Idag, 31. mai er det flere Mariafester som sammenfaller, blant annet Marias gjesting hos Elisabeth, som vi nevner i et av mysteriene i rosenkransen.
Derfor passer det seg med en Maria-hymne:
Agni Parthene (Αγνή Παρθένε) er en liturgisk salme skrevet av den hellige Nektarios fra Aegina. (1846–1920) Innholdet er fra Theotokarion, en bok med hymner til Guds mor.
Den synges noen ganger i ortodokse kirker i begynnelsen av vesper.
Refrain: O Rejoice Bride unwedded.
O Virgin pure, immaculate, O Lady Theotokos. (Refrain)
O fleece bedewed with every grace. O Virgin Queen and Mother. (Refrain)
More radiant that the rays of the sun, and higher than the heavens. (Refrain)
O joy of virgin choruses, superior to the angels. (Refrain)
O brighter than the firmament and purer that the sun's light. (Refrain)
More holy than the multitude of all the heavenly armies. (Refrain)
O ever virgin Mary of all the world, the Lady. (Refrain)
O Bride all pure immaculate, O Lady Panagia. (Refrain)
O Mary Bride and Queen of all, the cause of our rejoicing. (Refrain)
O noble Maiden, gracious Queen,
supremely holy Mother. (Refrain)
More honored than the Cherubim,
beyond compare more glorious (Refrain)
Than the unbodied Seraphim, transcending the angelic Thrones. (Refrain)
Rejoice, the song of Cherubim rejoice,
the hymn of angels. (Refrain)
Rejoice the ode of Seraphim; the joy of the archangels. (Refrain)
Rejoice, O peace and happiness and haven of salvation. (Refrain)
O sacred chamber of the Word, the flower of incorruption. (Refrain)
Rejoice, delightful Paradise of blessed life eternal. (Refrain)
Rejoice, O sacred Tree of life and fount of immortality. (Refrain)
I supplicate you, Lady now, I fervently entreat you. (Refrain)
O Queen of all, I earnestly implore and seek your favor. (Refrain)
O gracious Maiden, spotless one, O Lady Panagia. (Refrain)
I call upon you ardently, O holy hallowed Temple. (Refrain)
O help me and deliver me protect me from the enemy. (Refrain)
And make me an inheritor of blessed life eternal. (Refrain)
onsdag 31. mai 2017
tirsdag 30. mai 2017
Bønn for prestene
Å, allmektige, evige Gud, se din Sønns ansikt og av kjærlighet til ham som er den evige yppersteprest, ha medynk med dine prester. Husk, miskunnsrike Gud, at de er svake og skjøre skapninger. Tenn i dem kallets nåde som er i dem, ved biskopens håndspåleggelse. Hold dem nær til deg, så ikke fienden overvinner dem, så de ikke gjør noe som er deres høye kall uverdig.
Å, Jesus! Jeg ber for dine trofaste og ivrige prester, for dine utro og lunkne prester, for dine prester som arbeider her hjemme eller langt borte, for prester som fristes, for de ensomme og forlatte prestene, for dine unge prester, for dine døende prester og for sjelene til dine prester i skjærsilden.
Men fremfor alt bærer jeg frem for deg de prestene som står meg nær. Presten som døpte meg, prestene som har hørt mine skriftemål og gitt meg din tilgivelse, prestene som har feiret messe og gitt meg ditt hellige legeme og blod i den hellige kommunion, prestene som har undervist og veiledet meg og oppmuntret meg, og alle som jeg på noen måte skylder min takk. Å, Jesus, hold dem nær ditt hjerte og velsigne dem rikelig i tid og evighet. Amen.
Maria, prestenes mor, be for prester!
Hellige Johannes Vianney, prestenes skytshelgen, be for prester!
Å, Jesus! Jeg ber for dine trofaste og ivrige prester, for dine utro og lunkne prester, for dine prester som arbeider her hjemme eller langt borte, for prester som fristes, for de ensomme og forlatte prestene, for dine unge prester, for dine døende prester og for sjelene til dine prester i skjærsilden.
Men fremfor alt bærer jeg frem for deg de prestene som står meg nær. Presten som døpte meg, prestene som har hørt mine skriftemål og gitt meg din tilgivelse, prestene som har feiret messe og gitt meg ditt hellige legeme og blod i den hellige kommunion, prestene som har undervist og veiledet meg og oppmuntret meg, og alle som jeg på noen måte skylder min takk. Å, Jesus, hold dem nær ditt hjerte og velsigne dem rikelig i tid og evighet. Amen.
Maria, prestenes mor, be for prester!
Hellige Johannes Vianney, prestenes skytshelgen, be for prester!
mandag 29. mai 2017
søndag 28. mai 2017
Det hellige messeofferet
Verdenshistoriens største og mest betydningsfulle hendelse er korsofferet på Golgata der Jesus, Guds Sønn, fullbrakte forherligelsen av Gud - og menneskenes forløsning.
Av dette følger den helt spesielle betydningen det hellige messeofferet har.
For messeofferet er ikke noe annet enn korsofferet.På skjærtorsdagen forvandlet Jesus brødet til sitt offerlegeme og vinen til sitt offerblod. På denne måten fullbrakte han i forkant av sin død på langfredag på sakramentalt vis det blodige korsofferet. Han gav apostlene og deres etterfølgere oppdraget og fullmakten til å frembringe offeret på den samme sakramentale måten. "Gjør dette til minne om meg!"
Dette oppdraget oppfyller Kirkens prester når de feirer messen. Messen er altså ikke bare en "andakt", men et offer, et fullkomment offer til forherligelse av Gud Faderen. Guds Sønn ofrer seg på ublodig vis til Faderen for vår skyld. Presten er hans levende verktøy. Den hellige messe er Kirkens offentlige og felles offer.
"Sammen med ham (Jesus) og gjennom ham skal de troende fremføre offeret og sammen med ham ofre opp seg selv. I messen ofrer ikke bare Jesus opp seg selv, han vil også bli vår føde. På denne måten vil han forenes på den inderligste måte med de troende. Messen er altså ikke bare et offer, men også et offermåltid. Det anbefales å motta den hellige kommunion i hver messe såfremt man ikke har begått en dødssynd, elle ikke har holdt abstinenstiden." (pave Pius XII)
Dagens tekst - søndag etter Kristi himmelfart
SØNDAG ETTER KRISTI HIMMELFART (6. søndag etter påske)
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
| |
| (Ps 26:7, 8, 9) Exáudi, Dómine, vocem meam, qua clamávi ad Te, allelúja: tibi dixit cor meum: Quæsívi vultum tuum, vultum, Tuum Dómine requíram: ne avérstas fáciem tuam a me. Allelúja, allelúja. (Ps. 26:1) Dóminus illuminátio mea, eat salus mea: quem timébo? Gloria Patri. Exáudi, Dómine, vocem meam ... | (Salme 26, 7, 8 og 9) Herre, hør min røst som jeg påkaller deg med. Alleluja. Til deg sa mitt hjerte: Jeg har søkt ditt åsyn; ditt åsyn, Herre, vil jeg søke. Vend ikke ditt åsyn fra meg, alleluja, alleluja. (Salme 26, 1) Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? |
lørdag 27. mai 2017
Bønner etter messen
Disse bønnene bes knelende etter den stille messe (lavmesse)
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg.
Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.
Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime.
Amen
(Tre ganger)
Hill deg, dronning, barmhjertighetens mor, du vårt liv, vår glede og vårt håp, vær hilset.
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Å, du vår forbeder, se med dine miskunnsfulle øyne ned til oss, og etter denne landflyktighetens tid vis oss Jesus, ditt livs velsignede frukt. Du milde, du kjærlige, du blide jomfru Maria.
P: Be for oss, Guds hellige Mor.
R: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
La oss be:
Gud, du vår tilflukt og vår styrke, se i nåde til ditt folk som roper til deg. Hør i miskunn og nåde de bønner vi ber for syndernes omvendelse og for vår hellige mors, Kirkens frihet og opphøyelse, på forbønn av den ærverdige og rene jomfru og Guds mor, Maria, hennes brudgom den salige Josef, dine salige apostler Peter og Paulus og alle helgener. Ved ham, Kristus, vår Herre.
Amen.
Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden.
Amen.
P: Jesu høyhellige hjerte.
R: Miskunn deg over oss
(Tre ganger.)
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg.
Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.
Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime.
Amen
(Tre ganger)
Hill deg, dronning, barmhjertighetens mor, du vårt liv, vår glede og vårt håp, vær hilset.
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Å, du vår forbeder, se med dine miskunnsfulle øyne ned til oss, og etter denne landflyktighetens tid vis oss Jesus, ditt livs velsignede frukt. Du milde, du kjærlige, du blide jomfru Maria.
P: Be for oss, Guds hellige Mor.
R: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
La oss be:
Gud, du vår tilflukt og vår styrke, se i nåde til ditt folk som roper til deg. Hør i miskunn og nåde de bønner vi ber for syndernes omvendelse og for vår hellige mors, Kirkens frihet og opphøyelse, på forbønn av den ærverdige og rene jomfru og Guds mor, Maria, hennes brudgom den salige Josef, dine salige apostler Peter og Paulus og alle helgener. Ved ham, Kristus, vår Herre.
Amen.
Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden.
Amen.
P: Jesu høyhellige hjerte.
