15. søndag etter pinse
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers | |
| (Ps. 85,1, 2-3) Inclina, Dómine, aurem tuam ad me, et exáudi me: salvum fac servum tuum, Deus meus, sperántem in te: miserére mihi, Dómine, quóniam ad te clamávi tota die. (Ps.) Lætífica ánimam servi tui: Dómine, ánimam meam levávi. Gloria Patri. Inclina ... | (Salme 85, 1 og 2-3) Herre, bøy ditt øre til meg og hør min bønn; frels din tjener, som håper på deg, min Gud. Miskunn deg over meg, Herre, for dagen lang roper jeg til deg. (Salme 85, 4) Gled din tjeners sjei; for til deg, Herre, løfter jeg min sjel. Ære være. |
| Ecclésiam tuam, Dómine, miserátio continuáta mundet et múniat: et, quia sine te non potest salva consístere, tuo semper múnere gubernétur. Per Dóminum nostrum ... | Herre, la din stadige miskunn rense og verne din Kirke, og siden den ikke kan bestå trygt uten deg, la den alltid styres ved din nåde. Ved vår Herre ... |
Epistel - Lesning | |
| Gal. 5:25,26; 6:1-10 Fratres, si spíritu vívimus, spíritu et ambulémus. Non efficiámur inánis glóriæ cúpidi, ínvicem provocántes, ínvicem invidéntes. Fratres, et si præoccupátus fúerit homo in áliquo delícto, vos, qui spirituáles estis, hujúsmodi instrúite in spíritu lenitátis, considerans teípsum, ne et tu tentéris. Alter altérius ónera portáte,et sic adimplébitis legem Christi. Nam si quis exístimat se áliquid esse, cum nihil sit, ipse se sedúcit. Opus autem suum probet unusquísque, et sic in semetípso tantum glóriam habébit, et non in áltero. Unusquísque enim onus suum portábit. Commúnicet autem is, qui catetechizátur verbo, ei, qui se catetechízat, in ómnibus bonus. Nolíte erráre: Deus non irredétur. Quæ enim semináverit homo, hæc et metet. Quóniam qui séminat in carne sua, de carne et metet corruptiónem: qui autem séminat in spíritu, de spíritu metet vitam ætérnam. Bonum autem faciéntes, non deficiámus: témpore enim suo metémus, non deficiéntes. Ergo dum tempus habémus, operémur bonum ad omnes, máxime autem ad domésticos fidei. | Gal. 5, 25-26; 6, 1-10 Brødre, dersom vi lever i ånden, la oss da også ferdes i ånden. La oss ikke jage etter tom ære, så vi egger opp hverandre og bærer avind mot hverandre. Brødre, om et menneske kommer til å falle i en synd, så hjelp i saktmodighetens ånd en slik til rette, dere som er åndelige; men ta deg selv i vare, så ikke du også skal falle i fristelse. Bær hverandres byrder og oppfyll Kristi lov på den vis. For om en mener at han er noe, enda han ingenting er, da dårer han seg selv. Men hver skal prøve sin egen gjerning, og så skal han få ros bare hos seg selv og ikke hos andre. For hver skal bære sin egen byrde. Men den som får undervisning i ordet, skal dele alt godt med den som underviser ham. Far ikke vill. Gud lar seg ikke spotte. For hva et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal også høste forderv av kjødet, men den som sår i ånden, skal høste et evig liv av ånden. Men la oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for vi skal høste i sin tid, bare vi ikke gir opp. La oss da, mens vi har tid, gjøre godt mot alle, men mest mot trosfeller. |
Graduale | |
| (Ps. 91:2-3) Bonum est confitéri Dómino: et psállere nómini tuo. Altíissime. Ad annuntiándum mane misericórdiam tuam, et veritátem tuam per noctem. | (Salme 91, 2-3) Godt er det å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste: Å forkynne din miskunn om morgenen og din sannhet om natten. |
Alleluia - Allelujavers | |
| Ps. 94:3 Allelúja, alielúja. Quoniam Deus magnus Dóminus, et rex magnus super omnem terram. Allelúja. | Alleluja, alleluja. (Salme 94, 3) For en stor Gud er Herren og en stor Konge over all jorden. Alleluja. |
Evangelium | |
| Lk. 7:11-16 In illo témpore: Ibat Jesus in civitátem quæ vocátur Naim: et ibant cum eo discípuli ejus, et turba copiósa. Cum autem appropinquáret portæ civitátis, ecce defúnctus efferebátur, fílius únicus matris suæ: et hæc vídua erat: et turba civitátis multa cum illa. Quam cum vidíssit Dóminus, misericórdia motus super eam, dixit illi: "Noli flere." Et accéssit, et tetégit lóculum (hi autem qui portábant stetérunt). Et ait: "Adoléscens, tibi dico, surge." Et resédit qui erat mórtuus, et coepit loqui. Et dedit illum matri suæ. Accépit autem omnes timor: et magnificábant Deum, dicéntes: Quia Prophéta magnus surréxit in nobis: et quis Deus visitávit plebem suam. | Luk. 7, 11-16 På den tid hendte det at Jesus gikk til en by som heter Naim, og hans disipler gikk med ham og en stor mengde. Og da han kom nær til byporten, se, da ble en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke; og en stor mengde fra byene var med henne. Da Herren så henne, ble han rørt av medlidenhet med henne, og han sa til henne: "Gråt ikke." Og han gikk bort til båren og rørte ved den, og de som bar, sto stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Stå opp." og den døde reiste seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til moren. Men de ble alle tatt av frykt, og de priste Gud og sa: "En stor profet er stått fram mellom oss; Gud har gjestet sitt folk." |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers | |
| (Ps. 39:2-3,4) Exspéctans exspectávi Dóminum, et respéxit me: et exaudívìt deprecatiónem meam, et immísit in os meum cánticum novum, hymnum Deo nostro. | (Salme 39, 2-3 og 4) Med lengsel har jeg ventet på Herren, og han så ned til meg og hørte min bønn og la en ny sang inn i min munn, en lovsang til vår Gud. |
Secreta - Stille bønn | |
| Tua nos, Domine, sacramenta custodiant: et contra diabolicos semper tueántur incúrsus. Per Dóminum nostrum ... | La dine sakramenter, Herre, vokte oss og alltid verne oss mot djevelens angrep. Ved vår Herre ... |
Præfatio - Prefasjon | |
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: | I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer: |
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers | |
| (Jn. 6:52) Panes, quem ego dédero, caro mea est pro sæculi vita. | (Joh. 6, 52) Det brød som jeg vil gi dere, er mitt kjød for verdens liv. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion | |
| Mentes nostras et córpora possídeat, quæsumus Dómine, doni cæléstis operátio: ut non noster sensus in nobis, sed júgiter ejus prævenísti efféctus. Per Dóminum nostrum ... | Herre, vi ber deg: La virkningen av den himmelske gave ta våre sjeler og legemer til eie, så den, og ikke våre egne sanser, alltid må virke sterkest i oss. Ved vår Herre ... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar