg, Herre, så dine profeter kan finnes tro. Hør din tjeners og ditt folk Israels bønner. (Salme 121, 1) Glede fylte meg da de sa til meg: vi går til Herrens hus. Ære være ...

Dagens tekst - 17. søndag etter pinse

17. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 118,137, 124) Justus es, Dómine, et rectum judícium tuum: fac cum servo secúndum misericórdiam tuam. (Ps.) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege Dómini. Gloria Patri. Justus es, Dómine ...	(Salme 118, 137 og 124) Du er rettferdig, Herre, og rettvis er din dom; gjør med din tjener etter din miskunn. (Salme 118, 1) Salige er de som ferdes ulastelig på veien, som vandrer i Herrens lov. Ære være ...

Dagens tekst - 16. søndag etter pinse

16. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 85:3,5,1 Miserére mihi, Dómine, quóniam ad te clamávi tota die: quia tu, Dómine, suávis ac mitis es, et copiósus in misericórdia ómnibus invocántibus te. (Psalm) Inclina, Dómine, auram tuam mihi, et exaudi me: quoniam inops, et pauper sum ego. Gloria Patri. Miserére mihi ...	Salme 85, 3 og 5) Miskunn deg over meg, Herre, for dagen lang roper jeg til deg; for du, Herre, er mild og god og rik på miskunn for alle dem som påkaller deg. Salme 85,1: Herre, bøy ditt øre til meg og bønnhør meg; for jeg er hjelpeløs og fattig. Ære være ...

Dagens tekst - 15. søndag etter pinse

15. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 85,1, 2-3) Inclina, Dómine, aurem tuam ad me, et exáudi me: salvum fac servum tuum, Deus meus, sperántem in te: miserére mihi, Dómine, quóniam ad te clamávi tota die. (Ps.) Lætífica ánimam servi tui: Dómine, ánimam meam levávi. Gloria Patri. Inclina ...	(Salme 85, 1 og 2-3) Herre, bøy ditt øre til meg og hør min bønn; frels din tjener, som håper på deg, min Gud. Miskunn deg over meg, Herre, for dagen lang roper jeg til deg. (Salme 85, 4) Gled din tjeners sjei; for til deg, Herre, løfter jeg min sjel. Ære være.

Dagens tekst - 14. søndag etter pinse

14. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 83:10-11) Protéctor noster, áspice Deus, et réspice in fáciem Christi tui: quia mélior est dies una in átriis tuis super míllia. (Ps.) Quam dilécta tabernácula tua, Dómine virtútem! concupíiscit et déficit ánima mea in átria Dómini. v. Gloria Patri. Protector noster...	(Salme 83, 10-11) Gud, vårt vern, se til oss, og akt på din Salvedes åsyn, for bedre er én dag i dine forgårder enn tusener andre. (Salme 83,2-3) Hvor elskelige dine boliger er, hærskarenes Herre. Min sjel stunder og tæres av lengsel etter Herrens hus. Ære være.

Hatter

Dagens tekst - 13. søndag etter pinse

13. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 73:20,19,23,1) Réspice, Dómine, in testaméntum tuum, et ánimas páuperum tuórum ne derelínquas in finem: exsúrge, Dómine, et júdica causam tuam: et ne obliviscáris voces quæréntium te. (Ps.) Ut quid, Deus, repulisti in finem, irátus est furor tuus super oves páscuæ tuae? Gloria Patri. Réspice, Dómine ...	(Salme 73, 20, 19 og 23) Herre, se på din pakt og glem ikke helt dine fattiges sjeler. Reis deg, Herre, og før din sak og glem ikke ropet fra dem som søker deg. (Salme 73, 1) Gud, hvorfor har du for alltid støtt oss bort? Hvorfor raser din vrede mot fårene på dine gressganger? Ære være ...

Presteklær

Dagens tekst - 12. søndag etter pinse

12. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 69:2,3,4) Deus, in adjutórìum meum inténde: Dómine, ad adjuvéndum me festina: confundántur, et revereántur inimíci mei, qui quærunt ánimam meam. (Ps.) Avertántur retrórsum, et erubéscant, qui cógitant mihi mala. Gloria Patri ...	(Salme 69, 2-3) Gud, tenk på min hjelp. Herre, skynd deg å hjelpe meg. Mine fiender som står meg etter livet, skal bli til skamme og blyges. (Salme 69, 4) La dem som tenker ondt mot meg, vike tilbake og rødme av skam. Ære være ...

Dagens tekst - 11. søndag etter pinse

11. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 67:6,7,36,2) Deus in loco santo suo: Deus, qui inhabitáre facit unánimes in domo: ipse dabit vírtútem et fortitúdinem plebi suæ. (Ps.) Exsúrgat Deus, et dissipéntur inimíci ejus et fúgíant, qui odérunt eum, a fácie ejus. Gloria Patri. Deus in loco santo ...	(Salme 67, 6-7 og 36) Gud er på sitt hellige sted, Gud som lar dem bo i samme hus som har samme sinnelag; han vil gi sitt folk kraft og styrke. (Salme 67, 2) Gud reise seg, og hans fiender skal spredes, og de som hater ham, skal rømme for hans åsyn. Ære være ...

Marias opptagelse i himmelen

Marias opptagelse i himmelen

Kirken feirer i dag fest for at Guds syndfrie mor med legeme og sjel ble tatt opp til himmelen like etter hennes død. Tanken hviler på en ubrutt tradisjon i Kirken; i Orienten ble festen feiret alt i 5. årh., i den romerske Kirke fra 7. årh. Den 1. november 1950 ble Marias opptagelse til himmelen erklært som dogme av pave Pius XII.

Dagens tekst - 10. søndag etter pinse

10. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 54, 17,18,20,23) Cum clamárem ad Dóminum, exaudívit vocem meam, ab his qui appropinquant mihi: et humiliávit eos, qui est ante sæcula et manet in ætérnum: jacta cogitátum tuum in Dómino, et ipse te enútriet. (Ps.) Exáudi, Deus, oratiónem meam, et ne despéxeris deprecatiónem meam: intende mihi, et exaudi me. Gloria Patri. Cum clamárem...	(Salme 54, 17 og 18, 20 og 23) Da jeg ropte til Herren, hørte han mitt rop (om hjelp) mot dem som kommer meg for nær, og han ydmykte dem, han som er fra evighet og blir i evighet. Kast dine tanker på Herren, og han selv skal nære deg. (Salme 54,2) Hør min bønn, Gud, og akt ikke mitt rop ringe. Vend deg til meg og bønnhør meg. Ære være ...

Et offer til Jesu og Marias hjerter

Å Jesus, Guds enbårne og Marias eneste sønn,

jeg ofrer til deg din mors kjærligste hjerte

som er mer dyrebart og velbehagelig for deg enn alle andre hjerter.

Å, Maria, Jesu mor, jeg ofrer deg Jesu skjønne hjerte, 

din elskede Sønn som er ditt hjertes liv, kjærlighet og glede. 

Velsignet være det hjerte som elsker høyest og vår Herre Jesu Kristi hellige navn

og den mest ærerike Jomfru Maria, hans mor i evigheten og for alltid. 

Amen.

St. John Eudes

Hvorfor er messen så viktig?

