Quiz - latinske ord

La oss sjekke dine latinkunnskaper. 
Du vil møte alle disse ordene 
i en latinsk messe. 

Start quiz!

Prestens viktigste oppgaver

En prest deler sin erfaring etter nesten 30 år i tjenesten. Hva er prestens viktigste oppgaver?

1) Uten tvil, det viktigste er å gi folk Kristus i eukaristien

2) En prest må ha et dypt og rikt bønneliv. Han må også skrifte minst en gang i måneden, helst to siden djevelen hater prester spesielt.

3) En prest må feire messen så verdig som mulig. Gud fortjener det, og det hjelper sjeler å åpne seg Åndens første og viktigste gave, ærefrykt og undring.

4) Presten må alltid være tilgjengelig for skriftemål. Det betyr at han må gjøre det han kan for at folk skal tørre å spørre om dette sakramentet. En linje i menighetsbladet om "kontakt kontoret" holder ikke. Folk vil føle at de er til bry. Det må også forkynnes ofte om skriftemålet. Menigheten må være "i nådens stand!".

5) Presten må være tilgjengelig når som helst på døgnet for sykesalving.

6) En prest må hele tiden studere. Les, les og les litt til.

7) Presten må være en dyktig og inspirerende lærer. Derfor er punkt 6) så viktig. Du kan ikke gi videre det du ikke har mottatt. Prekener er den vanligste form for undervisning, men presten kan og bør undervise på andre måter også. Kurs, artikler, og nettsider.

8) Presten forbereder og forretter andre sakramenter (dåp, ekteskap) med iver og kjærlighet. En prest ber for de døde, og ber for og trøster andre i begravelser.

9) En prest må hjelpe folk å oppdage og elske Kirkens rike skatt: andakter til Maria og helgnene, rosenkransen, sakramentalier osv. Tilby ofte mulighet for sakramentstilbedelse.

10) Presten må gjøre det han kan, særlig i bønn, for å fremelske Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, tålmod, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse. Hvis presten, som er folks forbilde, mangler dette vil det være urimelig å kreve det av andre. Presten må gjøre menigheten til et hjem for folk, men det begynner med at han selv er et hjem for dem, lett tilgjengelig. Dette gjør at folk lett kan komme til presten for åndelig veiledning.

Som du ser tok jeg ikke med administrative oppgaver. De må også gjøres. Regninger må betales osv. Presten bør gjøre alt han kan for å delegere disse oppgavene til andre. Det vil frigjøre presten fra å drukne i admininistrative oppgaver som tar bort tid og krefter fra de ti punktene ovenfor. Og et råd til alle prester: Kutt ned på møter. Og de møtene du "må" ha, la dem være korte og effektive.

Jeg elsker å være prest. Tenk over om du har et kall!

Prestens bønner når han kler seg

Når presten vasker hendene sier han: 
Da, Domine, virtutem manibus meis ad abstergendam omnem maculam ut sine pollutione mentis et corporis valeam tibi servire.
Give virtue to my hands, O Lord, that being cleansed from all stain I might serve you with purity of mind and body.
Gi mine hender dyd, å Herre, så jeg renset fra all urenhet kan tjene deg med renhet på sjel og legeme. 

Presten tar på seg amikten, først på hodet, så på skuldrene: 
Impone, Domine, capiti meo galeam salutis, ad expugnandos diabolicos incursus.
Place upon me, O Lord, the helmet of salvation, that I may overcome the assaults of the devil.
Gi meg frelsens hjelm, Herre, så jeg kan motstå djevelens angrep.
Så tar han på seg alba: 
Dealba me, Domine, et munda cor meum; ut, in sanguine Agni dealbatus, gaudiis perfruar sempiternis.
Purify me, Lord, and cleanse my heart so that, washed in the Blood of the Lamb, I may enjoy eternal bliss.
Rens meg, Herre, og rens mitt hjerte så jeg, vasket i Lammet blod, kan nyte evig salighet.
Presten knyter beltet rundt seg:  
Praecinge me, Domine, cingulo puritatis, et exstingue in lumbis meis humorem libidinis; ut maneat in me virtus continentiae et castitatis.
Gird me, O Lord, with the girdle of purity, and extinguish in me all evil desires, that the virtue of chastity may abide in me.  /  Omgjord meg, å Herre, med renhets bånd, og utslett alle onde ønsker i meg, så kyskhetens dyd kan bo i meg. 