R: Miskunn deg over oss
(Tre ganger.)
fredag 26. mai 2017
Egerias reise til Jerusalem
Egeria var en nonne fra Galicia som skrev en detaljert skildring fra en pilegrimsreise til Det hellige land tidlig på 380-tallet, den første i sitt slag. Hun forteller om hvordan de feiret himmelfart og pinse. På denne tiden var det vanlig alle steder, også i Jerusalem, å feire himmelfart på pinsedagen; dette er første gang det omtales feiring av himmelfart på den førtiende dagen etter påske.Fra påske til pinse
Fra påske til den femtiende dagen, det vil si pinse, er det ingen som faster her, ikke engang apotaktikerne (en asketisk sekt). På disse dagene, som gjennom hele året, blir de vanlige tingene gjort i Anastasis (gravkammeret i Gravkirken) fra første hanegal til morgenen og likedan i den sjette time og til vesper. Men på Herrens dag går prosesjonen alltid til Martyrium (hoveddelen av Gravkirken), til den store kirken, som er skikken, og derfra med salmesang til Anastasis. På den fjerde og sjette dag i uken, siden ingen faster, går prosesjonen til Sion (den øvre sal der disiplene fikk den Hellige ånd), men om morgenen går de hvert til sitt slik de pleier.
Himmelfartsfeiring i Betlehem
På den førtiende dagen etter påske, det er den femte dagen i uken, (alle reiser dagen før, dvs. fjerde ukedag, etter den sjette time til Betlehem for å feire vigilien, for den blir feiret i Betlehem i kirken der hulen er hvor Herren ble født), på den femte dagen, førtiende dag etter påske, blir kveldsbønnen feiret på vanlig måte. Prestene og biskopen preker om ting som passer for denne dagen og stedet og etterpå reiser alle tilbake til Jerusalem sent på kvelden.
Pinse
Morgenen i Gravkirken
Men på den femtiende dagen, det er Herrens dag, når folk har mye de skal gjøre, blir alt gjort som vanlig fra første hanegeal og utover. Vigilie feires i Anastasis og biskopen leser det avsnittet fra evangeliet som alltid blir lest på denne dagen, nemlig fortellingen om Herrens oppstindelse. Etterpå gjør man alt det som vanligvis blir gjort i Anastasis, akkurat som gjennom hele året. Men når morgenen kommer, går alt folket til den store kirken, det vil si Martyrium, og alt gjøres som pleier å gjøres der; prestene preker, og så biskopen, og alt gjøres som beskrevet, offertoriet gjøres som vanlig på Herrens dag, men avlsutningen gjøres i hast, for at det skal bli gjort før tredje time.
Og når avlsutningen er gjort i Martyrium, følger folket biskopen med salmesang til Sion, slik at de er i Sion når den tredje time er opprunnet. Når de kommer dit blir det lest det avsnittet fra Apostlenes gjerninger der Ånden kom ned sånn at alle språk ble hørt og alle mennesker forsto hva som ble sagt. Samlingen blir avsluttet på vanlig måte. For prestene leser der fra Apostelgjerningene om det samme, fordi det er stedet i Sion, - det står en annen kirke der nå -, hvor en gang etter Herrens lidelse, en folkemengde var samlet med apostlene, og det ble gjort som vi har sagt ovenfor. Etterpå blir avslutningen gjort på vanlig måte og offergavene frembåret. Deretter, etter at folket er sendt bort, sier erkediakonen med høy røst: "La oss alle være rede idag i Eleona (Oljeberget), i Imbonon (der Jesus fór opp til himmelen) rett etter sjette time."
På Oljeberget
Så går alle hjem, hver til sitt hus for å hvile og rett etter frokost går de opp til Oljeberget, det er til Eleona, hver som han kan, sånn at det ikke er noen kristne igjen i byen som ikke drar. Derfor, når de har dratt opp til Oljeberget, det vil si til Eleona, går de først inn i Imbonon, det er der Herren fór opp til himmelen, og biskopene og prestene tar plass der, og likeså folket. Lesninger blir lest med hymner innimellom, og antifoner som passer til denne dagen og stedet, og bønner blir bedt som har samme innhold. Evangeliet som blir lest er også der hvor det tales om Herrens himmelfart, også det avsnittet fra Apostlenes gjerninger som forteller om da Herren fór opp til himmelen etter sin oppstandelse. Og når dette er over blir katekumenene og så de troende velsignet, og de går deretter ned, det er alt den niende time, og de går med salmesang til kirken som er i Eleona, der hvor hulen er hvor Herren pleide å sitte og undervise sine apostler. Og siden det allerede er over den tiende time når de kommer dit, blir det tent lys og det blir bedt og katekumenene og likeså de troende blir velsignet.
Midnattsprosesjon
Og så går alt folket, alle som en ned dit med biskopen, mens de synger hymner og antifoner for denne dagen, og så kommer de veldig langsomt til Martyrium. Det er allerede natt når de når byporten, og omkring to hundre kirkelys blir skaffet til folket. Og siden det er ganske langt fra porten til den store kirken, Martyrium, ankommer de rundt den andre time på natten, for de går hele veien veldig sakte for at folket ikke skal bli slitne av å gå til fots. Og når de store portene blir åpnet, som vender mot markedsplassen, går hele folket inn i Martyrium med salmer og med biskopen. Og når de har kommet inn i kirken, synges hymner og bønner blir bedt, katekumenene og de troende blir velsignet. Deretter går de igjen med hymner til Anastasis, og når de kommer dit synges hymner og antifoner, bønner blir bedt, katekumenene og de troende blir velsignet; dette blir også gjort ved Korset. Til slutt følger alle som en biskopen med hymner til Sion, og når de kommer dit, blir passende lesninger lest, salmer og antifoner blir sunget, bønner blir bedt, katekumenene og de troende blir velsignet, og folket blir sendt bort. Etter utsendelsen rører alle ved biskopens hånd og så går alle hjem til sitt hus rundt midnatt.
Be for kopterne!
Kopteerne utgjør omlag 10 % av Egypts befolkning på 91 millioner. Teologien bygger på apostelen Markus som bragte kristendommen til Egypt.
torsdag 25. mai 2017
Bønn for pinsenovenen
Bønn for pinsenovenen. Bes fra Kristi himmelfart til Pinse.
Herlighetens Konge, hærskarenes Herre!
Som seierherre har du i dag steget opp over alle himler.
La oss ikke bli igjen som foreldreløse, men send sannhetens Ånd ned til oss, som Faderen har lovet. Hellige Ånd, sannhetens Ånd, ta bolig i våre hjerter.
Gi alle folk ditt klarhets lys, så de kan behage deg i troens enhet.
Send ut din Ånd og alt blir skapt på ny, og du fornyer jordens åsyn.
Gud, du har har forent de ulike folkeslagene i bekjennelsen av ditt navn.
Gi at de som er gjenfødt i dåpens kilde, blir besjelet av EN tro både i tanke og from handling.
Ved Kristus, vår Herre.
Amen
Avlatsbønn. Leo XIII 1897
Herlighetens Konge, hærskarenes Herre!
Som seierherre har du i dag steget opp over alle himler.
La oss ikke bli igjen som foreldreløse, men send sannhetens Ånd ned til oss, som Faderen har lovet. Hellige Ånd, sannhetens Ånd, ta bolig i våre hjerter.
Gi alle folk ditt klarhets lys, så de kan behage deg i troens enhet.
Send ut din Ånd og alt blir skapt på ny, og du fornyer jordens åsyn.
Gud, du har har forent de ulike folkeslagene i bekjennelsen av ditt navn.
Gi at de som er gjenfødt i dåpens kilde, blir besjelet av EN tro både i tanke og from handling.
Ved Kristus, vår Herre.
Amen
Avlatsbønn. Leo XIII 1897
Kristi Himmelfartsdag
KRISTI HIMMELFARTSDAG
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
| |
| (Act. 1:11) Viri Galilæi, quid admirámini, aspiciéntes in Cælum? Allelúja: Quem-ádmodum vidístis eum ascendéntem in cælum, ita véniet. Allelúja, allelúja, allelúja. (Ps. 46:2) Omnes gentes pláudite mánibus: jubiláte Deo in voce exsultatiónis. Gloria Patri. Viri Galilæi ... | (Ap. gj. 1, 1-11) Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Alleluja. Som dere har sett ham fare opp til himmelen, skal han komme igjen, alleluja, alleluja, alleluja. (Salme 46, 2) Vis deres glede, alle folk; syng jubelsang for Gud med gledefull røst. |
mandag 22. mai 2017
Bededager
Opprinnelsen til dagene er fra Frankrike. I år 469 ble byen Vienne hjemsøkt av jordskjelv, dårlig avling og andre prøvelser. Den fromme biskop Mamertus så disse på hendelsene som en dom fra Gud og kalte sammen sin menighet for å avverge Himmelens vrede ved hjelp av bot, prosesjoner og bønn i disse tre dagene før himmelfartsdagen. Alle franske biskoper fulgte hans eksempel og skikken ble til slutt innført overalt. De tre bededagene tjener også som en forberedelse til Kristi Himmelfartsdag, og minner oss om at vår største forbeder er Frelseren selv, som nå sitter ved Faderens høyre hånd.
Vigselsbønn til Marias uplettede hjerte
Helligste jomfru Maria! Guds mor og min mor!
Jeg vier meg til ditt rene hjerte med alt hva jeg er og har.
Ta meg i din moderlige varetekt!
Bevar meg fra alle farer. Hjelp meg å overvinne fristelsene som fører meg til det onde
så jeg kan bevare sjelen og legemets renhet.
Måtte ditt rene hjerte være min tilflukt og den veien som fører meg til Gud.
Be for meg så jeg gjennom kjærlighet til Jesus får nåde til å gjøre bot for syndernes omvendelse,
og for å godtgjøre for syndene som blir begått mot ditt hellige hjerte.