Den hellige Messe er den største skatt Kristus har etterlatt sin Kirke. Den er langt mere enn en menneskelig handling, for eksempel et møte eller et skuespill. Den er Kristi virkelige offer midt iblant oss: Han kommer virkelig til stede på alteret i kjøtt og blod, og da bøyer englene seg, og demonene skjelver. [Kardinal Newmann, ”Loss and gain” (1848)]

Ikke bare samler englene seg i usynlig lovprisning over hver messe; demonene, Djevelen selv skjelver for Kristi korsoffer, som frir oss fra det onde. Det onde vil frem for alt forsøke å lure fra oss denne gaven fra Kristus, fordi vi i dette sanne og evige offer har det mest virksomme middel til frelsen og til å befri sjelene i skjærsilden:

Djevelen har altid benyttet seg av heretikere i sine forsøk på å ta Messen fra verden. Han lar dem gå forut for Anti-Krist, som frem for noe annet vil avskaffe Alterets hellige Sakrament, som en straff for menneskenes synder, slik som Daniel forutså: ”Og han fikk makt over det ubrutte offer” (Dan. 8:12).  [St. Alphons de Liguori (1696-1787), Verita della Fede III, 8:9-10.]

At St. Alphons her taler om virkeligheten, ser vi for eksempel hos heretikere som Calvin, Cranmer og Luther, som alle med stor iver søkte å avskaffe den katolske messen.

Luther skriver:
Det er faktisk på Messen, som på en klippe, at hele Pavesystemet er bygget, med dets klostre, dets bispedømmer, dets klosterkirker, dets altere, dets tjenester, dets lære, dvs. med alle dets lemmer. Og disse kan ikke unngå å falle sammen når deres gudsbespottelige og fordømte messe faller. [Luther, Against Henry, King of England, 1522]

Når vi ser den hellige messe bli angrepet og hindret, er det grunn til å være på vakt. Somme tider kan det onde skjule seg i en tilsynelatende, men falsk fremgang for det gode:

Vær årvåkne. Det er farlige tider. Djevelen vil gjerne ha oss til å tro at kampen for den gamle messen nesten er vunnet. Men vi er ikke i tvil. Han hater den gamle messe og enhver som elsker den, og især dem som frembærer det Hellige Offer. Det er nå en tid for årvåkenhet, for han vil forsøke å narre oss. Den tid, hvor fremgang kan spores, er den farligste av alle. [Alice von Hildebrand, Den latinske messe, 1999]

Dagens tekst - 9. søndag etter pinse

9. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 53:6,7,3) Ecce Deus ádjuvat me, et Dóminus suscéptor est ánimæ meæ: avérte mala inimícis meis, et in veritáte tua dispérde illos, protéctor meus, Dómine. (Psalm) Deus in nómine tuo salvum me fac: et in virtúte tua líbera me. Gloria Patri. Ecce Deus ádjuvat me ...	(Salme 53, 6-7) Se, Gud hjelper meg, og Herren er den som holder min sjel oppe; vend det onde mot mine fiender, og spre dem ved din sannhet, Herre, du som verner meg. (Salme 53,3) Gud, frels meg i ditt navn, og fri meg i din kraft. Ære være ...

Hva er månedene viet til?

Månedlige andakter i kirkeåret
Hver måned i året er dedikert til en spesiell andakt i den katolske tro med bakgrunn i en historisk hendelse eller en del av kirkeåret, eller en kominasjon av dette. Disse månedlige katolske andaktene samstemmer ikke nøyaktig med den liturgiske kalenderen, siden de er bundet til kaldendermåneder og ikke kirkeåret. Noen land og områder har utviklet andakter som er stedegne, men de andaktene som er beskrevet her, er vanlige katolske andakter hver måned i kirkeåret.

Januar er viet til Jesu hellige navn. Festen for Jeus hellige navn oppsto på 1500-tallet og ble tidligere feiret andre søndag i åpenbaringstiden. Den ble fjernet fra kalenderen i 1969, "siden Jesu navn allerede blir minnet i tidebønnene for juleoktaven." (motu proprio: Mysterii Paschalis, 1969) Den ble gjeninnført i 2002 som en valgfri minnedag på første ledige dag etter 1. januar. Det offisielle litaniet for Jesu hellige navn ble inkludert i boken "A Prayerbook of Favorite Litanies". Det er avlat knyttet til andakten til Jesu hellige navn; hundre dager for hver dag hvis andakten blir gjort privat, tre hundre dager hvis andakten utføres i en kirke eller et kapell. På grunn av festene i jauar som dreier seg om Jesu fødsel og barndom har januar også blitt en måned dedikert til Jesu hellige barndom.

Februar er viet Den hellige familie. Selv om begynnelsen på fastetiden beveger seg i kalender-året, blir det plass til en del av februar mellom julefeiringen og det økende fokus på Jesu offentlige liv og virke, som skjer i fastetiden. Det er en overgang mellom julefeiringen og fasten. Derfor har februar måned blitt en tid for å minnes den hellige familie, der Jesu tilbrakte tiden mellom sin fødsel og da han begynte sin offentlige gjerning.

Mars er viet til St. Josef. Hans festdag er 19. mars. Denne høytiden er blitt feiret siden slutten av det 15. århundre. I løpet av de følgende århundrene etter det ble hele måneden en tid for andakt til St. Josef, og ble en del av tradisjonen. I et samfunn som legger mindre og mindre vekt på viktigheten av ektesakap og farskap, er Josef, Jomfru Marias ektemann og mannen som fikk i oppdrag å oppdra Jesu, en utrolig viktig modell for en lydig og trofast kristen far.
Det er avlat knyttet til andakten til St. Josef, tre hundre dager for dem som privat eller offentlig ærer St. Josef i denne måneden, fullstendig avlat på hvilken som helst dag i måneden, under de vanlige betingelsene. 

April er viet til Eukaristien og Den hellige ånd. Denne tradisjonen har oppstått fordi første påskedag ofte faller i april, og når den faller i mars, varer påsketiden gjennom hele april måned. I det store og hele er april påskemåneden, og gjennom påskefeiringen minnes vi Jesu offer i nattverden og dåpen i Den hellige ånd, som skulle komme etter Jesu oppstandelse.

Mai er Marias måned. Andakten til Guds mor i mai måned oppsto i Roma i det 18. århundre for å motvirke umoral og utroskap blant studenter på en skole der. Den har nå spredd seg til mesteparten av den latinske kirken. Fordi Morsdag i Nord-Amerika er i mai, bruker katolikker denne tiden til å minnes og å etterlikne Marias rolle som mor. Derfor fokuserer andakten til Maria i mai både på Maria som en rollemodell for kristne mødre og Marias evige kyskhet og renhet og hennes trofasthet mot Guds vilje.

Juni er måneden for Jesu hellige hjerte. En andakt som lenge var praktisert privat ble offentlig godkjent på 1800-tallet. Andakt til Jesu hjerte fremelsker deltakelse i tilbedelse av det hellige sakrament og oppfordrer til å motta kommunion første fredag i hver måned.

Juli er viet til Jesu dyre blod. Festen for Jesu blod er første søndag i måneden. Fader Faber beskriver hvorfor vi ærer Jesu blod: Det er prisen for vår frelse.
Det er avlat knyttet til andakten til Jesu blod: Syv år og 7 x 40 dager hver dag for offentlig andakt, fullstendig avlat i tiden 1.-8. juli eller 1.-8. august, etter å ha deltatt åtte ganger i en offentlig oppgave under vanlige betingelser. Er andakten utført privat, er det tre hundre dagers avlat alle dager, og fullstendig avlat 31. juli eller 1.-8. august. 

August er viet til det hellige sakrament og økt tilbedelse av Eukaristien. August er også viet til Marias rene hjerte, og 15. august feirer kirken Marias opptakelse til himmelen.

September er tradisjonelt viet til Maria syv sorger (smerter), og festen for Vår frue av Smerten faller i september. Sorgene er: Simons profeti, flukten til Egypt, å miste Jesusbarnet i tre dager, å møte Jesus på vei til Golgata, å stå ved Jesu kors, Jesus blir tatt ned av korset, og Jesus blir begravet. Avlat for andakten til Marias smerter er trehundre dager hver dag, og andakten kan utføres offentlig eller privat; fullstendig avlat alle dager i september eller 1.-8. oktober under de vanlige betingelsene. 