Presten tar på manipel:
Merear, Domine, portare manipulum fletus et doloris; ut cum exsultatione recipiam mercedem laboris.
Grant, O Lord, that I may so bear the maniple of weeping and sorrow, that I may receive the reward for my labors with rejoicing.  /  Gi, å Herre, at jeg kan bære byrden av gråt og sorg, så jeg kan belønnes for mitt arbeid med glede. 
Presten tar på stola, og krysser den over brystet: 
Redde mihi, Domine, stolam immortalitatis, quam perdidi in praevaricatione primi parentis: et, quamvis indignus accedo ad tuum sacrum mysterium, merear tamen gaudium sempiternum.
Lord, restore the stole of immortality, which I lost through the collusion of our first parents, and, unworthy as I am to approach Thy sacred mysteries, may I yet gain eternal joy.  /  Herre, gjenskap udødelighetens stola, som jeg mistet ved våre første foreldres synd, og uverdig som jeg nærmer meg dine hellige mysterier, likevel kan vinne evig salighet.
Presten tar på messehagel:
Domine, qui dixisti: Iugum meum suave est et onus meum leve: fac, ut istud portare sic valeam, quod consequar tuam gratiam. Amen.
O Lord, who has said, "My yoke is sweet and My burden light," grant that I may so carry it as to merit Thy grace. Amen.
Å Herre, du som sa "Mitt åk er gagnelig og min byrde er lett", gi meg å bære det så jeg oppnår din nåde. Amen.
PS: Uoffisiell norsk oversettelse

3. søndag etter påske - Laudate omnis terra

Dagens tekst - 3. søndag etter påske

3. SØNDAG ETTER PÅSKE

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 65:1,2,3 Jubiláte Deo, omnis terra, allelúja: psalmum dícite nómini ejus, allelúja, date glóriam laudi ejus, allelúja, allelúja, allelúja. Dícite Deo, quam terribília sunt ópera tua, Dómine! in muititúdine virtútis tuæ mentiéntur tibi inimíci tui. Gloria Patri. Jubiláte Deo, omnis terra ...	(Salme 65, 1-2) Rop med jubel til Gud, all jorden, alleluja. Syng sal- mer til hans navn, alleluja; gi ham ære til hans pris, alleluja, alleluja, alleluja. (Salme 65, 3) Si til Gud: hvor mektige er dine verk, Herre! For din store makts skyld hykler dine fiender for deg.

Hvorfor brukes latin i messeliturgien?

Grunnen er ikke at Kirken ønsker å hemmeligholde messebønnens innhold. I en katolsk bønnebok kan enhver finne en oversettelse av den latinske tekst. Enhver må kunne forstå at Kirken, som ikke ønsker å såre våre nasjonalfølelser, har alvorlige grunner til å holde fast ved bruken av det latinske språk i sin liturgi. Vi vil nevne noen av dem:
Latin er et dødt språk, som med sin uforanderlighet er i bedre stand til å bevare troslærens rette mening enn et levende språk, hvor ordene og deres betydning ofte skifter med tidene. Bibeholdelsen av det latinske språk i liturgien er et vitnesbyrd om den katolske Kirkes enhet med oldkirken. Et felles liturgisk språk synliggjør og bevarer bedre enheten og freden mellom medlemmene av Kristi verdensomfattende Kirke. Språkstrid holdes derved fjern fra Kristi hellige offer, som skal samle de kristne. Hvor viktig dette er, er lett å forstå når vi tenker på all den splittelse og fanatisme som språkstriden i alle århundrer har fremkalt. Takket være det felles liturgiske språk føler en katolikk, som reiser til et fremmed land, seg straks hjemme i Kirken. Og prestene har derved anledning til over alt å holde messegudstjeneste.
Ved det latinske språk blir de troende minnet om at messens egentlige verdi ikke består i prestens bønner, men i Kristi offerhandling. Det er også for å lede oppmerksomheten på offerhandlingen at presten ber de viktigste messebønnene med lav stemme.
Å følge med messebønnene er uten tvil nyttig (og enhver har anledning til det ved hjelp av en bønnebok), men Kirken må hindre den oppfatning at det for å ha nytte av messen er nødvendig å høre prestens bønner. En slik oppfatning ville bortlede oppmerksomheten fra det som er hovedsaken, med den følge at mange vil holde seg vekk fra messen når de ikke har anledning til å høre den på sitt eget språk. At de troende blir nødt til å bruke en bønnebok for å kunne følge med messebønnene, er en fordel. Derved blir deres deltagelse mer personlig enn ved bare å høre på presten.

Messens struktur

Hvordan er den tridentinske messen oppbygd?
Første del av messen er en forberedelsesgudstjeneste bestående av sanger, bønner og lesninger (fra den hellige skrift), dvs. Introitus, Kyrie, kirkebønn, epistel-lesning og evangeliet. På søndager og festdager er det også Gloria og den nikenske trosbekjennelsen.