I forening med deg, og med din guddommelige sønns hjerte, ønsker jeg å leve i fullkommen hengivenhet til den hellige treenighet, som jeg tilber, tror og håper på, og som jeg elsker. Amen
Soningsandakten til Marias uplettede hjerte (pdf)
Avlat i Fatimajubileumsåret 2017 (pdf)
Jeg vier meg til ditt rene hjerte med alt hva jeg er og har.
Ta meg i din moderlige varetekt!
Bevar meg fra alle farer. Hjelp meg å overvinne fristelsene som fører meg til det onde
så jeg kan bevare sjelen og legemets renhet.
Måtte ditt rene hjerte være min tilflukt og den veien som fører meg til Gud.
Be for meg så jeg gjennom kjærlighet til Jesus får nåde til å gjøre bot for syndernes omvendelse,
og for å godtgjøre for syndene som blir begått mot ditt hellige hjerte.
I forening med deg, og med din guddommelige sønns hjerte, ønsker jeg å leve i fullkommen hengivenhet til den hellige treenighet, som jeg tilber, tror og håper på, og som jeg elsker. Amen
Soningsandakten til Marias uplettede hjerte (pdf)
Avlat i Fatimajubileumsåret 2017 (pdf)
søndag 21. mai 2017
Dagens tekst - 5. søndag etter påske
5. SØNDAG ETTER PÅSKE
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
| |
| Is. 48:20; Ps. 65:1,2 Vocem jucunditátis annuntiáte, et audiátur, allelúja: annuntiáte usque ad extrémum terræ: liberávit Dóminus pópulum suum. Allelúja, allelúja. (Ps.) Jubiláte Deo omnis terra: psalmum dicite nómini ejus, date glóriam laudi ejus. Gloria Patri Vocem jucunditatis ... | (Is. 48, 20) Forkynn det glade budskap og la det høres, alleluja; forkynn det til jordens ytterste grense: Herren har forløst sitt folk, alleluja, alleluja. (Salme 65,1-2) Rop med jubel til Gud, all jorden, syng salmer til hans navn, gi ære til hans pris. Ære være. |
lørdag 20. mai 2017
Prestens bevegelser i messen
Det er nøye bestemt hvordan presten skal forflytte seg i løpet av messen og hvordan han holder hendene, bøyer kroppen, snur seg, holder ting osv. Denne videoen er for spesielt interesserte, men verd å se fordi den gir innsikt i hva som skjer og hvorfor.
torsdag 18. mai 2017
Alteret
Til venstre (evangelisiden) "det siste evangelium" (Joh. 1,1-14)
som leses på slutten av hver messe.
Til høyre (epistelsiden) er offertoriebønnene.
I midten er Gloria, Credo, Munda Cor, Jube, offertoriebønner for messens ordinarium, konsekrasjonsordene og Placeat.
Resten av bønnene som presten ber står i missalet.
Kalken med patenaen (hvor hostien ligger) står ved levittmesser i begynnelsen på credensbordet, dekket av et stort velum (slør) i den liturgiske farve. Ved andre messer står den på alteret på corporalet (et lite hvitt tøystykke som skal samle smuler fra hostien) dekket av et lite velum.
Cruettene er små mugger, en med vin og en med vann.
Pallium er en stiv kvadratisk stoffbrikke som legges på toppen av kalken for å forhindre at noe faller nedi den.
Bursa er en kvadratisk "konvolutt" til å oppbevare corporalet i. Den ligger på toppen av kalken før messen, med åpniningen vendt mot presten.
Purificator er små kluter til lavabo (når presten vasker fingrene) og til å tørke av kalk og patena ettr kommunion.
Båten brukes til å ha røkelse i, som blir lagt oppi røkelseskaret (censer)
Ciborium er til oppbevaring av innvidde hostier (står i tabernakelet når messen er over)
Monstrans brukes til å stille ut en hostie for tilbedelse av Jesus legeme.
tirsdag 16. mai 2017
Katolikker og 17. mai
Identitetskonstruksjon: St. Olav og 17. mai
St. Olav (tidsskrift) var et samlende opplæringsprosjekt i de katolske synsmåtene. Det kan altså kalles et forum for identitetskonstruksjon – ikke minst for en identitet jeg mener skulle være norsk-katolsk. Navnet «St. Olav» kan i seg selv tolkes som at katolisismen skulle formidles ved hjelp av referanser som nordmenn kjente til, samtidig som helgenkongen var sentral for og kunne gjøres krav på av katolikker. Forsidelayouten til St. Olav varierte, men i første halvdel av 1920-tallet sto kampropet Snorre tilla Olav Haraldsson ved siden av tidsskrifttittelen: ”Fram, fram kristmænd, korsmænd, kongsmænd!”
St. Olav (tidsskrift) var et samlende opplæringsprosjekt i de katolske synsmåtene. Det kan altså kalles et forum for identitetskonstruksjon – ikke minst for en identitet jeg mener skulle være norsk-katolsk. Navnet «St. Olav» kan i seg selv tolkes som at katolisismen skulle formidles ved hjelp av referanser som nordmenn kjente til, samtidig som helgenkongen var sentral for og kunne gjøres krav på av katolikker. Forsidelayouten til St. Olav varierte, men i første halvdel av 1920-tallet sto kampropet Snorre tilla Olav Haraldsson ved siden av tidsskrifttittelen: ”Fram, fram kristmænd, korsmænd, kongsmænd!”
mandag 15. mai 2017
Den hellige Hallvard
St. Hallvards helgendåd er beskrevet ved flere skriftlige kilder, men med variasjoner i historienes detaljer. Det skal engang ha eksistert en saga om Hallvard, men denne er dessverre gått tapt.
Den første bevarte kilden som omtaler Hallvard er Adam av Bremen omkring 1070. En kortfattet legende finnes i en håndskrift fra Salvatorkirken i Utrecht i Acta Sanctorum for 14. mai 1680. Fra Norden finnes legenden i Breviarium Nidarosiense, og i en prekentekst fra en 1300-talls homilebok.
Fra de nordiske kildene kan følgende historie skrives: Hallvard var eldste sønn av Vebjørn på Huseby og Thorny, som var kusine til St. Olav. Han skal være født ca. 1020 på farsgården Huseby i Lier.
Hallvard fikk en kristen oppvekst, og kristne dyder som kyskhet, ærlighet og rettferdighet (jusitia cultor) ble betegnet som fremtredende trekk ved gutten. På en av handelsreisene med faren, skal en mann ved navn Botvid, på Gotland, ha sagt om Hallvard: "Jeg ser nok du er eslet til stordåd en gang i tiden. Botvid kan være den senere kjente "Sødermanslands apostel", St. Botvid som led martyrdøden.
Straks etter denne reisen skulle Hallvard for første gang selv lede en ferd, denne gang til England. Reisen skulle foretas sammen med storbønder fra den andre siden av fjorden. En maidag i 1043, etter morgenmessen i St. Olavs kapell, gikk Hallvard ned til robåten. Sira Jens, presten ved gårdskappellet, ønsket ham god tur over fjorden, lykke til med Englandsferden og minnet Hallvard om hans forpliktelser gjennom slektskapet med St. Olav.
I det Hallvard skulle sette fra land, kom en gravid kvinne løpende. Hun fryktet for sitt eget og barnets liv, og bønnfalt Hallvard om å få følge med ham over fjorden. Vel ut på fjorden ba stadig kvinnen Hallvard om å ro fortere. Hallvard fikk da øye på to menn inne på stranden, som tok en båt og satte etter dem. Hallvard spurte kvinnen om hun kjente disse. Det gjorde hun. Det var den brutale Aslak fra Reistad og den frigitte trellen Gorm. "De gir meg tyvs sak" sa kvinnen, "men jeg er uskyldig." Hallvard fikk bekreftet at kvinnen ville bevise sin uskyld ved å bære glødende jern. Etter en stund halte mennenes båt innpå, og de ropte over: "Hvorfor vil du, Hallvard, som er en ættestor gutt, ta hånd om et så elendig kvinnfolk? La oss få henne så vi kan drepe henne, som hun er verd".
Hallvard startet en diskusjon med mennene om deres beskyldninger mot kvinnen. Hun skulle ha brutt opp døren til huset hos den ene mannens bror, og stjålet fra huset. Hallvard mente dette krevde en sterk manns krefter, og at det ikke kunne være en kvinnes verk. Han ville at kvinnen skulle få bevise sin uskyld. Hvis de fortsatt etter dette ville dømme henne til døden, ville han selv betale hennes bøter. Hun gikk med barn, og barnet hadde de ikke lov til å drepe. Den ene av de illsinte mennene la da en pil på buen. Pilen traff Hallvard i strupen. Deretter slo de i hjel kvinnen, og grov henne ned i fjæren. En tung stein festet de til Hallvards legeme, og senket ham ned på dypet i fjorden.
Senere fløt Hallvards legeme opp, fortsatt med steinen knyttet til. De som fant ham, førte ham til St. Olavs kapell og begravde ham der. Straks skjedde det jærtegn ved funnstedet på stranden og ved graven. Over graven strålte det et himmelsk lys og en velduft bredte seg derfra, og på stranden sprang det frem en kilde. Vidjekvistene som hadde vært bundet sammen til soknereip skjøt nye friske skudd flere ganger. Vanføre som søkte til Huseby, graven og kilden ble helbredet. Vann fra kilden ble senere eksportert, og noe ble solgt i krukker fra Bragernes torg i Drammen. Så sent som til 1850-tallet valfartet folk til brønnen pga dens helsebringende virkning.