Oktober er viet til rosenkransen, fordi årsdagen for seieren i slaget ved Lepanto og festen for Vår Frue av Rosenkransen er i oktober. Slaget ved Lepanto og og opprettelsen av festdagen fant sted i det 17. århundre. På slutten av 1800-tallet dedikerte pave Leo XIII offisielt hele måneden til rosenkransen.

November er viet til sjelene i Skjærsilden. Alle sjelers dag er 2. november, som vi feirer for å minnes alle troende som har dødd.
Avlat knyttet til denne andakten er syv år og og 7x40 dager for hver dag; fulltendig avlat hver dag i måneden under de vanlige betingelsene. 

Desember er viet til advent og Kristi komme. Dette handler om forberedelsene til feiringen av Jesu fødsel for 2000 år siden; men også bønn og forberedelse til Herrens andre, og endelige komme.

Dagens tekst - 8. søndag etter pinse

8. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 43:10-11 Suscépimus, Deus, misericórdiam tuam in médio templi tui secúndum nomen tuum, Deus, ita et laus tua in fines terræ: justitia plena est déxtera tua. (Ps.) Magnus Dóminus, et laudabilis nimis: in civitate Dei nostri, in monte sancto ejus. Gloria Patri ... Suscépimus ...	(Salme 47, 10-11) Din miskunn, Gud, har vi mottatt midt i ditt tempel; som ditt navn, Gud, så når også din lovprisning til jordens grenser; din høyre hånd er full av rettferd. (Salme 47, 2) Stor er Herren og verd vår fulle lovprisning i vår Guds by og på hans hellige berg.

Dagens tekst - Olsok

Hellig Olav

Konge og martyr. - 1. klasse. (I Norge) - Rød.

Olav Haraldsson var Norges konge 1015-30. Han fortsatte det verk som Olav Trygvason hadde tatt fatt på: å kristne Norge. Han innførte kirkeretten, bygde kirker og satte prester til dem. Stormennene reiste seg imot ham og fikk hjelp fra Danmark. Olav måtte da rømme fra landet en tid, men kom tilbake og tok opp striden mot sine fiender på Stiklestad, der han falt 29. juli 1030. Snart kom meldinger om under ved hans legeme. Han ble lyst hellig og har siden vært Norges vernehelgen. Til hans ære bygdes Kristkirken i Nidaros, der hans legeme hvilte i et sølvskrin til reformasjonen.

Bønner til Hellig Olav

Disse to bønnene er fra den ortodokse kirke, som også ærer hellig Olav og feirer Olsok.

Olav i Gardarike

Tropar til Hellig Olav
Herre, din martyr Olav
har i sin lidelse mottatt
den uvisnelige krans
fra Deg Vår Gud
Ved Din kraft la han
ned voldsmennene
og knuste demonenes
maktløse frimodighet
Ved hans forbønner
frels våre sjeler

Kondak til Hellig Olav
Ved dine stråler, du lidelsesbærer Olav,
Har du vist deg som en lys stjerne,
Upåvirket av verden,
I det du forkynte solen Kristus
Du slukket alt selvbedrag,
Og for oss gir du lys
Når du uopphørlig ber for oss alle.

Tropar (gresk: τροπάριον Troparion, flertall: troparia, τροπάρια, kirkeslavisk : tropar, tropar) er navnet på en kort salme er karakteristisk for bysantinsk musikk og ortodoks musikk. 
Salmen består vanligvis av et enkelt vers.

Kondak eller kontakion (кондак russisk, gresk κοντάκιον) 
er en type bysantinsk hymne.

Dagens tekst - 7. søndag etter pinse

7. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 43:2,3) Omnes gentes, pláudite mánibus: jubiláte Deo in voce exsultatiónis. (Ps.) Quóniam Dóminus excélsus terribílis: Rex magnus super omnem terram. Gloria Patri. Omnes gentes, pláudite ...	(Salme 46, 2) Klapp i hendene, alle folk, syng for Gud med gledefull røst. (Salme 46,3) For Herren er opphøyet og mektig, en stor konge over all jorden. Ære være ...

Bønn før skriftemål

Ta imot min bekjennelse,
O, kjærlige og nådefulle Herre Jesus Kristus,
min sjels eneste håp om frelse.
Gi meg å angre oppriktig
så jeg dag og natt kan gjøre bot
og gjøre godt igjen det jeg har syndet.

Verdens frelser,
gode Jesus,
som gav deg selv til korsets død for å frelse syndere,
Se til meg,
den ynkeligste av alle syndere;
ha barmhjertighet med meg,
og gi meg lys til å kjenne mine synder,
og ekte sorg over dem,
og et fast forsett om å aldri begå dem igjen.

Å nådige Jomfru Maria,
Jesu uplettede mor,
jeg bønnfaller deg,
ved din mektige forbønn,
å hjelpe meg til denne nåde fra din guddommelige Sønn.

St. Josef, be for meg.

Dagens tekst - 6. søndag etter pinse

6. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 27:8,9,1) Dóminus fortitúdo plebis suæ, et protéctor salutárium Christi sui est: salvum fac pópulum tuum, et bénedic hæreditáti tuæ, et rege eos usque in sæculum. (Ps.) Ad te, Dómine, clamábo Deus meus, ne síleas a me: ne quando táceas a me, et assimilábor descendéntibus in lacum. Gloria Patri. Dóminus ...	(Salme 27, 8-9) Herren er styrke for sitt folk og vern til frelse for den han har salvet. Frels ditt folk, Herre, og velsign din arv, og styr dem til evig tid. (Salme 27,1) Til deg, Herre, roper jeg. Min Gud, vær ikke taus overfor meg, så jeg ikke, når du tier for meg, skal bli lik dem som farer ned i graven. Ære være ...

Hva skjer i messen?

Dagens tekst - 5. søndag etter pinse

5. søndag etter pinse Antiphona ad Introitum - Inngangsvers (Ps. 26:7-9,1) Exáudi, Dómine, vocem meam qua clamávi ad te: adjútor meus esto, ne derelínquas me neque despícias me, Deus salutáris meus. (Ps.) Dóminus illuminátio mea, et salus mea, quem timébo? Gloria Patri ... Exáudi, Dómine ... (Salme 26, 7 og 9) Herre, hør min røst som jeg roper til deg med. Vær min hjelper og forlat meg ikke og se ikke bort fra meg, Gud, min frelse. (Salme 26, 1) Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg være redd for? Ære være ...

07.07.2007 - Ti-året for Motu Propio

Den 7. juli 2007 utga Pave Benedikt XVI et personlig dekret (motu proprio) om liturgien, som kanskje skulle bli den mest avgjørende beslutning i hans pontifikat.
I korthet sier motu propriet at:
 • Kirkens liturgi har to former, den ordinære (innført i 1969 og årene etter) og den ekstraordinære (med de tekster til liturgien, som er blitt til gjennom hele Kirkens historie)
• Alle prester kan feire begge former uten å be noen om tillatelse til det
• De troende som anmoder om det, har rett til å delta i liturgien i den ekstraordinære form, og det er sogneprestenes og biskoppenes ansvar å sørge for dette. Over hele verden har dekretet gitt langt flere troende adgang til den ekstraordinære form av messen – mange steder hver dag, eller i hvert fall hver søndag. Og bruken av den ekstraordinære ritus for de øvrige sakramentene – dåp, skriftemål, ferming, prestevielse, ektevielse og den siste olje – er også blitt mye mer vanlig.
I Norge har messen blitt feiret i noen menigheter, men få steder er den tilgjengelig på regelmessig basis. Med takknemlighet kan vi se tilbake på de siste 10 år – la oss forenes i takksigelse og i bønn om flere messer etter den ekstraordinære form!

