Dagens tekst - Peter og Paulus

De hellige apostler Peter og Paulus

De to apostler feires på samme dag. De hadde begge preket kristendommen i Roma, og der fant begge sin død ca. år 67 under Neros kristenforfølgelser. Peter ble på eget ønske korsfestet med hodet ned, Paul ble halshugget litt utenfor bymuren. Alt i midten av 4. årh. er 29. juni nevnt i den romerske festkalender som minnedagen for de to apostler. Det er sannsynlig at det var den dag deres legemer midlertidig ble flyttet over i St. Sebastians katakombe under Valerians kristenforfølgelse (258), og denne dagen er da senere blitt holdt fast som den store festdagen for apostelfyrstene.

Dagens tekst - 3. søndag etter pinse

3. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 24:16-18,1,2 Respice in me, et miserére mei, Dómine, quóniam únicus et pauper sum ego vide humilitátem meam, et labórem meum: et dimítte ómnia peccáta mea, Deus meus. (Psalm) Ad Te, Dómine, levávi ánimam meam: Deus meus, in Te confído, non erubéscam. Gloria Patri. Respice in me ...	(Salme 24, 16 og 18) Se ned til meg og miskunn deg over meg, Herre; for jeg er ensom og fattig. Se min usseldom og mitt strev, og forlat meg alle mine synder, min Gud. (Salme 24,1-2) Til deg løfter jeg min sjel, Herre, til deg setter jeg min lit, min Gud, jeg skal ikke rødme av skam. Ære være ...

Dagens tekst - Johannes døperens fødsel

Johannes døperens fødsel

Johannes døperen er den eneste helgen foruten Guds mor som Kirken feirer fødselsdag for i dette ords egentlige mening. Da Maria kom til Elisabeth, ble Johannes alt i mors liv fylt av den Hellige Ånd og Guds nåde og er altså født uten arvesynd. Navnet Johannes betyr: Gud er nådig.

22. juni - festen for Jesu hellige hjerte

12 løfter til dem som ærer Jesu hellige hjerte, 
gitt av Jesus til den hellige Margareta Maria Alacoque: 

1. Jeg vil gi dem de nødvendige nådegavene for deres livsgjerning. 
2. Jeg vil gi fred til deres familier. 
3. Jeg vil trøste dem i alle deres lidelser. 
4. Jeg vil øse ut min rikeste velsignelse over alle deres handlinger. 
5. Jeg vil være deres sikre tilfluktssted i livet såvel som i dødstimen. 
6. Synderne vil finne et hav av barmhjertighet i mitt hjerte. 
7. De lunkne sjelene vil bli ivrige. 
8. De ivrige sjelene vil bevege seg raskt mot fullkommenheten. 
9. Jeg selv vil velsigne husene der et bilde av mitt hellige hjerte æres. 
10. Jeg vil gi prestene gaven til å omvende selv de mest forherdede synderne. 
11. Navnene til dem som jobber for utbredelsen av andakten til mitt hellige hjerte, vil jeg skrive inn i mitt hjerte og aldri utslette derfra. 
12. Til alle som på ni påfølgende 1. fredager i måneden går til kommunion, lover jeg at min allmektige kjærlighet vil gi dem nåden til å dø en botferdig død. De vil ikke dø uten den helliggjørende nåden og heller ikke uten å ha mottatt sakramentene. I deres siste øyeblikk vil mitt guddommelige hjerte være deres sikre tilfluktssted.

Dagens tekst - Jesu hjertefest

Jesu hjertefest

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
Ps. 17:19,20,2,3 Cogitatiónes cordis Ejus in generatióne et generatiónem: ut éruat a morte ánimas eórum et alat eos in fame (Psalm) Exsultáte, justi, in Dómino, rectos decet collaudátio. v. Gloria Patri. Cogitatiónes cordis ...