Ryktet om Hallvards hellighet spredte seg. Hans jordiske levninger ble lagt i et skrin og flyttet til Kong Sigurd Jorsalsfars nybygde domkirke i Oslo. Kirken fikk navnet Hallvardskirken. Hans antatte dødsdag 15. mai 1043 ble fast helligdag og messedag i Oslo bispedømme. Oslo ble fast bispesete fra 1344 og St. Hallvard fikk plass i byvåpenet. Han symboliseres ved en kvernstein og tre piler. Noe av hans levninger skal ha funnet veien til Roskilde, som gave til minoritetene fra enkedronning Christiania i 1519.
St. Hallvards skrin er gått tapt etter reformasjonen.
Ved siden av Hallvardskirken i Oslo, ble det viet en kirke til ham i Sylling, en valfartskirke i Viker, en på Løvøya i Borre og en i Opstad i Odalen. Utenfor Oslo bispedømme fikk St. Hallvard oppkalt en kirke etter seg i Bergen. I Nidarosdomen fikk han et alter. Fra Island er det bevart kristne kvad om Hallvard. Billedfremstillinger av Hallvard finnes på alterskap i kirkene i Onsøy, Ringsaker og Balke. Takdekorasjoner i Vang stavkirke fra Valdres viser Hallvard legenden. Best kjent av St. Hallvard statuene er trefigurene fra Botne kirke. Her fremstilles St. Hallvard som en unggutt med en kvernstein i hånden.
Kilde: Kulturkontoret i Lier
Fra de nordiske kildene kan følgende historie skrives: Hallvard var eldste sønn av Vebjørn på Huseby og Thorny, som var kusine til St. Olav. Han skal være født ca. 1020 på farsgården Huseby i Lier.
Hallvard fikk en kristen oppvekst, og kristne dyder som kyskhet, ærlighet og rettferdighet (jusitia cultor) ble betegnet som fremtredende trekk ved gutten. På en av handelsreisene med faren, skal en mann ved navn Botvid, på Gotland, ha sagt om Hallvard: "Jeg ser nok du er eslet til stordåd en gang i tiden. Botvid kan være den senere kjente "Sødermanslands apostel", St. Botvid som led martyrdøden.
Straks etter denne reisen skulle Hallvard for første gang selv lede en ferd, denne gang til England. Reisen skulle foretas sammen med storbønder fra den andre siden av fjorden. En maidag i 1043, etter morgenmessen i St. Olavs kapell, gikk Hallvard ned til robåten. Sira Jens, presten ved gårdskappellet, ønsket ham god tur over fjorden, lykke til med Englandsferden og minnet Hallvard om hans forpliktelser gjennom slektskapet med St. Olav.
I det Hallvard skulle sette fra land, kom en gravid kvinne løpende. Hun fryktet for sitt eget og barnets liv, og bønnfalt Hallvard om å få følge med ham over fjorden. Vel ut på fjorden ba stadig kvinnen Hallvard om å ro fortere. Hallvard fikk da øye på to menn inne på stranden, som tok en båt og satte etter dem. Hallvard spurte kvinnen om hun kjente disse. Det gjorde hun. Det var den brutale Aslak fra Reistad og den frigitte trellen Gorm. "De gir meg tyvs sak" sa kvinnen, "men jeg er uskyldig." Hallvard fikk bekreftet at kvinnen ville bevise sin uskyld ved å bære glødende jern. Etter en stund halte mennenes båt innpå, og de ropte over: "Hvorfor vil du, Hallvard, som er en ættestor gutt, ta hånd om et så elendig kvinnfolk? La oss få henne så vi kan drepe henne, som hun er verd".
Hallvard startet en diskusjon med mennene om deres beskyldninger mot kvinnen. Hun skulle ha brutt opp døren til huset hos den ene mannens bror, og stjålet fra huset. Hallvard mente dette krevde en sterk manns krefter, og at det ikke kunne være en kvinnes verk. Han ville at kvinnen skulle få bevise sin uskyld. Hvis de fortsatt etter dette ville dømme henne til døden, ville han selv betale hennes bøter. Hun gikk med barn, og barnet hadde de ikke lov til å drepe. Den ene av de illsinte mennene la da en pil på buen. Pilen traff Hallvard i strupen. Deretter slo de i hjel kvinnen, og grov henne ned i fjæren. En tung stein festet de til Hallvards legeme, og senket ham ned på dypet i fjorden.
Senere fløt Hallvards legeme opp, fortsatt med steinen knyttet til. De som fant ham, førte ham til St. Olavs kapell og begravde ham der. Straks skjedde det jærtegn ved funnstedet på stranden og ved graven. Over graven strålte det et himmelsk lys og en velduft bredte seg derfra, og på stranden sprang det frem en kilde. Vidjekvistene som hadde vært bundet sammen til soknereip skjøt nye friske skudd flere ganger. Vanføre som søkte til Huseby, graven og kilden ble helbredet. Vann fra kilden ble senere eksportert, og noe ble solgt i krukker fra Bragernes torg i Drammen. Så sent som til 1850-tallet valfartet folk til brønnen pga dens helsebringende virkning.
Ryktet om Hallvards hellighet spredte seg. Hans jordiske levninger ble lagt i et skrin og flyttet til Kong Sigurd Jorsalsfars nybygde domkirke i Oslo. Kirken fikk navnet Hallvardskirken. Hans antatte dødsdag 15. mai 1043 ble fast helligdag og messedag i Oslo bispedømme. Oslo ble fast bispesete fra 1344 og St. Hallvard fikk plass i byvåpenet. Han symboliseres ved en kvernstein og tre piler. Noe av hans levninger skal ha funnet veien til Roskilde, som gave til minoritetene fra enkedronning Christiania i 1519.
Kilde: Kulturkontoret i Lier
søndag 14. mai 2017
Dagens tekst - 4. søndag etter påske
4. SØNDAG ETTER PÅSKE
| ||||||
fredag 12. mai 2017
Prestestudenter synger rekviem
Christopher Alder, en kjent producer, ble spurt om å gjøre et opptak av gregoriansk sang på et presteseminar i Nebraska. Han hadde aldri vært borti noe liknende, og forteller hvordan musikken gjorde inntrykk på ham. Noen av prestestudentene er profesjonelle musikere.
I filmen forklarer de hvilken rolle musikken har i gudstjenesten. Den er tidløs og løfter sjelen til Gud. Les mer
torsdag 11. mai 2017
Fem bønner fra Fatima
Mange katolikker vet at Maria viste seg for de tre barna i Fatima i Portugal i 1917. Men har du hørt om engelen som besøkte dem før Maria?
Engelens og Marias åpenbaring til de tre fattige barna i Fatima i Portugal tidlig på 1900-tallet er et av de mest kjente miraklene i den katolske verden. Barna mottok mange budskap, som for det meste oppfordret til personlig omvendelse og bønn.
I tillegg fikk de fem nye bønner. I 1916, ett år før Maria viste seg for dem, var de fattige barna Lucia, Jacinta og Francisco ute og gjette familiens dyr, da en engel viste seg.
Tilgivelsesbønnen
Lucia skrev senere i sine memoarer: "Langt borte, over trærne mot øst så vi et lys hvitere enn snø, formet som en ung mann, helt gjennomsiktig og lysende som krystall i sollys." Engelen talte til dem: "Ikke vær redde. Jeg er fredens engel. Be med meg." Han og barna knelte ned og de gjentok denne bønnen sammen med engelen.
"Min Gud, jeg tror, jeg tilber, jeg håper og jeg elsker deg! Jeg ber om nåde for alle dem som ikke tror, ikke tilber, ikke håper og ikke elsker deg."
Da de var ferdige, sa engelen dette før han forsvant. "Be slik. Jesu og Marias hjerter hører på dere."
En annen dag kom samme engel tilbake og viste seg for annen gang. Igjen formante han dem om å be: "Hva gjør dere? Dere må be! Be! Jesu og Marias hjerter har nådige planer for dere. Dere må ofre deres bønner og forsakelser til Gud, den høyeste."
Da barna spurte hvilke offer de skulle gjøre, forklarte engelen: "På alle måter dere kan gi offer til Gud som soning for de syndene som krenker Ham, og i forbønn for syndere. På den måten vil dere bringe fred til vårt land, for jeg er landets skytsengel, Portugals engel. Fremfor alt, bær med tålmodighet de lidelser som Gud kommer til å sende dere."
Engelens bønn
En tredje gang viste engelen seg for dem, denne gangen holdt han en blødende hostie over en kalk. Han lot hostien og kalken sveve i luften, knelte ned og ledet dem i en ny bønn:
"Å helligste Treenighet, Fader, Sønn og Hellig Ånd, jeg beundrer deg dypt. Jeg ofrer til deg Jesu Kristi dyrebare legeme, blod, sjel og guddom, som er tilstede i alle verdens tabernakler, som soning for alt opprør, spott og likegyldighet som sårer Ham. Ved de uendelige fortjenester fra Jesu hellige hjerte og Marias ubesmittede hjerte, bønnfaller jeg om de arme synderes omvendelse."
Engelen ga barna hostien og kalken og sa: "Spis og drikk Jesu legeme og blod, som er grusomt krenket ved menneskenes utakknemlighet. Gjør bot for deres skyld, og trøst og forson Gud." Så forsvant han og dukket aldri opp igjen. Lite visste barna om at dette var bare innledningen på den berømte Maria-åpenbaringen de skulle få året etter.