Summorum Pontificium og pavens følgebrev

Dagens tekst - 4. søndag etter pinse

4. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 26:1,2,3) Dóminus illuminátio mea et salus mea, quem timébo? Dóminus defénsor vitas meæ, a quo trepidábo? Qui tríbulant me inimíci mei, ipsi infirmáti sunt et cecidérunt. (Psalm) Si consístant advérsum me castra, non timébit cor meum. Gloria Patri. Dóminus illuminátio ...	(Salme 26, l og 2) Herren et mitt lys og min frelse; hvem skal jeg være redd for? Mine fiender som søker inn på meg, er blitt svake og er falt. (Salme 26, 3) Om det reiser seg en hær mot meg, skal mitt hjerte ikke engstes. Ære være ...

Dagens tekst - Peter og Paulus

De hellige apostler Peter og Paulus

De to apostler feires på samme dag. De hadde begge preket kristendommen i Roma, og der fant begge sin død ca. år 67 under Neros kristenforfølgelser. Peter ble på eget ønske korsfestet med hodet ned, Paul ble halshugget litt utenfor bymuren. Alt i midten av 4. årh. er 29. juni nevnt i den romerske festkalender som minnedagen for de to apostler. Det er sannsynlig at det var den dag deres legemer midlertidig ble flyttet over i St. Sebastians katakombe under Valerians kristenforfølgelse (258), og denne dagen er da senere blitt holdt fast som den store festdagen for apostelfyrstene.

Dagens tekst - 3. søndag etter pinse

3. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 24:16-18,1,2 Respice in me, et miserére mei, Dómine, quóniam únicus et pauper sum ego vide humilitátem meam, et labórem meum: et dimítte ómnia peccáta mea, Deus meus. (Psalm) Ad Te, Dómine, levávi ánimam meam: Deus meus, in Te confído, non erubéscam. Gloria Patri. Respice in me ...	(Salme 24, 16 og 18) Se ned til meg og miskunn deg over meg, Herre; for jeg er ensom og fattig. Se min usseldom og mitt strev, og forlat meg alle mine synder, min Gud. (Salme 24,1-2) Til deg løfter jeg min sjel, Herre, til deg setter jeg min lit, min Gud, jeg skal ikke rødme av skam. Ære være ...

Dagens tekst - Johannes døperens fødsel

Johannes døperens fødsel

Johannes døperen er den eneste helgen foruten Guds mor som Kirken feirer fødselsdag for i dette ords egentlige mening. Da Maria kom til Elisabeth, ble Johannes alt i mors liv fylt av den Hellige Ånd og Guds nåde og er altså født uten arvesynd. Navnet Johannes betyr: Gud er nådig.

22. juni - festen for Jesu hellige hjerte

12 løfter til dem som ærer Jesu hellige hjerte, 
gitt av Jesus til den hellige Margareta Maria Alacoque: 

1. Jeg vil gi dem de nødvendige nådegavene for deres livsgjerning. 
2. Jeg vil gi fred til deres familier. 
3. Jeg vil trøste dem i alle deres lidelser. 
4. Jeg vil øse ut min rikeste velsignelse over alle deres handlinger. 
5. Jeg vil være deres sikre tilfluktssted i livet såvel som i dødstimen. 
6. Synderne vil finne et hav av barmhjertighet i mitt hjerte. 
7. De lunkne sjelene vil bli ivrige. 
8. De ivrige sjelene vil bevege seg raskt mot fullkommenheten. 
9. Jeg selv vil velsigne husene der et bilde av mitt hellige hjerte æres. 
10. Jeg vil gi prestene gaven til å omvende selv de mest forherdede synderne. 
11. Navnene til dem som jobber for utbredelsen av andakten til mitt hellige hjerte, vil jeg skrive inn i mitt hjerte og aldri utslette derfra. 
12. Til alle som på ni påfølgende 1. fredager i måneden går til kommunion, lover jeg at min allmektige kjærlighet vil gi dem nåden til å dø en botferdig død. De vil ikke dø uten den helliggjørende nåden og heller ikke uten å ha mottatt sakramentene. I deres siste øyeblikk vil mitt guddommelige hjerte være deres sikre tilfluktssted.

Dagens tekst - Jesu hjertefest

Jesu hjertefest

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 17:19,20,2,3 Cogitatiónes cordis Ejus in generatióne et generatiónem: ut éruat a morte ánimas eórum et alat eos in fame (Psalm) Exsultáte, justi, in Dómino, rectos decet collaudátio. v. Gloria Patri. Cogitatiónes cordis ...

Innvielsesbønn til Jesu hjerte

Innvielse til Jesu hellige hjerte: 

Jeg, (navn), gir og innvier meg til Jesu hellige hjerte, vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Meg og mitt liv, mine handlinger, prøvelser, lidelser og ønsker. Jeg vil ikke lenger streve etter annet enn å ære, elske og opphøye det. Mitt ugjenkallelige ønske er å være hans alene, og å gjøre alt av kjærlighet til ham, og av hjertet gi avkall på alt som han misliker.
Jeg velger deg, O hellige hjerte, til det ene mål for min kjærlighet, mitt livs vern, min visshet om frelse, bot for min svakhet og ustadighet, helbredelse for mine alle mine feil i livet, og min tilflukt i dødens time.
O, godhets hjerte, vær min rettferd for Gud Fader, og vend bort hans blikk av rettferdig mishag.
O, kjærlighets hjerte, jeg setter all min lit til Deg, for jeg frykter alt fra min ondskap og svakhet, men håper på alt fra din godhet. Fortær alt i meg som mishager deg og står deg imot. Tegn din rene kjærlighet så dypt i mitt hjerte at jeg aldri glemmer deg eller skilles fra deg! Jeg bønnfaller deg ved all din godhet at mitt navn må bli skrevet i deg, for jeg ønsker at all min lykke og ære, i liv og død må bestå i å være din tjener. Amen.

Dagens tekst - 2. søndag etter pinse

2. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 17:19,20,2,3) Factus est Dóminus protéctor meus, et edúxit me in latitúdinem: salvum me fecit, quóniam vóluit me. (Ps.) Díligam te, Dómine, virtus mea: Dóminus firmaméntum meum, et refúgium meum, et liberátor meus. Gloria Patri. Factus est Dóminus ...	(Salme 17, 19-20) Herren ble mitt vern; og han førte meg ut i vidt rom. Han har frelst meg, for han var glad i meg. (Salme 17, 2-3) Jeg elsker deg, Herre, min styrke. Herren er min faste støtte, min tilflukt og min frigjører. Ære være ...

Ave Verum

Ave verum
Ave verum corpus, natum de Maria Virgine, vere passum, immolatum in cruce pro homine cuius latus perforatum fluxit aqua et sanguine: esto nobis praegustatum in mortis examine. O Iesu dulcis, O Iesu pie, O Iesu, fili Mariae. Miserere mei. Amen.	Vær hilset, sanne Legeme født av jomfru Maria; du som i sannhet led og ble ofret på korset for menneskene; du fra hvis gjennomborede side vann og blod fløt: Vær for oss en forsmak i dødens prøve! Å milde, å barmhjertige Jesus, å Jesus, Marias sønn. Vær meg nådig. Amen.