Innvielsesbønn til Jesu hjerte

Innvielse til Jesu hellige hjerte: 

Jeg, (navn), gir og innvier meg til Jesu hellige hjerte, vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Meg og mitt liv, mine handlinger, prøvelser, lidelser og ønsker. Jeg vil ikke lenger streve etter annet enn å ære, elske og opphøye det. Mitt ugjenkallelige ønske er å være hans alene, og å gjøre alt av kjærlighet til ham, og av hjertet gi avkall på alt som han misliker.
Jeg velger deg, O hellige hjerte, til det ene mål for min kjærlighet, mitt livs vern, min visshet om frelse, bot for min svakhet og ustadighet, helbredelse for mine alle mine feil i livet, og min tilflukt i dødens time.
O, godhets hjerte, vær min rettferd for Gud Fader, og vend bort hans blikk av rettferdig mishag.
O, kjærlighets hjerte, jeg setter all min lit til Deg, for jeg frykter alt fra min ondskap og svakhet, men håper på alt fra din godhet. Fortær alt i meg som mishager deg og står deg imot. Tegn din rene kjærlighet så dypt i mitt hjerte at jeg aldri glemmer deg eller skilles fra deg! Jeg bønnfaller deg ved all din godhet at mitt navn må bli skrevet i deg, for jeg ønsker at all min lykke og ære, i liv og død må bestå i å være din tjener. Amen.

Dagens tekst - 2. søndag etter pinse

2. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 17:19,20,2,3) Factus est Dóminus protéctor meus, et edúxit me in latitúdinem: salvum me fecit, quóniam vóluit me. (Ps.) Díligam te, Dómine, virtus mea: Dóminus firmaméntum meum, et refúgium meum, et liberátor meus. Gloria Patri. Factus est Dóminus ...	(Salme 17, 19-20) Herren ble mitt vern; og han førte meg ut i vidt rom. Han har frelst meg, for han var glad i meg. (Salme 17, 2-3) Jeg elsker deg, Herre, min styrke. Herren er min faste støtte, min tilflukt og min frigjører. Ære være ...

Ave Verum

Ave verum
Ave verum corpus, natum de Maria Virgine, vere passum, immolatum in cruce pro homine cuius latus perforatum fluxit aqua et sanguine: esto nobis praegustatum in mortis examine. O Iesu dulcis, O Iesu pie, O Iesu, fili Mariae. Miserere mei. Amen.	Vær hilset, sanne Legeme født av jomfru Maria; du som i sannhet led og ble ofret på korset for menneskene; du fra hvis gjennomborede side vann og blod fløt: Vær for oss en forsmak i dødens prøve! Å milde, å barmhjertige Jesus, å Jesus, Marias sønn. Vær meg nådig. Amen.