Eukaristibønnen
Da Maria viste seg for barna for første gang 13. mai 1917, sa hun: "Dere kommer til å lide mye, men Guds nåde skal være deres trøst." Ifølge Lucia, ett av de tre barna, ble de omgitt av et klart lys, og uten å tenke seg om, begynte alle å be denne bønnen:
"Helligste Treenighet, jeg beundrer deg! Min Gud, min Gud, jeg elsker deg i det allerhelligste sakrament."
Offerbønnen
Maria ga barna denne bønnen 13. juni 1917. Den skal bes når du ofrer lidelser til Gud.
"Å, Jesus, det er av kjærlighet til deg, til soning for forseelser begått mot Marias rene hjerte og for arme synderes omvendelse at jeg gjør dette."
Dekadebønnen
Samme dag fikk de også Fatimabønnen (dekadebønnen).
"Å min Jesus, tilgi oss våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til himmelen, spesielt dem som trenger det mest. Amen."
Maria sa til barna at folk skulle legge til denne bønnen på slutten av hver dekade i rosenkransen.
Tilgivelsesbønnen
Lucia skrev senere i sine memoarer: "Langt borte, over trærne mot øst så vi et lys hvitere enn snø, formet som en ung mann, helt gjennomsiktig og lysende som krystall i sollys." Engelen talte til dem: "Ikke vær redde. Jeg er fredens engel. Be med meg." Han og barna knelte ned og de gjentok denne bønnen sammen med engelen.
"Min Gud, jeg tror, jeg tilber, jeg håper og jeg elsker deg! Jeg ber om nåde for alle dem som ikke tror, ikke tilber, ikke håper og ikke elsker deg."
Da de var ferdige, sa engelen dette før han forsvant. "Be slik. Jesu og Marias hjerter hører på dere."
En annen dag kom samme engel tilbake og viste seg for annen gang. Igjen formante han dem om å be: "Hva gjør dere? Dere må be! Be! Jesu og Marias hjerter har nådige planer for dere. Dere må ofre deres bønner og forsakelser til Gud, den høyeste."
Da barna spurte hvilke offer de skulle gjøre, forklarte engelen: "På alle måter dere kan gi offer til Gud som soning for de syndene som krenker Ham, og i forbønn for syndere. På den måten vil dere bringe fred til vårt land, for jeg er landets skytsengel, Portugals engel. Fremfor alt, bær med tålmodighet de lidelser som Gud kommer til å sende dere."
Engelens bønn
En tredje gang viste engelen seg for dem, denne gangen holdt han en blødende hostie over en kalk. Han lot hostien og kalken sveve i luften, knelte ned og ledet dem i en ny bønn:
"Å helligste Treenighet, Fader, Sønn og Hellig Ånd, jeg beundrer deg dypt. Jeg ofrer til deg Jesu Kristi dyrebare legeme, blod, sjel og guddom, som er tilstede i alle verdens tabernakler, som soning for alt opprør, spott og likegyldighet som sårer Ham. Ved de uendelige fortjenester fra Jesu hellige hjerte og Marias ubesmittede hjerte, bønnfaller jeg om de arme synderes omvendelse."
Engelen ga barna hostien og kalken og sa: "Spis og drikk Jesu legeme og blod, som er grusomt krenket ved menneskenes utakknemlighet. Gjør bot for deres skyld, og trøst og forson Gud." Så forsvant han og dukket aldri opp igjen. Lite visste barna om at dette var bare innledningen på den berømte Maria-åpenbaringen de skulle få året etter.
Eukaristibønnen
Da Maria viste seg for barna for første gang 13. mai 1917, sa hun: "Dere kommer til å lide mye, men Guds nåde skal være deres trøst." Ifølge Lucia, ett av de tre barna, ble de omgitt av et klart lys, og uten å tenke seg om, begynte alle å be denne bønnen:
"Helligste Treenighet, jeg beundrer deg! Min Gud, min Gud, jeg elsker deg i det allerhelligste sakrament."
Offerbønnen
Maria ga barna denne bønnen 13. juni 1917. Den skal bes når du ofrer lidelser til Gud.
"Å, Jesus, det er av kjærlighet til deg, til soning for forseelser begått mot Marias rene hjerte og for arme synderes omvendelse at jeg gjør dette."
Dekadebønnen
Samme dag fikk de også Fatimabønnen (dekadebønnen).
"Å min Jesus, tilgi oss våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til himmelen, spesielt dem som trenger det mest. Amen."
Maria sa til barna at folk skulle legge til denne bønnen på slutten av hver dekade i rosenkransen.
onsdag 10. mai 2017
tirsdag 9. mai 2017
Prestens viktigste oppgaver
En prest deler sin erfaring etter nesten 30 år i tjenesten. Hva er prestens viktigste oppgaver?
1) Uten tvil, det viktigste er å gi folk Kristus i eukaristien
2) En prest må ha et dypt og rikt bønneliv. Han må også skrifte minst en gang i måneden, helst to siden djevelen hater prester spesielt.
3) En prest må feire messen så verdig som mulig. Gud fortjener det, og det hjelper sjeler å åpne seg Åndens første og viktigste gave, ærefrykt og undring.
4) Presten må alltid være tilgjengelig for skriftemål. Det betyr at han må gjøre det han kan for at folk skal tørre å spørre om dette sakramentet. En linje i menighetsbladet om "kontakt kontoret" holder ikke. Folk vil føle at de er til bry. Det må også forkynnes ofte om skriftemålet. Menigheten må være "i nådens stand!".
5) Presten må være tilgjengelig når som helst på døgnet for sykesalving.
6) En prest må hele tiden studere. Les, les og les litt til.
7) Presten må være en dyktig og inspirerende lærer. Derfor er punkt 6) så viktig. Du kan ikke gi videre det du ikke har mottatt. Prekener er den vanligste form for undervisning, men presten kan og bør undervise på andre måter også. Kurs, artikler, og nettsider.
8) Presten forbereder og forretter andre sakramenter (dåp, ekteskap) med iver og kjærlighet. En prest ber for de døde, og ber for og trøster andre i begravelser.
9) En prest må hjelpe folk å oppdage og elske Kirkens rike skatt: andakter til Maria og helgnene, rosenkransen, sakramentalier osv. Tilby ofte mulighet for sakramentstilbedelse.
10) Presten må gjøre det han kan, særlig i bønn, for å fremelske Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, tålmod, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse. Hvis presten, som er folks forbilde, mangler dette vil det være urimelig å kreve det av andre. Presten må gjøre menigheten til et hjem for folk, men det begynner med at han selv er et hjem for dem, lett tilgjengelig. Dette gjør at folk lett kan komme til presten for åndelig veiledning.
Som du ser tok jeg ikke med administrative oppgaver. De må også gjøres. Regninger må betales osv. Presten bør gjøre alt han kan for å delegere disse oppgavene til andre. Det vil frigjøre presten fra å drukne i admininistrative oppgaver som tar bort tid og krefter fra de ti punktene ovenfor. Og et råd til alle prester: Kutt ned på møter. Og de møtene du "må" ha, la dem være korte og effektive.
Jeg elsker å være prest. Tenk over om du har et kall!
1) Uten tvil, det viktigste er å gi folk Kristus i eukaristien
2) En prest må ha et dypt og rikt bønneliv. Han må også skrifte minst en gang i måneden, helst to siden djevelen hater prester spesielt.
3) En prest må feire messen så verdig som mulig. Gud fortjener det, og det hjelper sjeler å åpne seg Åndens første og viktigste gave, ærefrykt og undring.
4) Presten må alltid være tilgjengelig for skriftemål. Det betyr at han må gjøre det han kan for at folk skal tørre å spørre om dette sakramentet. En linje i menighetsbladet om "kontakt kontoret" holder ikke. Folk vil føle at de er til bry. Det må også forkynnes ofte om skriftemålet. Menigheten må være "i nådens stand!".
5) Presten må være tilgjengelig når som helst på døgnet for sykesalving.
6) En prest må hele tiden studere. Les, les og les litt til.
7) Presten må være en dyktig og inspirerende lærer. Derfor er punkt 6) så viktig. Du kan ikke gi videre det du ikke har mottatt. Prekener er den vanligste form for undervisning, men presten kan og bør undervise på andre måter også. Kurs, artikler, og nettsider.
8) Presten forbereder og forretter andre sakramenter (dåp, ekteskap) med iver og kjærlighet. En prest ber for de døde, og ber for og trøster andre i begravelser.
9) En prest må hjelpe folk å oppdage og elske Kirkens rike skatt: andakter til Maria og helgnene, rosenkransen, sakramentalier osv. Tilby ofte mulighet for sakramentstilbedelse.
10) Presten må gjøre det han kan, særlig i bønn, for å fremelske Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, tålmod, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse. Hvis presten, som er folks forbilde, mangler dette vil det være urimelig å kreve det av andre. Presten må gjøre menigheten til et hjem for folk, men det begynner med at han selv er et hjem for dem, lett tilgjengelig. Dette gjør at folk lett kan komme til presten for åndelig veiledning.
Som du ser tok jeg ikke med administrative oppgaver. De må også gjøres. Regninger må betales osv. Presten bør gjøre alt han kan for å delegere disse oppgavene til andre. Det vil frigjøre presten fra å drukne i admininistrative oppgaver som tar bort tid og krefter fra de ti punktene ovenfor. Og et råd til alle prester: Kutt ned på møter. Og de møtene du "må" ha, la dem være korte og effektive.
Jeg elsker å være prest. Tenk over om du har et kall!
mandag 8. mai 2017
Prestens bønner når han kler seg
Når presten vasker hendene sier han:
Da, Domine, virtutem manibus meis ad abstergendam omnem maculam ut sine pollutione mentis et corporis valeam tibi servire.