Lauda Sion Salvatórem

Sequens - Sekvens
Lauda Sion Salvatórem, Lauda ducem et pastórem In hymnis et cánticis. Quantum potes, tantum aude: Quia major omni laude, Nec laudáre súfficis. Laudis thema speciális, Panis vivus et vitális, Hódie propónitur. Quem in sacræ mensa cænæ, Turbæ fratrum duodénæ, datum non ambígitur. Sit laus plena, sit sonóra: Sit jucúnda,sit decóra. Mentis jubilátio. Dies enim solémnis ágitur, In qua mensæ prima recólitur. Hujus institútio. In hac mensa novi Regis, Novum Pascha novæ legis. Phase vetus términat. Vetustátem nóvitas, Umbram fugat véritas, Noctem lux elíminat. Quod in cæna Christus gessit, Faciéndum hoc expréssit. In sui memóriam. Docti sacris institútis, Panem, vinum, in salútis. Consecrámus hóstiam. Dogma datur Christiánis, Quod in carnem transit panis, Et vinum in sánguinem. Quod non capis, quod non vides, Animósa firmat fides, Præter rerum ordinem. Sub divérsis speciébus, Signis tantum, et non rebus, Latent res exímiæ. Caro cibus, sanguis potus: Manet tamen Christus totus. Sub utráque spécie. A suménte non concísus, Non confráctus, non divísus, Integer accípitur. Sumit unus, sumunt mille: Quantum isti, tantum ille: Nec sumptus consúmitur. Sumunt boni, sumunt mali, Sorte tamen inæquáli. Vitæ vel intéritus. Mors est malis, vita bonis: Vide paris sumptiónis. Quam sit dispar éxitus. Fracto demum Sacraménto, Ne vacílles, sed meménto. Tantum esse sub fragménto. Quantum toto tégitur. Nulla rei fit scissúra: Signi tantum fir fractúra: Qua nec status nec statúra. Signáti minúitur. Ecce panis Angelórum, factus cibus viatórum, Vere panis fíliórum. Non mittendus cánibus. In figúris præsignátur, Cum Isaac immolátur: Agnus paschæ deputátur. Datur manna pátribus. Bone pastor, panis vere, Jesu, nostri miserére: Tu nos pasce, nos tuére, Tu nos bona fac vidére. In terra vivéntium. Tu, qui cuncta scis et vales, Qui nos pascis hic mortáles, Tuos ibi commensáles, Cohærédes et sodles, Fac sanctórum cívium. Amen. Allelúja.	Sion, pris din saliggjører, pris din hyrde og din fører, syng hans lov med sang og spill. Hva du evner, skal du vise, ingen kan til gagns ham prise, ingen ord kan strekke til. Brød som lever, og som tenner liv i den som brødet kjenner, gjenstand for vår hyldest er. Siste kveld til sine venner ga han det med egne hender. Ingen tvil kan rommes her. Lov skal klinge, lov skal lyde. lov skal glede, lov skal pryde hjertets jubelsang og ord, For i dag vi feirer minnet, det som aldri bort kan svinne, om det første nattverdbord. Påsken fra den gamle pakt viker for den nye makt, alt blir nytt ved Kongens bord. Nye lov må gamle dømme, skyggen må for sannhet rømme, natt for lys på Herrens ord. Det som Kristus den gang gjorde, bød han oss fra nattverdbordet gjøre for å minnes ham. Og han ga en hellig lære: brød og vin skal offer være, som til frelse bæres fram. Kristentroen vitner dette: brødet blir hans kjød med rette, vin forvandles til hans blod. Ta det, se det, kan du ikke, det er skjult for våre blikke, mot natur, erkjent i tro. Brød og vin er tegn, og ingen ser det som er skjult i tingen: største skatt på denne jord. Kjød er føde, blodet drikke, Kristus hel, han deles ikke, hel i begge ting han bor. Deles ikke når han nytes, minker ikke om han brytes, like hel til hver seg gir. Nyter én ham, nyter mange, brødet tæres mange gange; ufortært han alltid blir. Gode får det, onde får det, men så ulikt begge går det: én får liv, en annen død. Godt er livet, ond er døden, begge fikk den samme føden, ulikt virker samme brød. Brytes brødet, må du minnes. i hver del det hele finnes. Visshet her kan bare vinnes når du fullt og fast det tror. Ytre hylle kan få lyte, tingen selv kan du ei bryte. Herren som du får å nyte: alltid ens og like stor. Se det engelbrød som lønner vandrings-mannens fromme bønner, sanne brød for Herrens sønner, ikke slengt til hunder små. Tegn for dette har vår viden: Isak engang, Lammet siden, og fra ørkenvandringstiden manna som på marken lå. Gode hyrde, sanne føde, Jesu, tilgi oss vår brøde, vern oss, du, i all vår møde, hjelp oss gjennom verdens øde fram til alle goders land. Du som allting vet og veier, her i dødens dal oss leier, gi at vi må vinne seier og med dem som arven eier, benkes hist med glede kan. Amen. Alleluja.
Sekvens til Corpus Christi

Corpus Christi

Denne høytiden blir i den latinske kirke feiret på torsdag etter treenighetssøndag. Hensikten er å høytidelig minnes innstiftelsen av nattverden. Festen ble fastsatt i bullen Transiturus 8. september 1264 av pave Urban IV. Skjærtorsdag, også kalt Natalis Calicis (kalkens fødsel) er jo dagen for innstiftelsen av nattverden. Ifølge Polemius´ kalender skal det ha skjedd 24. mars. Men siden skjærtorsdag er i den stille uke, en sorgens tid da vi skal fokusere på Kristi lidelser, og mange andre ting også skjedde på den dagen, kom dagens opprinnelige mening i bakgrunnen. Dette nevnes som begrunnelsen for å innstifte en ny fest.

Begynnelsen til Corpus Christi-feiringen var en nonne, St. Juliana av Mont Cornillon i Belgia.
Hun ble født i 1193 i Retines nær Liège. Hun var foreldreløs og fikk utdannelse hos augustinernonnene i Mont Cornillon. Her avla hun klosterløfte og ble siden priorinne. På grunn av diverse intriger måtte hun flere ganger reise fra klosteret. Hun døde 5. april i 1258 hos cisterciensernonnene i Fosses og ble begravet i Villiers.

Juliana hadde fra tidlig ungdom en stor hengivenhet til det hellige sakrament og lengtet etter en fest til dets ære. Dette ønsket vokste da hun fikk en visjon av Kirken som en fullmåne som hadde en mørk flekk. Flekken var tegn på at denne høytiden manglet. Hun fortalte det til biskop Robert de Thorete av Liège, til dominikaneren Hugh som senere ble kardinal i Nederland, og til Jaques Pantaléon, erkediakon i Liège som i 1261 ble pave Urban IV.

Dette gjorde inntrykk på biskop Robert, og siden biskopene hadde rett til å innstifte høytider i sine bispedømmer bestemte han på en synode i 1246 at festen skulle feires neste år, og at munken Johannes skulle skrive et officium til festen. Biskop Robert døde i 1246 og fikk ikke oppleve festen, men den ble feiret for første gang av kannikene i St. Martin i Liège.

Eremittnonnen Eva, som Juliana hadde tilbrakt noe tid med og som også var en sterk beundrer av den hellige eukaristi, ba nå innstendig biskopen av Liège, Henri av Guelders om å få paven til å utvide feiringen til å gjelde i hele verden.

Urban IV, som alltid hadde likt festen, utstedte bullen Tranisturus i 1264 der han beskriver Jesu kjærlighet uttrykt i eukaristien og befaler en årlig feiring av Corpus Christi torsdag etter treenighetssøndag. Han forordner også avlat til de troende som feirer messen og officiet. Officiet ble komponert av Thomas Aquinas, og er en av de vakreste i det romerske breviar. Paven døde samme år, kort etter utgivelsen av bullen, noe som forsinket spredningen av festen en del.

Pave Clemens V tok tak i saken og vedtok festen igjen på kirkemøtet i Wien 1311 i en ny bulle. Neste pave, Johannes XXII formante til feiring av festen. Ingen av bullene nevner prosesjon. Prosesjoner, som allerede ble holdt noen steder ble knyttet til avlat av pavene Martin V og Eugenius IV.

Festen spredte seg videre, til Køln i 1306, til Worms i 1315, til Strasbourg i 1316 og til England mellom 1320 og 1325. I Østkirken er festen kjent i kalenderen til syrerne, armenerne, kopterne, melkittene og ruthernerne i Galicia, Calabria og Sicilia.