Lauda Sion Salvatórem

Sequens - Sekvens
Lauda Sion Salvatórem, Lauda ducem et pastórem In hymnis et cánticis. Quantum potes, tantum aude: Quia major omni laude, Nec laudáre súfficis. Laudis thema speciális, Panis vivus et vitális, Hódie propónitur. Quem in sacræ mensa cænæ, Turbæ fratrum duodénæ, datum non ambígitur. Sit laus plena, sit sonóra: Sit jucúnda,sit decóra. Mentis jubilátio. Dies enim solémnis ágitur, In qua mensæ prima recólitur. Hujus institútio. In hac mensa novi Regis, Novum Pascha novæ legis. Phase vetus términat. Vetustátem nóvitas, Umbram fugat véritas, Noctem lux elíminat. Quod in cæna Christus gessit, Faciéndum hoc expréssit. In sui memóriam. Docti sacris institútis, Panem, vinum, in salútis. Consecrámus hóstiam. Dogma datur Christiánis, Quod in carnem transit panis, Et vinum in sánguinem. Quod non capis, quod non vides, Animósa firmat fides, Præter rerum ordinem. Sub divérsis speciébus, Signis tantum, et non rebus, Latent res exímiæ. Caro cibus, sanguis potus: Manet tamen Christus totus. Sub utráque spécie. A suménte non concísus, Non confráctus, non divísus, Integer accípitur. Sumit unus, sumunt mille: Quantum isti, tantum ille: Nec sumptus consúmitur. Sumunt boni, sumunt mali, Sorte tamen inæquáli. Vitæ vel intéritus. Mors est malis, vita bonis: Vide paris sumptiónis. Quam sit dispar éxitus. Fracto demum Sacraménto, Ne vacílles, sed meménto. Tantum esse sub fragménto. Quantum toto tégitur. Nulla rei fit scissúra: Signi tantum fir fractúra: Qua nec status nec statúra. Signáti minúitur. Ecce panis Angelórum, factus cibus viatórum, Vere panis fíliórum. Non mittendus cánibus. In figúris præsignátur, Cum Isaac immolátur: Agnus paschæ deputátur. Datur manna pátribus. Bone pastor, panis vere, Jesu, nostri miserére: Tu nos pasce, nos tuére, Tu nos bona fac vidére. In terra vivéntium. Tu, qui cuncta scis et vales, Qui nos pascis hic mortáles, Tuos ibi commensáles, Cohærédes et sodles, Fac sanctórum cívium. Amen. Allelúja.	Sion, pris din saliggjører, pris din hyrde og din fører, syng hans lov med sang og spill. Hva du evner, skal du vise, ingen kan til gagns ham prise, ingen ord kan strekke til. Brød som lever, og som tenner liv i den som brødet kjenner, gjenstand for vår hyldest er. Siste kveld til sine venner ga han det med egne hender. Ingen tvil kan rommes her. Lov skal klinge, lov skal lyde. lov skal glede, lov skal pryde hjertets jubelsang og ord, For i dag vi feirer minnet, det som aldri bort kan svinne, om det første nattverdbord. Påsken fra den gamle pakt viker for den nye makt, alt blir nytt ved Kongens bord. Nye lov må gamle dømme, skyggen må for sannhet rømme, natt for lys på Herrens ord. Det som Kristus den gang gjorde, bød han oss fra nattverdbordet gjøre for å minnes ham. Og han ga en hellig lære: brød og vin skal offer være, som til frelse bæres fram. Kristentroen vitner dette: brødet blir hans kjød med rette, vin forvandles til hans blod. Ta det, se det, kan du ikke, det er skjult for våre blikke, mot natur, erkjent i tro. Brød og vin er tegn, og ingen ser det som er skjult i tingen: største skatt på denne jord. Kjød er føde, blodet drikke, Kristus hel, han deles ikke, hel i begge ting han bor. Deles ikke når han nytes, minker ikke om han brytes, like hel til hver seg gir. Nyter én ham, nyter mange, brødet tæres mange gange; ufortært han alltid blir. Gode får det, onde får det, men så ulikt begge går det: én får liv, en annen død. Godt er livet, ond er døden, begge fikk den samme føden, ulikt virker samme brød. Brytes brødet, må du minnes. i hver del det hele finnes. Visshet her kan bare vinnes når du fullt og fast det tror. Ytre hylle kan få lyte, tingen selv kan du ei bryte. Herren som du får å nyte: alltid ens og like stor. Se det engelbrød som lønner vandrings-mannens fromme bønner, sanne brød for Herrens sønner, ikke slengt til hunder små. Tegn for dette har vår viden: Isak engang, Lammet siden, og fra ørkenvandringstiden manna som på marken lå. Gode hyrde, sanne føde, Jesu, tilgi oss vår brøde, vern oss, du, i all vår møde, hjelp oss gjennom verdens øde fram til alle goders land. Du som allting vet og veier, her i dødens dal oss leier, gi at vi må vinne seier og med dem som arven eier, benkes hist med glede kan. Amen. Alleluja.
Sekvens til Corpus Christi

Corpus Christi

Denne høytiden blir i den latinske kirke feiret på torsdag etter treenighetssøndag. Hensikten er å høytidelig minnes innstiftelsen av nattverden. Festen ble fastsatt i bullen Transiturus 8. september 1264 av pave Urban IV. Skjærtorsdag, også kalt Natalis Calicis (kalkens fødsel) er jo dagen for innstiftelsen av nattverden. Ifølge Polemius´ kalender skal det ha skjedd 24. mars. Men siden skjærtorsdag er i den stille uke, en sorgens tid da vi skal fokusere på Kristi lidelser, og mange andre ting også skjedde på den dagen, kom dagens opprinnelige mening i bakgrunnen. Dette nevnes som begrunnelsen for å innstifte en ny fest.

