Corpus Christi

Denne høytiden blir i den latinske kirke feiret på torsdag etter treenighetssøndag. Hensikten er å høytidelig minnes innstiftelsen av nattverden. Festen ble fastsatt i bullen Transiturus 8. september 1264 av pave Urban IV. Skjærtorsdag, også kalt Natalis Calicis (kalkens fødsel) er jo dagen for innstiftelsen av nattverden. Ifølge Polemius´ kalender skal det ha skjedd 24. mars. Men siden skjærtorsdag er i den stille uke, en sorgens tid da vi skal fokusere på Kristi lidelser, og mange andre ting også skjedde på den dagen, kom dagens opprinnelige mening i bakgrunnen. Dette nevnes som begrunnelsen for å innstifte en ny fest.

Begynnelsen til Corpus Christi-feiringen var en nonne, St. Juliana av Mont Cornillon i Belgia.
Hun ble født i 1193 i Retines nær Liège. Hun var foreldreløs og fikk utdannelse hos augustinernonnene i Mont Cornillon. Her avla hun klosterløfte og ble siden priorinne. På grunn av diverse intriger måtte hun flere ganger reise fra klosteret. Hun døde 5. april i 1258 hos cisterciensernonnene i Fosses og ble begravet i Villiers.

Juliana hadde fra tidlig ungdom en stor hengivenhet til det hellige sakrament og lengtet etter en fest til dets ære. Dette ønsket vokste da hun fikk en visjon av Kirken som en fullmåne som hadde en mørk flekk. Flekken var tegn på at denne høytiden manglet. Hun fortalte det til biskop Robert de Thorete av Liège, til dominikaneren Hugh som senere ble kardinal i Nederland, og til Jaques Pantaléon, erkediakon i Liège som i 1261 ble pave Urban IV.

Dette gjorde inntrykk på biskop Robert, og siden biskopene hadde rett til å innstifte høytider i sine bispedømmer bestemte han på en synode i 1246 at festen skulle feires neste år, og at munken Johannes skulle skrive et officium til festen. Biskop Robert døde i 1246 og fikk ikke oppleve festen, men den ble feiret for første gang av kannikene i St. Martin i Liège.

Eremittnonnen Eva, som Juliana hadde tilbrakt noe tid med og som også var en sterk beundrer av den hellige eukaristi, ba nå innstendig biskopen av Liège, Henri av Guelders om å få paven til å utvide feiringen til å gjelde i hele verden.

Urban IV, som alltid hadde likt festen, utstedte bullen Tranisturus i 1264 der han beskriver Jesu kjærlighet uttrykt i eukaristien og befaler en årlig feiring av Corpus Christi torsdag etter treenighetssøndag. Han forordner også avlat til de troende som feirer messen og officiet. Officiet ble komponert av Thomas Aquinas, og er en av de vakreste i det romerske breviar. Paven døde samme år, kort etter utgivelsen av bullen, noe som forsinket spredningen av festen en del.

Pave Clemens V tok tak i saken og vedtok festen igjen på kirkemøtet i Wien 1311 i en ny bulle. Neste pave, Johannes XXII formante til feiring av festen. Ingen av bullene nevner prosesjon. Prosesjoner, som allerede ble holdt noen steder ble knyttet til avlat av pavene Martin V og Eugenius IV.

Festen spredte seg videre, til Køln i 1306, til Worms i 1315, til Strasbourg i 1316 og til England mellom 1320 og 1325. I Østkirken er festen kjent i kalenderen til syrerne, armenerne, kopterne, melkittene og ruthernerne i Galicia, Calabria og Sicilia.