Festum Sanctissimi Corporis Christi - Kristi legemsfest

Festum Sanctissimi Corporis Christi -  Kristi legemsfest Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 12:6,1) Cibávít eos ex ádipe fruménti, allelúja: et de petra, melle saturávit eos, allelúja, allelúja, allelúja. (Psalm) Exsultáte, Deo adjutórí nostro: jubiláte Deo Jacob. Gloria Patri. Cibávít eos ...	(Salme 80, 17) Med den beste hveten nærer han dem, alleluja, og metter dem med honning fra berget, alleluja, alleluja, alleluja. (Salme 80, 2) Syng med glede for Gud, vår hjelper, syng med jubel for Jakobs Gud. Ære være ...

Litani til Jesu guddommelige hjerte

Herre, miskunn deg. Kristus, miskunn deg.
Herre, miskunn deg. Kristus, hør oss!
Kristus bønnhør oss.
Gud Fader i himmelen, miskunn deg over oss.
Gud Sønn, verdens Frelser, miskunn deg over oss.
Gud Hellige Ånd, miskunn deg over oss.
Hellige Treenighet, èn Gud, miskunn deg over oss.

Jesu hjerte, den evige Faders Sønns hjerte, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, dannet av Den Hellige Ånd i jomfruens skjød, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, etter ditt vesen forenet med det guddommelige Ord, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, av uendelig majestet, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, Guds hellige tempel, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, bolig for den Allerhøyeste, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, Guds hus og himmelens port, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, kjærlighetens glødende arnested, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, rettferdens og kjærlighetens kar, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, full av godhet og kjærlighet, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, alle dyders dyp, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, verdig til den høyeste lovprisning, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, alle hjerters konge og midtpunkt, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, der alle visdommens og kunnskapens skatter finnes, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, der hele guddommens fylde bor, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som Faderen har sin inderligste glede i, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som har gitt oss alle av din fylde, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, de evige høyders lengsel, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, tålmodig og overvettes miskunnelig, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, rikt for alle som roper til deg, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, livets og hellighetens kilde, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, sonoffer for våre synder, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, mettet med hån, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, knust for våre misgjerninger, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som ble lydig til døden, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som ble gjennomboret med et spyd, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, kilde til all trøst, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, vårt liv og vår oppstandelse, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, vår fred og vår forsoning, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, slaktoffer for syndere, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, frelse for dem som håper på deg, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, håp for dem som dør i deg, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, alle helliges fryd, miskunn deg over oss.

Guds lam, som tar bort verdens synder, skån oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder, bønnhør oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.

[Presten:] Jesus, saktmodig og ydmyk av hjertet.
[Alle:] Omskap vårt hjerte etter ditt hjerte.
La oss be: Allmektige, evige Gud, se på din elskede Sønns hjerte og på den lovprisning og fyldestgjøring, som det gir i syndernes navn. La oss forsone når de roper til deg om miskunn, og gi dem da tilgivelse ved hans navn, han som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Don Boscos råd for et lykkelig liv

Lev for Gud alene - Gi Gud størst mulig ære og hyll ham med hele din sjel. Hvis du har en synd på samvittigheten, fjern den ved å gå til skrifte.

Vær en tjener - Du må aldri krenke noen. Fremfor alt, vær villig til å tjene andre. Krev mer av deg selv enn av andre.

Vær forsiktig med hvem du omgås - Ikke stol på dem som ikke tror på Gud og ikke følger hans bud. De som ikke har noen betenkeligheter med å spotte Gud og som ikke gir ham det de skylder ham, vil ha enda mindre problemer med å såre deg og til og med forråde deg hvis det er fordelaktig for dem.

Vær forsiktig med penger - Hvis du ikke ønsker å bli ruinert, aldri bruk mer enn du tjener. Du bør alltid ha dette i tankene og alltid ha oversikt over økonomien.

Vær ydmyk - Vær ydmyk. Snakk lite om deg selv og skryt aldri av deg selv overfor andre. Den som roser seg selv, selv om det er fortjent, risikerer å gå glipp av andres gode mening. Den som bare søker skryt og ære, har et tomt hode som bare er fylt med vind... har ingen sjelefred og vil være upålitelig i sine handlinger.

Bær ditt kors - Bær ditt kors på din rygg og ta det som kommer, stort eller lite, fra venner eller fiender, uansett hvilket treslag det er laget av. Det klokeste og lykkeligste menneske er han som vet at han må bære korset gjennom livet, og som villig godtar det korset Gud sender ham.

Giovanni Melchiore Bosco, mest kjent som Don Bosco 
(født 15. august 1815, død 31. januar 1888).

Dagens tekst - Treenighetssøndag

Den hellige treenighetsfest

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Tob. 12:) Benedícta sit sancta Trínitas, atque indivisa únitas: confitébimur ei, qua fecit nobíscum misericórdiam suam. (Ps). Dómine Dóminus noster, quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra! Gloria Patri. Benedícta sit...	(Tob. 12, 6) Lovet være Den hellige treenighet og den udelte enhet; la oss bekjenne den, for den har øvet miskunn mot oss. (Salme 8,2) Herre, vår Herre, hvor ditt navn er vidunderlig over all jorden.

Imbredager

Imbredagene ble markert fire ganger i året frem til 1969. På imbredager var særskilt faste påbudt. Dette var fire årlige fasteperioder i den katolske kirke. Fasten var lik den på askeonsdag og langfredag (ett hovedmåltid og to små måltider som tilsammen ikke utgjør så mye som hovedmåltidet) Fredag skulle en helt unngå kjøtt, onsdag og lørdag delvis.
Slike dager kan overholdes også nå, og det er opp til biskopen å bestemme det. Det var vanlig å legge preste- og diakonvielser til imbredagene og de troende ble anbefalt å innvie sin faste og ofre sine bønner for den som skulle ordineres.

I latin ble dagene kalt jejunia quattuor temporum, 'de fire årstiders faste', derav kvatemberdager / tamperdag / temperdag. Ordet imbre kommer fra gammelengelsk, ymbrendagas (eng. ember days) fra ymbryne, 'omløp, periode', og betyr periodedager. Imbredagene har opprinnelse i hedensk tid, og ble kristnet i Roma med formål "å takke Gud for naturens gaver, lære mennesker å bruke dem med måte og hjelpe dem som er i nød."

 Periodene var hver på tre dager:
onsdag, fredag og lørdag. 
1) Mellom Lussinatta og Tomasmesse, tredje adventuke.
2) i uken etter første søndag i fasten,
3) i uken etter pinsedag
4) etter Korsmesse (14. september),
i uken før Mikkelsmess (29. september)

Jesu hjerte, alle goders kilde

Jesu hellige hjerte, alle goders kilde,
jeg tilber deg, jeg tror på deg,
jeg håper på deg, jeg elsker deg
og angrer alle mine synder.
Til deg gir jeg dette mitt arme hjerte.
Gjør det ydmykt, tålmodig og rent!
La det oppfylle alle dine ønsker.
Gi, o gode Jesus, at jeg lever i deg og du i meg.
Beskytt meg i fare, trøst meg i sorg og vanskeligheter.
Gi meg legemets sunnhet, din velsignelse
til alt jeg foretar meg og nåden til en hellig død.
Amen.

Benedikt XV. Brev 4.12.1915

Pinseoktaven og andre oktaver

En oktav er en periode på åtte dager som følger etter en viktig festdag i kirkeåret. Hver dag i oktaven er preget av liturgiene som ble brukt på festdagen, men har egne lesninger som alle kaster lys over høytidens tema. Navnet kommer fra latin octava dies, «den åttende dag», og viser til den siste dagen i perioden. I utgangspunktet var det bare den åttende dagen som ble spesielt markert. Det er kun i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke at oktaver formelt feires, men man kan finne spor av det også i andre kirkesamfunns kalendre.