Begynnelsen til Corpus Christi-feiringen var en nonne, St. Juliana av Mont Cornillon i Belgia.
Hun ble født i 1193 i Retines nær Liège. Hun var foreldreløs og fikk utdannelse hos augustinernonnene i Mont Cornillon. Her avla hun klosterløfte og ble siden priorinne. På grunn av diverse intriger måtte hun flere ganger reise fra klosteret. Hun døde 5. april i 1258 hos cisterciensernonnene i Fosses og ble begravet i Villiers.

Juliana hadde fra tidlig ungdom en stor hengivenhet til det hellige sakrament og lengtet etter en fest til dets ære. Dette ønsket vokste da hun fikk en visjon av Kirken som en fullmåne som hadde en mørk flekk. Flekken var tegn på at denne høytiden manglet. Hun fortalte det til biskop Robert de Thorete av Liège, til dominikaneren Hugh som senere ble kardinal i Nederland, og til Jaques Pantaléon, erkediakon i Liège som i 1261 ble pave Urban IV.

Dette gjorde inntrykk på biskop Robert, og siden biskopene hadde rett til å innstifte høytider i sine bispedømmer bestemte han på en synode i 1246 at festen skulle feires neste år, og at munken Johannes skulle skrive et officium til festen. Biskop Robert døde i 1246 og fikk ikke oppleve festen, men den ble feiret for første gang av kannikene i St. Martin i Liège.

Eremittnonnen Eva, som Juliana hadde tilbrakt noe tid med og som også var en sterk beundrer av den hellige eukaristi, ba nå innstendig biskopen av Liège, Henri av Guelders om å få paven til å utvide feiringen til å gjelde i hele verden.

Urban IV, som alltid hadde likt festen, utstedte bullen Tranisturus i 1264 der han beskriver Jesu kjærlighet uttrykt i eukaristien og befaler en årlig feiring av Corpus Christi torsdag etter treenighetssøndag. Han forordner også avlat til de troende som feirer messen og officiet. Officiet ble komponert av Thomas Aquinas, og er en av de vakreste i det romerske breviar. Paven døde samme år, kort etter utgivelsen av bullen, noe som forsinket spredningen av festen en del.

Pave Clemens V tok tak i saken og vedtok festen igjen på kirkemøtet i Wien 1311 i en ny bulle. Neste pave, Johannes XXII formante til feiring av festen. Ingen av bullene nevner prosesjon. Prosesjoner, som allerede ble holdt noen steder ble knyttet til avlat av pavene Martin V og Eugenius IV.

Festen spredte seg videre, til Køln i 1306, til Worms i 1315, til Strasbourg i 1316 og til England mellom 1320 og 1325. I Østkirken er festen kjent i kalenderen til syrerne, armenerne, kopterne, melkittene og ruthernerne i Galicia, Calabria og Sicilia.

Festum Sanctissimi Corporis Christi - Kristi legemsfest

Festum Sanctissimi Corporis Christi -  Kristi legemsfest Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 12:6,1) Cibávít eos ex ádipe fruménti, allelúja: et de petra, melle saturávit eos, allelúja, allelúja, allelúja. (Psalm) Exsultáte, Deo adjutórí nostro: jubiláte Deo Jacob. Gloria Patri. Cibávít eos ...	(Salme 80, 17) Med den beste hveten nærer han dem, alleluja, og metter dem med honning fra berget, alleluja, alleluja, alleluja. (Salme 80, 2) Syng med glede for Gud, vår hjelper, syng med jubel for Jakobs Gud. Ære være ...

Litani til Jesu guddommelige hjerte

Herre, miskunn deg. Kristus, miskunn deg.
Herre, miskunn deg. Kristus, hør oss!
Kristus bønnhør oss.
Gud Fader i himmelen, miskunn deg over oss.
Gud Sønn, verdens Frelser, miskunn deg over oss.
Gud Hellige Ånd, miskunn deg over oss.
Hellige Treenighet, èn Gud, miskunn deg over oss.