Give virtue to my hands, O Lord, that being cleansed from all stain I might serve you with purity of mind and body.
Gi mine hender dyd, å Herre, så jeg renset fra all urenhet kan tjene deg med renhet på sjel og legeme.
Presten tar på seg amikten, først på hodet, så på skuldrene:
Impone, Domine, capiti meo galeam salutis, ad expugnandos diabolicos incursus.
Place upon me, O Lord, the helmet of salvation, that I may overcome the assaults of the devil.
Gi meg frelsens hjelm, Herre, så jeg kan motstå djevelens angrep.
Så tar han på seg alba:
Dealba me, Domine, et munda cor meum; ut, in sanguine Agni dealbatus, gaudiis perfruar sempiternis.
Purify me, Lord, and cleanse my heart so that, washed in the Blood of the Lamb, I may enjoy eternal bliss.
Rens meg, Herre, og rens mitt hjerte så jeg, vasket i Lammet blod, kan nyte evig salighet.
Presten knyter beltet rundt seg:
Praecinge me, Domine, cingulo puritatis, et exstingue in lumbis meis humorem libidinis; ut maneat in me virtus continentiae et castitatis.
Gird me, O Lord, with the girdle of purity, and extinguish in me all evil desires, that the virtue of chastity may abide in me. / Omgjord meg, å Herre, med renhets bånd, og utslett alle onde ønsker i meg, så kyskhetens dyd kan bo i meg.
Presten tar på manipel:
Merear, Domine, portare manipulum fletus et doloris; ut cum exsultatione recipiam mercedem laboris.
Grant, O Lord, that I may so bear the maniple of weeping and sorrow, that I may receive the reward for my labors with rejoicing. / Gi, å Herre, at jeg kan bære byrden av gråt og sorg, så jeg kan belønnes for mitt arbeid med glede.
Presten tar på stola, og krysser den over brystet:
Redde mihi, Domine, stolam immortalitatis, quam perdidi in praevaricatione primi parentis: et, quamvis indignus accedo ad tuum sacrum mysterium, merear tamen gaudium sempiternum.
Lord, restore the stole of immortality, which I lost through the collusion of our first parents, and, unworthy as I am to approach Thy sacred mysteries, may I yet gain eternal joy. / Herre, gjenskap udødelighetens stola, som jeg mistet ved våre første foreldres synd, og uverdig som jeg nærmer meg dine hellige mysterier, likevel kan vinne evig salighet.
Presten tar på messehagel:
Domine, qui dixisti: Iugum meum suave est et onus meum leve: fac, ut istud portare sic valeam, quod consequar tuam gratiam. Amen.
O Lord, who has said, "My yoke is sweet and My burden light," grant that I may so carry it as to merit Thy grace. Amen.
Å Herre, du som sa "Mitt åk er gagnelig og min byrde er lett", gi meg å bære det så jeg oppnår din nåde. Amen.
PS: Uoffisiell norsk oversettelse
Da, Domine, virtutem manibus meis ad abstergendam omnem maculam ut sine pollutione mentis et corporis valeam tibi servire.
Give virtue to my hands, O Lord, that being cleansed from all stain I might serve you with purity of mind and body.
Gi mine hender dyd, å Herre, så jeg renset fra all urenhet kan tjene deg med renhet på sjel og legeme.
Impone, Domine, capiti meo galeam salutis, ad expugnandos diabolicos incursus.
Place upon me, O Lord, the helmet of salvation, that I may overcome the assaults of the devil.
Gi meg frelsens hjelm, Herre, så jeg kan motstå djevelens angrep.
Så tar han på seg alba:
Dealba me, Domine, et munda cor meum; ut, in sanguine Agni dealbatus, gaudiis perfruar sempiternis.
Purify me, Lord, and cleanse my heart so that, washed in the Blood of the Lamb, I may enjoy eternal bliss.
Rens meg, Herre, og rens mitt hjerte så jeg, vasket i Lammet blod, kan nyte evig salighet.
Presten knyter beltet rundt seg:
Praecinge me, Domine, cingulo puritatis, et exstingue in lumbis meis humorem libidinis; ut maneat in me virtus continentiae et castitatis.
Gird me, O Lord, with the girdle of purity, and extinguish in me all evil desires, that the virtue of chastity may abide in me. / Omgjord meg, å Herre, med renhets bånd, og utslett alle onde ønsker i meg, så kyskhetens dyd kan bo i meg.
Merear, Domine, portare manipulum fletus et doloris; ut cum exsultatione recipiam mercedem laboris.
Grant, O Lord, that I may so bear the maniple of weeping and sorrow, that I may receive the reward for my labors with rejoicing. / Gi, å Herre, at jeg kan bære byrden av gråt og sorg, så jeg kan belønnes for mitt arbeid med glede.
Presten tar på stola, og krysser den over brystet:
Redde mihi, Domine, stolam immortalitatis, quam perdidi in praevaricatione primi parentis: et, quamvis indignus accedo ad tuum sacrum mysterium, merear tamen gaudium sempiternum.
Lord, restore the stole of immortality, which I lost through the collusion of our first parents, and, unworthy as I am to approach Thy sacred mysteries, may I yet gain eternal joy. / Herre, gjenskap udødelighetens stola, som jeg mistet ved våre første foreldres synd, og uverdig som jeg nærmer meg dine hellige mysterier, likevel kan vinne evig salighet.
Presten tar på messehagel:
Domine, qui dixisti: Iugum meum suave est et onus meum leve: fac, ut istud portare sic valeam, quod consequar tuam gratiam. Amen.
O Lord, who has said, "My yoke is sweet and My burden light," grant that I may so carry it as to merit Thy grace. Amen.
Å Herre, du som sa "Mitt åk er gagnelig og min byrde er lett", gi meg å bære det så jeg oppnår din nåde. Amen.
PS: Uoffisiell norsk oversettelse
søndag 7. mai 2017
Dagens tekst - 3. søndag etter påske
3. SØNDAG ETTER PÅSKE
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
| |
| Ps. 65:1,2,3 Jubiláte Deo, omnis terra, allelúja: psalmum dícite nómini ejus, allelúja, date glóriam laudi ejus, allelúja, allelúja, allelúja. Dícite Deo, quam terribília sunt ópera tua, Dómine! in muititúdine virtútis tuæ mentiéntur tibi inimíci tui. Gloria Patri. Jubiláte Deo, omnis terra ... | (Salme 65, 1-2) Rop med jubel til Gud, all jorden, alleluja. Syng sal- mer til hans navn, alleluja; gi ham ære til hans pris, alleluja, alleluja, alleluja. (Salme 65, 3) Si til Gud: hvor mektige er dine verk, Herre! For din store makts skyld hykler dine fiender for deg. |
lørdag 6. mai 2017
Hvorfor brukes latin i messeliturgien?
Grunnen er ikke at Kirken ønsker å hemmeligholde messebønnens innhold. I en katolsk
bønnebok kan enhver finne en oversettelse av den latinske tekst. Enhver må kunne forstå at
Kirken, som ikke ønsker å såre våre nasjonalfølelser, har alvorlige grunner til å holde fast ved
bruken av det latinske språk i sin liturgi. Vi vil nevne noen av dem:
Latin er et dødt språk, som med sin uforanderlighet er i bedre stand til å bevare troslærens rette mening enn et levende språk, hvor ordene og deres betydning ofte skifter med tidene. Bibeholdelsen av det latinske språk i liturgien er et vitnesbyrd om den katolske Kirkes enhet med oldkirken. Et felles liturgisk språk synliggjør og bevarer bedre enheten og freden mellom medlemmene av Kristi verdensomfattende Kirke. Språkstrid holdes derved fjern fra Kristi hellige offer, som skal samle de kristne. Hvor viktig dette er, er lett å forstå når vi tenker på all den splittelse og fanatisme som språkstriden i alle århundrer har fremkalt. Takket være det felles liturgiske språk føler en katolikk, som reiser til et fremmed land, seg straks hjemme i Kirken. Og prestene har derved anledning til over alt å holde messegudstjeneste.
Ved det latinske språk blir de troende minnet om at messens egentlige verdi ikke består i prestens bønner, men i Kristi offerhandling. Det er også for å lede oppmerksomheten på offerhandlingen at presten ber de viktigste messebønnene med lav stemme.
Å følge med messebønnene er uten tvil nyttig (og enhver har anledning til det ved hjelp av en bønnebok), men Kirken må hindre den oppfatning at det for å ha nytte av messen er nødvendig å høre prestens bønner. En slik oppfatning ville bortlede oppmerksomheten fra det som er hovedsaken, med den følge at mange vil holde seg vekk fra messen når de ikke har anledning til å høre den på sitt eget språk. At de troende blir nødt til å bruke en bønnebok for å kunne følge med messebønnene, er en fordel. Derved blir deres deltagelse mer personlig enn ved bare å høre på presten.
Latin er et dødt språk, som med sin uforanderlighet er i bedre stand til å bevare troslærens rette mening enn et levende språk, hvor ordene og deres betydning ofte skifter med tidene. Bibeholdelsen av det latinske språk i liturgien er et vitnesbyrd om den katolske Kirkes enhet med oldkirken. Et felles liturgisk språk synliggjør og bevarer bedre enheten og freden mellom medlemmene av Kristi verdensomfattende Kirke. Språkstrid holdes derved fjern fra Kristi hellige offer, som skal samle de kristne. Hvor viktig dette er, er lett å forstå når vi tenker på all den splittelse og fanatisme som språkstriden i alle århundrer har fremkalt. Takket være det felles liturgiske språk føler en katolikk, som reiser til et fremmed land, seg straks hjemme i Kirken. Og prestene har derved anledning til over alt å holde messegudstjeneste.