I pinseoktaven feires Den Hellige Ånd, som utgår fra Faderen, Ånden som Herren lovet han skulle sende. Hos kirkefedrene rettes også lyset mot kristenlivet. Vi har mottatt Den Hellige Ånd - lev da etter Ånden, ikke etter kjødet!

Det kirkelige navnet på nyttårsdagen (1. januar) var octava nativitatis Domini (åttendedagen for Herrens fødsel). Praksisen ble antagelig inspirert av den gammeltestamentlige skikken med å feire tabernakelfesten og dedikasjonsfesten for tempelet i åtte dager.

I kirken ble oktaver innført på Konstantin den Stores tid, da man utvidet feiringene av dedikasjonene av basilikaene i Jerusalem og Tyrus til åttedagersperioder. Noe senere innførte man oktaver i forbindelse med påske, pinse og i østkirken for epifani.

I det 7. århundre ble det også innført oktaver for noen viktige helgenfester, som Peter og Paulus og Laurentius.

I det 12. århundre begynte man i vestkirken å ha spesielle feiringer også på dagene mellom hovedfesten og oktavdagene. Disse ble dermed også regnet som helligdager. I løpet av middelalderen ble antallet oktaver økt kraftig. I Norge ble Olsok også delvis feiret med en oktav, men denne fikk konkurranse fra en tredje Olavsfest, nemlig translasjonsdagen (= minnedagen) som ble feiret sjette dag etter Olsok, altså 3. august.

Ved reformene av breviaret under Pius V og Pius X ble antallet igjen redusert.
23. mars 1955 utstedte Kongregasjonen for ritene et dekret, hvorved Den katolske kirke avskaffet alle oktaver unntatt de for jul, påske og pinse.

Pinseoktaven ble så avskaffet ved kalenderreformen i 1969, slik at det i dag kun gjenstår to, jul og påske. Pinsens oktav ble til 1969 feiret hver dag til og med lørdag akkurat som selveste pinsedagen – som vi fortsatt gjør i påskeoktaven.

Det sies at da pave Paul VI i 1970 skulle feire sin morgenmesse 2. pinsedag, spurte han sin tjener hvorfor han hadde lagt frem grønne messeklær til ham og ikke de røde som hører pinsen til. "Pinseoktaven er blitt avskaffet." svarte tjeneren. "Hva?? Hvem gjorde det?!" spurte paven forferdet. "Det gjorde De, hellige Far." svarte tjeneren.

Frem til 1955, dvs. etter Pave Pius X, hadde oktavene følgende hierarkiske rekkefølge:

Viktige oktaver av første klasse
Påskeoktaven
Pinseoktaven (nesten øverst, altså!)
Viktige oktaver av andre klasse
Epifani-oktaven
Corpus Christi-oktaven
Viktige oktaver av tredje klasse
Juleoktaven
Himmelfartsoktaven
Jesu Hjerte-oktaven

Allminnelige oktaver
Oktav for Marias ubesmittede unnfangelse
Oktav for St. Josef
Oktav for Johannes døperen
Oktav for Peter og Paulus
Allehelgensoktaven
Oktav for Marias opptakelse til himmelen

Enkle oktaver
Oktav for St. Stefanus
Oktav for Johannes apostelen
Oktav for de uskyldige barn i Betlehem

Dagens tekst - Pinsedag

PINSEDAG Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Sap. 1:7) Spiritus Domini replevit orbem terrarum, alleluia: et hoc quod continet omnia, scientiam habet vocis, alleluia, alleluia, alleluia. - Exsurget Deus, et dissipentur inimici ejus: et fugiant, qui oderunt eum, a facie ejus. V.: Gloria Patri . . . -- Spiritus Domini replevit orbem . . .	(Visd. 1, 7) Herrens Ånd har fylt jordens krets, alleluja, og han som holder alt sammen, kjenner hvert språk, alleluja, alleluja. (Salme 67, 2) Gud reise seg, og hans fiender skal spredes, og de som hater ham, skal rømme for hans åsyn. Ære være ...

Pinsesekvensen

Pinsedag bruker vi den åttehundre år gamle teksten «Veni Sancte Spiritus» i messen.
Vi leser den høyt, eller synger den, i forbindelse med hallelujaene rett før lesningen av evangeliet.
«Veni Sancte Spiritus» er blitt tonsatt av mange komponister.
Her er den tradisjonelle gregorianske sangen:

 

Pinsesekvensen

1. Veni, Sancte Spiritus, et emitte caelitus lucis tuae radium.
1. Kom, o Hellig Ånd, hit ned! Lysets stråle til oss led fra din høye helligdom. 

2. Veni, pater pauperum, veni, dator munerum, veni, lumen cordium.
2. Far for slekt så arm og ring! Gode gavers giver, bring lys i våre hjerters rom. 

3. Consolator optime, dulcis hospes animae, dulce refrigerium.
3. Du, som vet å trøste best, sjelens venn og milde gjest, svale tilflukts åpne dør, 

4. In labore requies, in aestu temperies, in fletu solatium.
4. hvile for hver tynget mann kjølig under solens brann, lindring når vårt hjerte blør.

5. O lux beatissima, reple cordis intima tuorum fidelium.
5. Salighetens lys, treng inn! Fyll til dypest bunn hvert sinn som i tro mot deg er vendt.

6. Sine tuo numine, nihil est in homine, nihil est innoxium.
6. Uten lys fra guddoms vell eier ingen i seg selv noe som for deg er rent. 

7. Lava quod est sordidum, riga quod est aridum, sana quod est saucium.
7. Avtvett urenhetens spor, kveg med dugg den tørre jord, rens og hel de syke sår. 

8. Flecte quod est rigidum, fove quod est frigidum, rege quod est devium. 
8. Bøy alt det som stivnet til, smelt det frosne ved din ild, led du den som veiløs går.

9. Da tuis fidelibus, in te confidentibus, sacrum septenarium.
9. Skjenk hver sjel som på deg tror, hver som liter på ditt ord, dine gaver, syv i tall. 

10. Da virtutis meritum, da salutis exitum, da perenne gaudium.
10. Kraft til enden du oss unn og en salig oppbruddsstund. Oss til evig glede kall!


«Veni Sancte Spiritus» er en såkalt sekvens og ble i middelalderen kalt for Den gylne sekvens. Den ble sannsynligvis skrevet av Stephen Langton, erkebiskop av Canterbury som levde rundt år 1200. Det skal forøvrig ha vært Langton som delte hver av Bibelens bøker inn i kapitler.

I en periode var det tusenvis av sekvenser i bruk. Men etter Trient-konsilet på 1500-tallet ble bare fire av sekvensene beholdt, nemlig «Victimae paschali laudes» i påsken, «Veni Sancte Spiritus» i pinsen, «Lauda Sion Salvatorem» på festen for Kristi legeme og blod, «Dies irae» ved rekviemmesser og på Allesjelersdag. Senere ble en femte sekvens lagt til, nemlig «Stabat Mater» på festen for Marias smerter.

Daglig bønn til Den hellige Ånd

Å Gud, hellige Ånd,
som jeg har foraktet, såret og avvist
fra barndommen av og frem til i dag,
åpenbar for meg din personlighet,
ditt nærvær, din makt!
La meg få erkjenne dine syv gaver -
visdommens og forstandens ånd, råds og styrkes ånd,
kunnskapens ånd, fromheten og gudsfryktens ånd.
Du som er Faderens og Sønnens ånd,
som døper med ild og utgyter Guds kjærlighet til våre hjerter,
gi av din kjærlighet til mitt hjerte!
En ting har jeg o Herre forlangt av deg -
det vil jeg søke, ikke rikdom, anseelse, makt,
jordisk hjem og jordisk lykke -,
men en stråle av dette hellige lys,
en gnist av denne hellige ilden,
som antenner meg og senker meg ned i kjærlighetens ild!
La denne hellige ilden lyse opp i meg,
så hver rest av synd på sjel og legeme må bli utslettet.
Rens meg med dine syvfoldige gaver!
La meg forvandles til et hellig og velbehagelig offer.
Opptenn iveren i meg og la meg gjøre bot for syndene,
så jeg kan leve og dø som en sann botferdig synder.
Amen.