Jesu hjerte, den evige Faders Sønns hjerte, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, dannet av Den Hellige Ånd i jomfruens skjød, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, etter ditt vesen forenet med det guddommelige Ord, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, av uendelig majestet, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, Guds hellige tempel, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, bolig for den Allerhøyeste, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, Guds hus og himmelens port, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, kjærlighetens glødende arnested, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, rettferdens og kjærlighetens kar, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, full av godhet og kjærlighet, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, alle dyders dyp, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, verdig til den høyeste lovprisning, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, alle hjerters konge og midtpunkt, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, der alle visdommens og kunnskapens skatter finnes, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, der hele guddommens fylde bor, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som Faderen har sin inderligste glede i, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som har gitt oss alle av din fylde, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, de evige høyders lengsel, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, tålmodig og overvettes miskunnelig, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, rikt for alle som roper til deg, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, livets og hellighetens kilde, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, sonoffer for våre synder, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, mettet med hån, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, knust for våre misgjerninger, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som ble lydig til døden, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, som ble gjennomboret med et spyd, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, kilde til all trøst, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, vårt liv og vår oppstandelse, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, vår fred og vår forsoning, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, slaktoffer for syndere, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, frelse for dem som håper på deg, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, håp for dem som dør i deg, miskunn deg over oss.
Jesu hjerte, alle helliges fryd, miskunn deg over oss.

Guds lam, som tar bort verdens synder, skån oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder, bønnhør oss, Herre.
Guds lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.

[Presten:] Jesus, saktmodig og ydmyk av hjertet.
[Alle:] Omskap vårt hjerte etter ditt hjerte.
La oss be: Allmektige, evige Gud, se på din elskede Sønns hjerte og på den lovprisning og fyldestgjøring, som det gir i syndernes navn. La oss forsone når de roper til deg om miskunn, og gi dem da tilgivelse ved hans navn, han som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Don Boscos råd for et lykkelig liv

Lev for Gud alene - Gi Gud størst mulig ære og hyll ham med hele din sjel. Hvis du har en synd på samvittigheten, fjern den ved å gå til skrifte.

Vær en tjener - Du må aldri krenke noen. Fremfor alt, vær villig til å tjene andre. Krev mer av deg selv enn av andre.

Vær forsiktig med hvem du omgås - Ikke stol på dem som ikke tror på Gud og ikke følger hans bud. De som ikke har noen betenkeligheter med å spotte Gud og som ikke gir ham det de skylder ham, vil ha enda mindre problemer med å såre deg og til og med forråde deg hvis det er fordelaktig for dem.

Vær forsiktig med penger - Hvis du ikke ønsker å bli ruinert, aldri bruk mer enn du tjener. Du bør alltid ha dette i tankene og alltid ha oversikt over økonomien.

Vær ydmyk - Vær ydmyk. Snakk lite om deg selv og skryt aldri av deg selv overfor andre. Den som roser seg selv, selv om det er fortjent, risikerer å gå glipp av andres gode mening. Den som bare søker skryt og ære, har et tomt hode som bare er fylt med vind... har ingen sjelefred og vil være upålitelig i sine handlinger.

Bær ditt kors - Bær ditt kors på din rygg og ta det som kommer, stort eller lite, fra venner eller fiender, uansett hvilket treslag det er laget av. Det klokeste og lykkeligste menneske er han som vet at han må bære korset gjennom livet, og som villig godtar det korset Gud sender ham.

Giovanni Melchiore Bosco, mest kjent som Don Bosco 
(født 15. august 1815, død 31. januar 1888).

Dagens tekst - Treenighetssøndag

Den hellige treenighetsfest

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Tob. 12:) Benedícta sit sancta Trínitas, atque indivisa únitas: confitébimur ei, qua fecit nobíscum misericórdiam suam. (Ps). Dómine Dóminus noster, quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra! Gloria Patri. Benedícta sit...	(Tob. 12, 6) Lovet være Den hellige treenighet og den udelte enhet; la oss bekjenne den, for den har øvet miskunn mot oss. (Salme 8,2) Herre, vår Herre, hvor ditt navn er vidunderlig over all jorden.

Imbredager

Imbredagene ble markert fire ganger i året frem til 1969. På imbredager var særskilt faste påbudt. Dette var fire årlige fasteperioder i den katolske kirke. Fasten var lik den på askeonsdag og langfredag (ett hovedmåltid og to små måltider som tilsammen ikke utgjør så mye som hovedmåltidet) Fredag skulle en helt unngå kjøtt, onsdag og lørdag delvis.
Slike dager kan overholdes også nå, og det er opp til biskopen å bestemme det. Det var vanlig å legge preste- og diakonvielser til imbredagene og de troende ble anbefalt å innvie sin faste og ofre sine bønner for den som skulle ordineres.