Ved det latinske språk blir de troende minnet om at messens egentlige verdi ikke består i prestens bønner, men i Kristi offerhandling. Det er også for å lede oppmerksomheten på offerhandlingen at presten ber de viktigste messebønnene med lav stemme.
Å følge med messebønnene er uten tvil nyttig (og enhver har anledning til det ved hjelp av en bønnebok), men Kirken må hindre den oppfatning at det for å ha nytte av messen er nødvendig å høre prestens bønner. En slik oppfatning ville bortlede oppmerksomheten fra det som er hovedsaken, med den følge at mange vil holde seg vekk fra messen når de ikke har anledning til å høre den på sitt eget språk. At de troende blir nødt til å bruke en bønnebok for å kunne følge med messebønnene, er en fordel. Derved blir deres deltagelse mer personlig enn ved bare å høre på presten.
fredag 5. mai 2017
Messens struktur
Hvordan er den tridentinske messen oppbygd?
Første del av messen er en forberedelsesgudstjeneste bestående av sanger, bønner og lesninger (fra den hellige skrift), dvs. Introitus, Kyrie, kirkebønn, epistel-lesning og evangeliet. På søndager og festdager er det også Gloria og den nikenske trosbekjennelsen.
Denne første del av messen kalles Katekumenenes liturgi, mens resten kalles De troendes liturgi. Disse navnene kommer av ordningen man hadde i oldkirken. I den første kristne tid måtte de som ville bli kristne gjennom en rekke forberedelser til dåpen. De ble kalt katekumener, et gresk ord som betyr "de som mottar undervisning".
Katekumener, som ikke var fullt innviet det kristne liv og lære, ble vanligvis sendt ut før offertoriet. Likeså ble syndere som ikke hadde gjort bot og mottatt absolusjon bedt om å forlate kirken før offertoriet. Messeofferet ble ansett å være for hellig til å ha uomvendte syndere tilstede. Det var også for hellig for katekumenene. Bare de som var døpt, "de troende" kunne ta del i selve messeofferet. I århundrenes løp har Kirkens regler blitt slakkere på dette punktet, så nå kan alle bli værende i messen. Messen er én handling, som på en mystisk måte gjenskaper Jesu liv, lidelse og død.
Slik er messens struktur:
Forberedelse, består av trinnbønn, Introitus, Kyrie og Gloria.
Instruksjon, består av kirkebønn, epistel, graduale, alleluia (eller tractus og på noen fester en sekvens), evangeliet (og vanligvis en preken) og Credo (trosbekjennelsen).
Offertoriet, består av offertorieantifon, ofring av brød, vin og vann helles i kalken, kalken ofres, håndvask, bønn til Treenigheten, "Orate fratres" og Secreta (prestens stille bønn).
Konsekrasjon (forvandling) består av prefasjon og messens kanon. Den består av bønnen "Te igitur, Memento, Communicantes og to andre bønner før konsekrasjonen, ihukommelse av de døde, "Nobis quoque peccatoribus" og den lille elevasjon.
Kommunion, består av Pater noster, Libera nos, Agnus Dei, tre bønner før kommunionen, tre "Domine non sum dignus" og kommunion.
Takksigelse, som består av antifon, postkommuniobønn, utsendelse (Ite missa est), velsignelse og det siste evangelium (Johannesprologen).
Første del av messen er en forberedelsesgudstjeneste bestående av sanger, bønner og lesninger (fra den hellige skrift), dvs. Introitus, Kyrie, kirkebønn, epistel-lesning og evangeliet. På søndager og festdager er det også Gloria og den nikenske trosbekjennelsen.
Denne første del av messen kalles Katekumenenes liturgi, mens resten kalles De troendes liturgi. Disse navnene kommer av ordningen man hadde i oldkirken. I den første kristne tid måtte de som ville bli kristne gjennom en rekke forberedelser til dåpen. De ble kalt katekumener, et gresk ord som betyr "de som mottar undervisning".
Katekumener, som ikke var fullt innviet det kristne liv og lære, ble vanligvis sendt ut før offertoriet. Likeså ble syndere som ikke hadde gjort bot og mottatt absolusjon bedt om å forlate kirken før offertoriet. Messeofferet ble ansett å være for hellig til å ha uomvendte syndere tilstede. Det var også for hellig for katekumenene. Bare de som var døpt, "de troende" kunne ta del i selve messeofferet. I århundrenes løp har Kirkens regler blitt slakkere på dette punktet, så nå kan alle bli værende i messen. Messen er én handling, som på en mystisk måte gjenskaper Jesu liv, lidelse og død.
Slik er messens struktur:
Forberedelse, består av trinnbønn, Introitus, Kyrie og Gloria.
Instruksjon, består av kirkebønn, epistel, graduale, alleluia (eller tractus og på noen fester en sekvens), evangeliet (og vanligvis en preken) og Credo (trosbekjennelsen).
Offertoriet, består av offertorieantifon, ofring av brød, vin og vann helles i kalken, kalken ofres, håndvask, bønn til Treenigheten, "Orate fratres" og Secreta (prestens stille bønn).
Konsekrasjon (forvandling) består av prefasjon og messens kanon. Den består av bønnen "Te igitur, Memento, Communicantes og to andre bønner før konsekrasjonen, ihukommelse av de døde, "Nobis quoque peccatoribus" og den lille elevasjon.
Kommunion, består av Pater noster, Libera nos, Agnus Dei, tre bønner før kommunionen, tre "Domine non sum dignus" og kommunion.
Takksigelse, som består av antifon, postkommuniobønn, utsendelse (Ite missa est), velsignelse og det siste evangelium (Johannesprologen).
torsdag 4. mai 2017
Novene til Vår Frue av Fatima
Ni dagers bønn til Vår Frue av Fatima
Helligste Jomfru, som kom til Fatima for å åpenbare rosenkransens rikdommer til de tre barna, fyll våre hjerter med en inderlig kjærlighet til denne andakten, slik at vi ved å meditere på mysteriene, kan bære frukt og se synderes omvendelse, Russlands omvendelse og kjennskap til Fatima i vårt land og i hele verden. Vi ber om dette for at Guds navn skal forherliges, og til din ære og alle folks gangn. Amen.
Fader vår...
Hill deg Maria
Ære være Faderen...
Litani til Vår Frue av Fatima:
Vår Frue av Fatima, be for vårt land.
Vår Frue av Fatima, helliggjør våre prester.
La oss be:
Å Gud, du uendelig gode og nådefulle, fyll våre hjerter med stor tillit til din kjære mor, hun som vi påkaller ved navnet Vår Frue av Rosenkransen og Vår Frue av Fatima. Gi oss ved hennes mektige forbønn all den nåde, åndelig og timelig, som vi trenger. Ved Kristus vår Herre. Amen
Bønn for helligkåring av salige Francisco og Jacinta
Helligste Treenighet, Fader, Sønn og Hellig Ånd, vi beundrer deg dypt og takker deg for åpenbaringene av den hellige Jomfru i Fatima. Ved den uendelig rike fortjeneste av Jesu hellige hjerte og ved forbønn av Marias ubeflekkede hjerte, ber vi deg - hvis de er til din ære og til gagn for våre sjeler - å herliggjøre i din hellige Kirke de salige Francisco og Jacinta. Gi oss ved deres forbønn den nåde vi bønnfaller deg om. Amen.
Fader vår...
Hill deg Maria
Ære være Faderen...
Helligste Jomfru, som kom til Fatima for å åpenbare rosenkransens rikdommer til de tre barna, fyll våre hjerter med en inderlig kjærlighet til denne andakten, slik at vi ved å meditere på mysteriene, kan bære frukt og se synderes omvendelse, Russlands omvendelse og kjennskap til Fatima i vårt land og i hele verden. Vi ber om dette for at Guds navn skal forherliges, og til din ære og alle folks gangn. Amen.
Fader vår...
Hill deg Maria
Ære være Faderen...
Litani til Vår Frue av Fatima:
Vår Frue av Fatima, be for vårt land.
Vår Frue av Fatima, helliggjør våre prester.
Vår Frue av Fatima, gjør våre katolikker brennende i troen.
Vår Frue av Fatima, led og inspirer dem som sitter ved makten.
Vår Frue av Fatima, helbred de syke som stoler på deg
Vår Frue av Fatima, trøst de sørgende som stoler på deg.
Vår Frue av Fatima, hjelp dem som påkaller din hjelp.
Vår Frue av Fatima, fri oss fra alle farer.
Vår Frue av Fatima, hjelp oss å motstå fristelse.
Vår Frue av Fatima, gi oss det vi i kjærlighet søker fra deg.
Vår Frue av Fatima, hjelp våre kjære.
Vår Frue av Fatima, led våre villfarne brødre på den rette vei.
Vår Frue av Fatima, gi oss tilbake vår fordums glød.
Vår Frue av Fatima, bring oss tilgivelse for våre synder og forseelser.
Vår Frue av Fatima, led alle mennesker til din sønns føtter.
Vår Frue av Fatima, gi fred i verden.
Å, Maria, unnfanget uten synd, be for oss som tar tilflukt til deg.
Marias ubeflekkede hjerte, be for oss nå og i vår dødstime. Amen.
Marias ubeflekkede hjerte, be for oss nå og i vår dødstime. Amen.