Denne første del av messen kalles Katekumenenes liturgi, mens resten kalles De troendes liturgi. Disse navnene kommer av ordningen man hadde i oldkirken. I den første kristne tid måtte de som ville bli kristne gjennom en rekke forberedelser til dåpen. De ble kalt katekumener, et gresk ord som betyr "de som mottar undervisning".

Katekumener, som ikke var fullt innviet det kristne liv og lære, ble vanligvis sendt ut før offertoriet. Likeså ble syndere som ikke hadde gjort bot og mottatt absolusjon bedt om å forlate kirken før offertoriet. Messeofferet ble ansett å være for hellig til å ha uomvendte syndere tilstede. Det var også for hellig for katekumenene. Bare de som var døpt, "de troende" kunne ta del i selve messeofferet. I århundrenes løp har Kirkens regler blitt slakkere på dette punktet, så nå kan alle bli værende i messen. Messen er én handling, som på en mystisk måte gjenskaper Jesu liv, lidelse og død.

Slik er messens struktur:

Forberedelse, består av trinnbønn, Introitus, Kyrie og Gloria.

Instruksjon, består av kirkebønn, epistel, graduale, alleluia (eller tractus og på noen fester en sekvens), evangeliet (og vanligvis en preken) og Credo (trosbekjennelsen).

Offertoriet, består av offertorieantifon, ofring av brød, vin og vann helles i kalken, kalken ofres, håndvask, bønn til Treenigheten, "Orate fratres" og Secreta (prestens stille bønn).

Konsekrasjon (forvandling) består av prefasjon og messens kanon. Den består av bønnen "Te igitur, Memento, Communicantes og to andre bønner før konsekrasjonen, ihukommelse av de døde, "Nobis quoque peccatoribus" og den lille elevasjon.

Kommunion, består av Pater noster, Libera nos, Agnus Dei, tre bønner før kommunionen, tre "Domine non sum dignus" og kommunion.

Takksigelse, som består av antifon, postkommuniobønn, utsendelse (Ite missa est), velsignelse og det siste evangelium (Johannesprologen).

Novene til Vår Frue av Fatima

Ni dagers bønn til Vår Frue av Fatima
Helligste Jomfru, som kom til Fatima for å åpenbare rosenkransens rikdommer til de tre barna, fyll våre hjerter med en inderlig kjærlighet til denne andakten, slik at vi ved å meditere på mysteriene, kan bære frukt og se synderes omvendelse, Russlands omvendelse og kjennskap til Fatima i vårt land og i hele verden. Vi ber om dette for at Guds navn skal forherliges, og til din ære og alle folks gangn. Amen.

Fader vår...
Hill deg Maria
Ære være Faderen...

Litani til Vår Frue av Fatima: 
Vår Frue av Fatima, be for vårt land.
Vår Frue av Fatima, helliggjør våre prester.

Vår Frue av Fatima, gjør våre katolikker brennende i troen.

Vår Frue av Fatima, led og inspirer dem som sitter ved makten.

Vår Frue av Fatima, helbred de syke som stoler på deg

Vår Frue av Fatima, trøst de sørgende som stoler på deg.

Vår Frue av Fatima, hjelp dem som påkaller din hjelp.

Vår Frue av Fatima, fri oss fra alle farer.

Vår Frue av Fatima, hjelp oss å motstå fristelse. 

Vår Frue av Fatima, gi oss det vi i kjærlighet søker fra deg.

Vår Frue av Fatima, hjelp våre kjære.

Vår Frue av Fatima, led våre villfarne brødre på den rette vei.

Vår Frue av Fatima, gi oss tilbake vår fordums glød.

Vår Frue av Fatima, bring oss tilgivelse for våre synder og forseelser.

Vår Frue av Fatima, led alle mennesker til din sønns føtter.

Vår Frue av Fatima, gi fred i verden. 

Å, Maria, unnfanget uten synd, be for oss som tar tilflukt til deg.
Marias ubeflekkede hjerte, be for oss nå og i vår dødstime. Amen.

La oss be: 
Å Gud, du uendelig gode og nådefulle, fyll våre hjerter med stor tillit til din kjære mor, hun som vi påkaller ved navnet Vår Frue av Rosenkransen og Vår Frue av Fatima. Gi oss ved hennes mektige forbønn all den nåde, åndelig og timelig, som vi trenger. Ved Kristus vår Herre. Amen

Bønn for helligkåring av salige Francisco og Jacinta 
Helligste Treenighet, Fader, Sønn og Hellig Ånd, vi beundrer deg dypt og takker deg for åpenbaringene av den hellige Jomfru i Fatima. Ved den uendelig rike fortjeneste av Jesu hellige hjerte og ved forbønn av Marias ubeflekkede hjerte, ber vi deg - hvis de er til din ære og til gagn for våre sjeler - å herliggjøre i din hellige Kirke de salige Francisco og Jacinta. Gi oss ved deres forbønn den nåde vi bønnfaller deg om. Amen.