I latin ble dagene kalt jejunia quattuor temporum, 'de fire årstiders faste', derav kvatemberdager / tamperdag / temperdag. Ordet imbre kommer fra gammelengelsk, ymbrendagas (eng. ember days) fra ymbryne, 'omløp, periode', og betyr periodedager. Imbredagene har opprinnelse i hedensk tid, og ble kristnet i Roma med formål "å takke Gud for naturens gaver, lære mennesker å bruke dem med måte og hjelpe dem som er i nød."

 Periodene var hver på tre dager:
onsdag, fredag og lørdag. 
1) Mellom Lussinatta og Tomasmesse, tredje adventuke.
2) i uken etter første søndag i fasten,
3) i uken etter pinsedag
4) etter Korsmesse (14. september),
i uken før Mikkelsmess (29. september)

Jesu hjerte, alle goders kilde

Jesu hellige hjerte, alle goders kilde,
jeg tilber deg, jeg tror på deg,
jeg håper på deg, jeg elsker deg
og angrer alle mine synder.
Til deg gir jeg dette mitt arme hjerte.
Gjør det ydmykt, tålmodig og rent!
La det oppfylle alle dine ønsker.
Gi, o gode Jesus, at jeg lever i deg og du i meg.
Beskytt meg i fare, trøst meg i sorg og vanskeligheter.
Gi meg legemets sunnhet, din velsignelse
til alt jeg foretar meg og nåden til en hellig død.
Amen.

Benedikt XV. Brev 4.12.1915

Pinseoktaven og andre oktaver

En oktav er en periode på åtte dager som følger etter en viktig festdag i kirkeåret. Hver dag i oktaven er preget av liturgiene som ble brukt på festdagen, men har egne lesninger som alle kaster lys over høytidens tema. Navnet kommer fra latin octava dies, «den åttende dag», og viser til den siste dagen i perioden. I utgangspunktet var det bare den åttende dagen som ble spesielt markert. Det er kun i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke at oktaver formelt feires, men man kan finne spor av det også i andre kirkesamfunns kalendre.

I pinseoktaven feires Den Hellige Ånd, som utgår fra Faderen, Ånden som Herren lovet han skulle sende. Hos kirkefedrene rettes også lyset mot kristenlivet. Vi har mottatt Den Hellige Ånd - lev da etter Ånden, ikke etter kjødet!

Det kirkelige navnet på nyttårsdagen (1. januar) var octava nativitatis Domini (åttendedagen for Herrens fødsel). Praksisen ble antagelig inspirert av den gammeltestamentlige skikken med å feire tabernakelfesten og dedikasjonsfesten for tempelet i åtte dager.

I kirken ble oktaver innført på Konstantin den Stores tid, da man utvidet feiringene av dedikasjonene av basilikaene i Jerusalem og Tyrus til åttedagersperioder. Noe senere innførte man oktaver i forbindelse med påske, pinse og i østkirken for epifani.

I det 7. århundre ble det også innført oktaver for noen viktige helgenfester, som Peter og Paulus og Laurentius.

I det 12. århundre begynte man i vestkirken å ha spesielle feiringer også på dagene mellom hovedfesten og oktavdagene. Disse ble dermed også regnet som helligdager. I løpet av middelalderen ble antallet oktaver økt kraftig. I Norge ble Olsok også delvis feiret med en oktav, men denne fikk konkurranse fra en tredje Olavsfest, nemlig translasjonsdagen (= minnedagen) som ble feiret sjette dag etter Olsok, altså 3. august.

Ved reformene av breviaret under Pius V og Pius X ble antallet igjen redusert.
23. mars 1955 utstedte Kongregasjonen for ritene et dekret, hvorved Den katolske kirke avskaffet alle oktaver unntatt de for jul, påske og pinse.