Kardinal H. Ed. Manning 1892 

Maria og Den hellige Ånd

Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. (Apg. 1,14)

Freske i St. Dominkus kirke, Oslo

Legg merke til at Maria, Jesu mor er nevnt spesielt. Alle dsiplene hadde gått til den øvre sal etter Kristi himmelfart for å vente på Den hellige Ånds komme, slik Jesus hadde lovet. Men Maria var Åndens brud, broen mellom Gud og "Gud kommet i kjød", mellom Gud Fader og Guds Sønn. Hun var allerede, slik engelen Gabriel sa "full av Den hellige Ånd".

Så Maria tok sin plass som Kirkens Mor og bad sammen med disiplene akkurat som hun ber med oss hver gang vi ber. Men Maria hadde en annen rolle. Hun hadde levd med sin Sønn og kunne veilede disiplene ved å fortelle om hans liv, livet som hun hadde gitt, og svare på de mange spørsmål som ble stilt. For når han gikk avsted for å forkynne evangeliet, nå han gikk for å dø på korset, hadde han helt sikkert snakket med sin mor om det som var i vente. Og hun, som gikk med ham til Golgata og holdt den korsfestede Jesus i sine armer, hadde mye visdom og kunnskap å gi disiplene når de forberedte seg for sitt oppdrag.

Og disse mennene skulle preke som hennes Sønn prekte, og skulle dø som hennes Sønn døde, og akkurat som hun hadde forberedt Jesus, slik forberedte hun dem. Så når vi forbereder oss til Åndens komme på pinsedag må vi også gjøre det sammen med Maria. Det er ingen bedre måte å forberede Åndens komme enn å be rosenkransen, for i Lourdes og Fatima har Vår Frue vist oss at dette er den bønnen hun vil vi skal be. Da kan vi meditere spsielt på de herlighetsfulle mysteriene og bli rede til å motta Den hellige Ånd.

O Virgin Pure

Idag, 31. mai er det flere Mariafester som sammenfaller, blant annet Marias gjesting hos Elisabeth, som vi nevner i et av mysteriene i rosenkransen.
Derfor passer det seg med en Maria-hymne:
 

Agni Parthene (Αγνή Παρθένε) er en liturgisk salme skrevet av den hellige Nektarios fra Aegina. (1846–1920) Innholdet er fra Theotokarion, en bok med hymner til Guds mor.
Den synges noen ganger i ortodokse kirker i begynnelsen av vesper.

Refrain: O Rejoice Bride unwedded. 
O Virgin pure, immaculate, O Lady Theotokos. (Refrain) 
O fleece bedewed with every grace. O Virgin Queen and Mother. (Refrain) 
More radiant that the rays of the sun, and higher than the heavens. (Refrain) 
O joy of virgin choruses, superior to the angels. (Refrain) 
O brighter than the firmament and purer that the sun's light. (Refrain) 
More holy than the multitude of all the heavenly armies. (Refrain) 

O ever virgin Mary of all the world, the Lady. (Refrain) 
O Bride all pure immaculate, O Lady Panagia. (Refrain) 
O Mary Bride and Queen of all, the cause of our rejoicing. (Refrain) 
O noble Maiden, gracious Queen, supremely holy Mother. (Refrain) 
More honored than the Cherubim, beyond compare more glorious (Refrain) 
Than the unbodied Seraphim, transcending the angelic Thrones. (Refrain) 

Rejoice, the song of Cherubim rejoice, the hymn of angels. (Refrain) 
Rejoice the ode of Seraphim; the joy of the archangels. (Refrain) 
Rejoice, O peace and happiness and haven of salvation. (Refrain) 
O sacred chamber of the Word, the flower of incorruption. (Refrain) 
Rejoice, delightful Paradise of blessed life eternal. (Refrain) 
Rejoice, O sacred Tree of life and fount of immortality. (Refrain) 

I supplicate you, Lady now, I fervently entreat you. (Refrain) 
O Queen of all, I earnestly implore and seek your favor. (Refrain) 
O gracious Maiden, spotless one, O Lady Panagia. (Refrain) 
I call upon you ardently, O holy hallowed Temple. (Refrain) 
O help me and deliver me protect me from the enemy. (Refrain) 
And make me an inheritor of blessed life eternal. (Refrain) 

Bønn for prestene

Å, allmektige, evige Gud, se din Sønns ansikt og av kjærlighet til ham som er den evige yppersteprest, ha medynk med dine prester. Husk, miskunnsrike Gud, at de er svake og skjøre skapninger. Tenn i dem kallets nåde som er i dem, ved biskopens håndspåleggelse. Hold dem nær til deg, så ikke fienden overvinner dem, så de ikke gjør noe som er deres høye kall uverdig.

Å, Jesus! Jeg ber for dine trofaste og ivrige prester, for dine utro og lunkne prester, for dine prester som arbeider her hjemme eller langt borte, for prester som fristes, for de ensomme og forlatte prestene, for dine unge prester, for dine døende prester og for sjelene til dine prester i skjærsilden.

Men fremfor alt bærer jeg frem for deg de prestene som står meg nær. Presten som døpte meg, prestene som har hørt mine skriftemål og gitt meg din tilgivelse, prestene som har feiret messe og gitt meg ditt hellige legeme og blod i den hellige kommunion, prestene som har undervist og veiledet meg og oppmuntret meg, og alle som jeg på noen måte skylder min takk. Å, Jesus, hold dem nær ditt hjerte og velsigne dem rikelig i tid og evighet. Amen.

Maria, prestenes mor, be for prester!
Hellige Johannes Vianney, prestenes skytshelgen, be for prester!

Hvorfor brukes latin i messen?

Det hellige messeofferet

Verdenshistoriens største og mest betydningsfulle hendelse er korsofferet på Golgata der Jesus, Guds Sønn, fullbrakte forherligelsen av Gud - og menneskenes forløsning. Av dette følger den helt spesielle betydningen det hellige messeofferet har. For messeofferet er ikke noe annet enn korsofferet.

På skjærtorsdagen forvandlet Jesus brødet til sitt offerlegeme og vinen til sitt offerblod. På denne måten fullbrakte han i forkant av sin død på langfredag på sakramentalt vis det blodige korsofferet. Han gav apostlene og deres etterfølgere oppdraget og fullmakten til å frembringe offeret på den samme sakramentale måten. "Gjør dette til minne om meg!" 

Dette oppdraget oppfyller Kirkens prester når de feirer messen. Messen er altså ikke bare en "andakt", men et offer, et fullkomment offer til forherligelse av Gud Faderen. Guds Sønn ofrer seg på ublodig vis til Faderen for vår skyld. Presten er hans levende verktøy. Den hellige messe er Kirkens offentlige og felles offer.

"Sammen med ham (Jesus) og gjennom ham skal de troende fremføre offeret og sammen med ham ofre opp seg selv. I messen ofrer ikke bare Jesus opp seg selv, han vil også bli vår føde. På denne måten vil han forenes på den inderligste måte med de troende. Messen er altså ikke bare et offer, men også et offermåltid. Det anbefales å motta den hellige kommunion i hver messe såfremt man ikke har begått en dødssynd, elle ikke har holdt abstinenstiden." (pave Pius XII)