Fader vår...
Hill deg Maria
Ære være Faderen...

Hva kaller man presten?

Pater. Norske katolske presters foretrukne tittel. Betyr "far" på latin. Egentlig skal det bare brukes for ordensprester, men de fleste katolske prester hater å bli kalt "pastor". Kombineres vanligvis med fornavn ex. Pater Sigurd. 

Prest. Settes bak fornavnet. Gammel form, men brukes en del i Den norske kirke. ex. Morten prest. Samme gjøres med andre yrkesgrupper i en del dialekter. ex. Per smed.

Fader. Brukes ofte om ortodokse prester, kombinert med fornavnet. ex. Fader Johannes.

Pastor. Latinsk for "hyrde/gjeter". Mest brukt i frikirker. Kombineres med fornavn eller etternavn. I katolsk sammenheng ble pastor brukt i gamle dager kombinert med etternavn. ex. Pastor Wæring.  

Cha. Vietnamesisk for “far.”

Ojciec. Polsk for "far". Tiltaleformen (vokativ) er Ojcze.

Otets. Ukrainske prester blir vanligvis kalt “otets'” (отець), "far",
og hans kone blir kalt dobro`dyjka, som betyr, “en som gjør gode gjerniner" eller “velgjører.”

Bathyushka. Den russiske tittelen for ortodokse prester, betyr "far".
Noen ganger har prestekoner tittelen: Matushka, som betyr “mor.”

Pappa. I greske landsbyer blir prestene kalt Pappa, som betyr “pappa”. Den latinske formen Papa eller Pave er samme ord. Sier kanskje litt om prestens status i en gresk landsby.

Abouna. Syrisk eller arameisk for “vår far”. Brukes av egyptiske, syriske og palestinske kristne, og maronitter i Libanon.

Father. Engelsk for "far". Brukes foran fornavn eller etternavn.

Sagart / Sacart. Irsk eller gammel-gælisk form av det latinske ordet for prest: sacerdos. Athair. Irsk tiltaleform for “Fader.”

Monsignore. Italiensk for “min herre.” Den siste e-en blir ofte sløyfet. I romanske språk brukes tittelen om biskoper, mens på engelsk brukes det bare om pavens kapellaner.
På norsk brukes tittelen om prester som har fått utmerkelsen monsignore og dermed får lov til å bære et rosa magebelte på sutanen (som ellers bare bæres av biskoper) ex. Monignore Hai

Dom. Forkortelse for latinsk "Dominus" som betyr “Herre.” Dom er en ærestittel som kombineres med fornavnet. Det brukes av benediktinere, karteusere og augustinerkorherrer på engelsk og fransk. ex Dom Alois. På portugisisk brukes tittelen for biskoper.

Don. Italiensk og spansk form av Dom. Kan brukes skriftlig og i direkte tiltale. ex. Don Camillo. Vanlig blant ordensfolk, men brukes også av Opus Dei, som er en oprinnelig spansk presteorden. De omtaler ofte sin prelat som Don Alvaro. I det spanske språkområdet er det ikke begrenset til geistlige. Don er en høflig tiltale, ex. Don Juan. 

Padre. Kommer av latinsk pater. Spansk, portugisisk, og italiensk for “far.” I Italia blir “Padre” brukt om ordensprester (tiggerordner som franiskanere og dominikanere) ex Padre Pio og “Don” for sekularprester. ex Don Bosco. 

Père. Fransk form av latin "pater" som betyr “far.”

Abbé. Geistelig sekulær-kleriker på fransk. (lavere grad eller ordinert prest / diakon). Kommer av arameisk “Abba” som betyr “far.”

Vater. Tysk for “far.”

Vader. Nederlandsk for “far.”

Părinte. Rumensk for “forelder” eller “opphav.” Kommer av latinsk "parens". Det finnes et rumensk ord for "far", men Părinte brukes istedet. Rumenske kristne tiltaler sine prester med:  “Sfinția Voastră” eller “Deres Hellighet” (“Deres” på rumensk er her en form av “pluralis majestatis”). Sfinția kommer fra det latinske ordet sanctitas som betyr “hellighet.”

Romo. Indonesisk for “far.”

Shénfù. Mandarinkinesisk omtaler katolske prester med tittelen "åndelig far" eller shénfù (神父). Et ord for "katolisisme" på kinesisk er gongjiào (公教) som betyr “universell lære.”

Shinpu. Japansk tittel for prest. Som på kinesisk betyr det "åndelig far".

Hvordan var messen i 1450?

Rekonstruksjon av en middelaldermesse fra 1450 i Linköpings stift.
Innledning med Anders Pilz O.P.
Innspilt i Endre kyrka på Gotland i 1990.