Pinseoktaven ble så avskaffet ved kalenderreformen i 1969, slik at det i dag kun gjenstår to, jul og påske. Pinsens oktav ble til 1969 feiret hver dag til og med lørdag akkurat som selveste pinsedagen – som vi fortsatt gjør i påskeoktaven.

Det sies at da pave Paul VI i 1970 skulle feire sin morgenmesse 2. pinsedag, spurte han sin tjener hvorfor han hadde lagt frem grønne messeklær til ham og ikke de røde som hører pinsen til. "Pinseoktaven er blitt avskaffet." svarte tjeneren. "Hva?? Hvem gjorde det?!" spurte paven forferdet. "Det gjorde De, hellige Far." svarte tjeneren.

Frem til 1955, dvs. etter Pave Pius X, hadde oktavene følgende hierarkiske rekkefølge:

Viktige oktaver av første klasse
Påskeoktaven
Pinseoktaven (nesten øverst, altså!)
Viktige oktaver av andre klasse
Epifani-oktaven
Corpus Christi-oktaven
Viktige oktaver av tredje klasse
Juleoktaven
Himmelfartsoktaven
Jesu Hjerte-oktaven

Allminnelige oktaver
Oktav for Marias ubesmittede unnfangelse
Oktav for St. Josef
Oktav for Johannes døperen
Oktav for Peter og Paulus
Allehelgensoktaven
Oktav for Marias opptakelse til himmelen

Enkle oktaver
Oktav for St. Stefanus
Oktav for Johannes apostelen
Oktav for de uskyldige barn i Betlehem

Dagens tekst - Pinsedag

PINSEDAG Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Sap. 1:7) Spiritus Domini replevit orbem terrarum, alleluia: et hoc quod continet omnia, scientiam habet vocis, alleluia, alleluia, alleluia. - Exsurget Deus, et dissipentur inimici ejus: et fugiant, qui oderunt eum, a facie ejus. V.: Gloria Patri . . . -- Spiritus Domini replevit orbem . . .	(Visd. 1, 7) Herrens Ånd har fylt jordens krets, alleluja, og han som holder alt sammen, kjenner hvert språk, alleluja, alleluja. (Salme 67, 2) Gud reise seg, og hans fiender skal spredes, og de som hater ham, skal rømme for hans åsyn. Ære være ...

Pinsesekvensen

Pinsedag bruker vi den åttehundre år gamle teksten «Veni Sancte Spiritus» i messen.
Vi leser den høyt, eller synger den, i forbindelse med hallelujaene rett før lesningen av evangeliet.
«Veni Sancte Spiritus» er blitt tonsatt av mange komponister.
Her er den tradisjonelle gregorianske sangen:

 

Pinsesekvensen

1. Veni, Sancte Spiritus, et emitte caelitus lucis tuae radium.
1. Kom, o Hellig Ånd, hit ned! Lysets stråle til oss led fra din høye helligdom. 

2. Veni, pater pauperum, veni, dator munerum, veni, lumen cordium.
2. Far for slekt så arm og ring! Gode gavers giver, bring lys i våre hjerters rom. 

3. Consolator optime, dulcis hospes animae, dulce refrigerium.
3. Du, som vet å trøste best, sjelens venn og milde gjest, svale tilflukts åpne dør, 

4. In labore requies, in aestu temperies, in fletu solatium.
4. hvile for hver tynget mann kjølig under solens brann, lindring når vårt hjerte blør.

5. O lux beatissima, reple cordis intima tuorum fidelium.
5. Salighetens lys, treng inn! Fyll til dypest bunn hvert sinn som i tro mot deg er vendt.

6. Sine tuo numine, nihil est in homine, nihil est innoxium.
6. Uten lys fra guddoms vell eier ingen i seg selv noe som for deg er rent. 

7. Lava quod est sordidum, riga quod est aridum, sana quod est saucium.
7. Avtvett urenhetens spor, kveg med dugg den tørre jord, rens og hel de syke sår. 

8. Flecte quod est rigidum, fove quod est frigidum, rege quod est devium. 
8. Bøy alt det som stivnet til, smelt det frosne ved din ild, led du den som veiløs går.

9. Da tuis fidelibus, in te confidentibus, sacrum septenarium.
9. Skjenk hver sjel som på deg tror, hver som liter på ditt ord, dine gaver, syv i tall. 