La oss be:
Å Gud, du uendelig gode og nådefulle, fyll våre hjerter med stor tillit til din kjære mor, hun som vi påkaller ved navnet Vår Frue av Rosenkransen og Vår Frue av Fatima. Gi oss ved hennes mektige forbønn all den nåde, åndelig og timelig, som vi trenger. Ved Kristus vår Herre. Amen
Bønn for helligkåring av salige Francisco og Jacinta
Helligste Treenighet, Fader, Sønn og Hellig Ånd, vi beundrer deg dypt og takker deg for åpenbaringene av den hellige Jomfru i Fatima. Ved den uendelig rike fortjeneste av Jesu hellige hjerte og ved forbønn av Marias ubeflekkede hjerte, ber vi deg - hvis de er til din ære og til gagn for våre sjeler - å herliggjøre i din hellige Kirke de salige Francisco og Jacinta. Gi oss ved deres forbønn den nåde vi bønnfaller deg om. Amen.
Fader vår...
Hill deg Maria
Ære være Faderen...
onsdag 3. mai 2017
Hva kaller man presten?
Pater. Norske katolske presters foretrukne tittel. Betyr "far" på latin. Egentlig skal det bare brukes for ordensprester, men de fleste katolske prester hater å bli kalt "pastor". Kombineres vanligvis med fornavn ex. Pater Sigurd.
Prest. Settes bak fornavnet. Gammel form, men brukes en del i Den norske kirke. ex. Morten prest. Samme gjøres med andre yrkesgrupper i en del dialekter. ex. Per smed.
Fader. Brukes ofte om ortodokse prester, kombinert med fornavnet. ex. Fader Johannes.
Pastor. Latinsk for "hyrde/gjeter". Mest brukt i frikirker. Kombineres med fornavn eller etternavn. I katolsk sammenheng ble pastor brukt i gamle dager kombinert med etternavn. ex. Pastor Wæring.
Cha. Vietnamesisk for “far.”
Ojciec. Polsk for "far". Tiltaleformen (vokativ) er Ojcze.
Otets. Ukrainske prester blir vanligvis kalt “otets'” (отець), "far",
og hans kone blir kalt dobro`dyjka, som betyr, “en som gjør gode gjerniner" eller “velgjører.”
Bathyushka. Den russiske tittelen for ortodokse prester, betyr "far".
Noen ganger har prestekoner tittelen: Matushka, som betyr “mor.”
Pappa. I greske landsbyer blir prestene kalt Pappa, som betyr “pappa”. Den latinske formen Papa eller Pave er samme ord. Sier kanskje litt om prestens status i en gresk landsby.
Abouna. Syrisk eller arameisk for “vår far”. Brukes av egyptiske, syriske og palestinske kristne, og maronitter i Libanon.
Father. Engelsk for "far". Brukes foran fornavn eller etternavn.
Sagart / Sacart. Irsk eller gammel-gælisk form av det latinske ordet for prest: sacerdos. Athair. Irsk tiltaleform for “Fader.”
Monsignore. Italiensk for “min herre.” Den siste e-en blir ofte sløyfet. I romanske språk brukes tittelen om biskoper, mens på engelsk brukes det bare om pavens kapellaner.
På norsk brukes tittelen om prester som har fått utmerkelsen monsignore og dermed får lov til å bære et rosa magebelte på sutanen (som ellers bare bæres av biskoper) ex. Monignore Hai
Dom. Forkortelse for latinsk "Dominus" som betyr “Herre.” Dom er en ærestittel som kombineres med fornavnet. Det brukes av benediktinere, karteusere og augustinerkorherrer på engelsk og fransk. ex Dom Alois. På portugisisk brukes tittelen for biskoper.
Don. Italiensk og spansk form av Dom. Kan brukes skriftlig og i direkte tiltale. ex. Don Camillo. Vanlig blant ordensfolk, men brukes også av Opus Dei, som er en oprinnelig spansk presteorden. De omtaler ofte sin prelat som Don Alvaro. I det spanske språkområdet er det ikke begrenset til geistlige. Don er en høflig tiltale, ex. Don Juan.
Padre. Kommer av latinsk pater. Spansk, portugisisk, og italiensk for “far.” I Italia blir “Padre” brukt om ordensprester (tiggerordner som franiskanere og dominikanere) ex Padre Pio og “Don” for sekularprester. ex Don Bosco.
Père. Fransk form av latin "pater" som betyr “far.”
Abbé. Geistelig sekulær-kleriker på fransk. (lavere grad eller ordinert prest / diakon). Kommer av arameisk “Abba” som betyr “far.”
Vater. Tysk for “far.”
Vader. Nederlandsk for “far.”
Părinte. Rumensk for “forelder” eller “opphav.” Kommer av latinsk "parens". Det finnes et rumensk ord for "far", men Părinte brukes istedet. Rumenske kristne tiltaler sine prester med: “Sfinția Voastră” eller “Deres Hellighet” (“Deres” på rumensk er her en form av “pluralis majestatis”). Sfinția kommer fra det latinske ordet sanctitas som betyr “hellighet.”
Romo. Indonesisk for “far.”
Shénfù. Mandarinkinesisk omtaler katolske prester med tittelen "åndelig far" eller shénfù (神父). Et ord for "katolisisme" på kinesisk er gongjiào (公教) som betyr “universell lære.”
Shinpu. Japansk tittel for prest. Som på kinesisk betyr det "åndelig far".
Prest. Settes bak fornavnet. Gammel form, men brukes en del i Den norske kirke. ex. Morten prest. Samme gjøres med andre yrkesgrupper i en del dialekter. ex. Per smed.
Fader. Brukes ofte om ortodokse prester, kombinert med fornavnet. ex. Fader Johannes.
Pastor. Latinsk for "hyrde/gjeter". Mest brukt i frikirker. Kombineres med fornavn eller etternavn. I katolsk sammenheng ble pastor brukt i gamle dager kombinert med etternavn. ex. Pastor Wæring.
Cha. Vietnamesisk for “far.”
Ojciec. Polsk for "far". Tiltaleformen (vokativ) er Ojcze.
Otets. Ukrainske prester blir vanligvis kalt “otets'” (отець), "far",
og hans kone blir kalt dobro`dyjka, som betyr, “en som gjør gode gjerniner" eller “velgjører.”
Bathyushka. Den russiske tittelen for ortodokse prester, betyr "far".
Noen ganger har prestekoner tittelen: Matushka, som betyr “mor.”
Pappa. I greske landsbyer blir prestene kalt Pappa, som betyr “pappa”. Den latinske formen Papa eller Pave er samme ord. Sier kanskje litt om prestens status i en gresk landsby.
Abouna. Syrisk eller arameisk for “vår far”. Brukes av egyptiske, syriske og palestinske kristne, og maronitter i Libanon.
Father. Engelsk for "far". Brukes foran fornavn eller etternavn.
Sagart / Sacart. Irsk eller gammel-gælisk form av det latinske ordet for prest: sacerdos. Athair. Irsk tiltaleform for “Fader.”
Monsignore. Italiensk for “min herre.” Den siste e-en blir ofte sløyfet. I romanske språk brukes tittelen om biskoper, mens på engelsk brukes det bare om pavens kapellaner.
På norsk brukes tittelen om prester som har fått utmerkelsen monsignore og dermed får lov til å bære et rosa magebelte på sutanen (som ellers bare bæres av biskoper) ex. Monignore Hai
Dom. Forkortelse for latinsk "Dominus" som betyr “Herre.” Dom er en ærestittel som kombineres med fornavnet. Det brukes av benediktinere, karteusere og augustinerkorherrer på engelsk og fransk. ex Dom Alois. På portugisisk brukes tittelen for biskoper.
Don. Italiensk og spansk form av Dom. Kan brukes skriftlig og i direkte tiltale. ex. Don Camillo. Vanlig blant ordensfolk, men brukes også av Opus Dei, som er en oprinnelig spansk presteorden. De omtaler ofte sin prelat som Don Alvaro. I det spanske språkområdet er det ikke begrenset til geistlige. Don er en høflig tiltale, ex. Don Juan.
Padre. Kommer av latinsk pater. Spansk, portugisisk, og italiensk for “far.” I Italia blir “Padre” brukt om ordensprester (tiggerordner som franiskanere og dominikanere) ex Padre Pio og “Don” for sekularprester. ex Don Bosco.
Père. Fransk form av latin "pater" som betyr “far.”
Abbé. Geistelig sekulær-kleriker på fransk. (lavere grad eller ordinert prest / diakon). Kommer av arameisk “Abba” som betyr “far.”
Vater. Tysk for “far.”
Vader. Nederlandsk for “far.”
Părinte. Rumensk for “forelder” eller “opphav.” Kommer av latinsk "parens". Det finnes et rumensk ord for "far", men Părinte brukes istedet. Rumenske kristne tiltaler sine prester med: “Sfinția Voastră” eller “Deres Hellighet” (“Deres” på rumensk er her en form av “pluralis majestatis”). Sfinția kommer fra det latinske ordet sanctitas som betyr “hellighet.”
Romo. Indonesisk for “far.”
Shénfù. Mandarinkinesisk omtaler katolske prester med tittelen "åndelig far" eller shénfù (神父). Et ord for "katolisisme" på kinesisk er gongjiào (公教) som betyr “universell lære.”
Shinpu. Japansk tittel for prest. Som på kinesisk betyr det "åndelig far".
tirsdag 2. mai 2017
Hvordan var messen i 1450?
Rekonstruksjon av en middelaldermesse fra 1450 i Linköpings stift.
Innledning med Anders Pilz O.P.
Innspilt i Endre kyrka på Gotland i 1990.
Innledning med Anders Pilz O.P.
Innspilt i Endre kyrka på Gotland i 1990.
Abonner på:
Innlegg (Atom)