10. Da virtutis meritum, da salutis exitum, da perenne gaudium.
10. Kraft til enden du oss unn og en salig oppbruddsstund. Oss til evig glede kall!


«Veni Sancte Spiritus» er en såkalt sekvens og ble i middelalderen kalt for Den gylne sekvens. Den ble sannsynligvis skrevet av Stephen Langton, erkebiskop av Canterbury som levde rundt år 1200. Det skal forøvrig ha vært Langton som delte hver av Bibelens bøker inn i kapitler.

I en periode var det tusenvis av sekvenser i bruk. Men etter Trient-konsilet på 1500-tallet ble bare fire av sekvensene beholdt, nemlig «Victimae paschali laudes» i påsken, «Veni Sancte Spiritus» i pinsen, «Lauda Sion Salvatorem» på festen for Kristi legeme og blod, «Dies irae» ved rekviemmesser og på Allesjelersdag. Senere ble en femte sekvens lagt til, nemlig «Stabat Mater» på festen for Marias smerter.

Daglig bønn til Den hellige Ånd

Å Gud, hellige Ånd,
som jeg har foraktet, såret og avvist
fra barndommen av og frem til i dag,
åpenbar for meg din personlighet,
ditt nærvær, din makt!
La meg få erkjenne dine syv gaver -
visdommens og forstandens ånd, råds og styrkes ånd,
kunnskapens ånd, fromheten og gudsfryktens ånd.
Du som er Faderens og Sønnens ånd,
som døper med ild og utgyter Guds kjærlighet til våre hjerter,
gi av din kjærlighet til mitt hjerte!
En ting har jeg o Herre forlangt av deg -
det vil jeg søke, ikke rikdom, anseelse, makt,
jordisk hjem og jordisk lykke -,
men en stråle av dette hellige lys,
en gnist av denne hellige ilden,
som antenner meg og senker meg ned i kjærlighetens ild!
La denne hellige ilden lyse opp i meg,
så hver rest av synd på sjel og legeme må bli utslettet.
Rens meg med dine syvfoldige gaver!
La meg forvandles til et hellig og velbehagelig offer.
Opptenn iveren i meg og la meg gjøre bot for syndene,
så jeg kan leve og dø som en sann botferdig synder.
Amen.

Kardinal H. Ed. Manning 1892 

Maria og Den hellige Ånd

Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. (Apg. 1,14)

Freske i St. Dominkus kirke, Oslo

Legg merke til at Maria, Jesu mor er nevnt spesielt. Alle dsiplene hadde gått til den øvre sal etter Kristi himmelfart for å vente på Den hellige Ånds komme, slik Jesus hadde lovet. Men Maria var Åndens brud, broen mellom Gud og "Gud kommet i kjød", mellom Gud Fader og Guds Sønn. Hun var allerede, slik engelen Gabriel sa "full av Den hellige Ånd".

Så Maria tok sin plass som Kirkens Mor og bad sammen med disiplene akkurat som hun ber med oss hver gang vi ber. Men Maria hadde en annen rolle. Hun hadde levd med sin Sønn og kunne veilede disiplene ved å fortelle om hans liv, livet som hun hadde gitt, og svare på de mange spørsmål som ble stilt. For når han gikk avsted for å forkynne evangeliet, nå han gikk for å dø på korset, hadde han helt sikkert snakket med sin mor om det som var i vente. Og hun, som gikk med ham til Golgata og holdt den korsfestede Jesus i sine armer, hadde mye visdom og kunnskap å gi disiplene når de forberedte seg for sitt oppdrag.

Og disse mennene skulle preke som hennes Sønn prekte, og skulle dø som hennes Sønn døde, og akkurat som hun hadde forberedt Jesus, slik forberedte hun dem. Så når vi forbereder oss til Åndens komme på pinsedag må vi også gjøre det sammen med Maria. Det er ingen bedre måte å forberede Åndens komme enn å be rosenkransen, for i Lourdes og Fatima har Vår Frue vist oss at dette er den bønnen hun vil vi skal be. Da kan vi meditere spsielt på de herlighetsfulle mysteriene og bli rede til å motta Den hellige Ånd.