8. søndag etter pinse
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
| |
| Ps. 43:10-11 Suscépimus, Deus, misericórdiam tuam in médio templi tui secúndum nomen tuum, Deus, ita et laus tua in fines terræ: justitia plena est déxtera tua. (Ps.) Magnus Dóminus, et laudabilis nimis: in civitate Dei nostri, in monte sancto ejus. Gloria Patri ... Suscépimus ... | (Salme 47, 10-11) Din miskunn, Gud, har vi mottatt midt i ditt tempel; som ditt navn, Gud, så når også din lovprisning til jordens grenser; din høyre hånd er full av rettferd. (Salme 47, 2) Stor er Herren og verd vår fulle lovprisning i vår Guds by og på hans hellige berg. |
| Largire nobis, quæsumus Dómíne, semper spiritum cogitándi quæ recta sunt, propitius et agéndi ut, qui sine te esse non póssumus, secúndum te vivere valeamus. Per Dóminum nostrum ... | Herre, vi ber deg: Gi oss nådig alltid sinnelag til å tenke det som rett er og gjøre det, så vi som ikke kan være til uten deg, må få kraft til å leve etter din vilje. Ved vår Herre ... |
Epistel - Lesning | |
| Rom. 8:12-17 Fratres, Debitores sumus non carni, ut secúndum carnem vivámus. Si enim secúndum carnem vixéritis, moriémini: si autem spiritu facta carnis mortificavéritis, vivétis. Quicúmque enim spirítu Dei agúntur, ii sunt filii Dei. Non enim accepístís spiritum servitútís iterum in timore, sed accepìstis spíritum adoptiónis fílìorum, in quo clamámus: Abba (Pater). Ipse enim Spiritus testimónium reddit spiritui nostro, quod sumus filii Dei. Si autem filii, et herédes: heredes quidem Dei, coherédes autem Christi. | Rom. 8, 12-17 Brødre, så står vi da ikke i gjeld til kjødet slik at vi skal leve etter det; men dersom dere dreper kjødets gjerninger ved Ånden, da skal dere leve. For alle de som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. For dere har ikke fått en trelldomsånd, så dere atter skulle bli redde; men dere har fått en sønnekårsånd som gjør at vi roper: "Abba", (Fader). For Ånden selv gir vår ånd det vitnesbyrd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger, det vil si Guds arvinger og Kristi medarvinger. |
Graduale | |
| (Ps. 30:3; 70:1) Esto mihi in Deum protectórem, et in locum refúgii, ut salvum me facias. (Ps.) Deus, in te speravi: Dómine, non confúndar in ætérnum. | (Salme 30, 3) Vær du en vernende Gud for meg og et tilfluktssted, så du kan frelse meg. Gud, på deg håper jeg; Herre, jeg skal i all evighet ikke bli til skamme. |
Alleluia - Allelujavers | |
| (Ps. 47:2) Allelúja, allelúja. Magnus Dóminus, et laudabilis valde, in cìvitate Dei nostri, in monte sancto ejus. Allelúja. | Alleluja, alleluja. (Salme 47, 2) Stor er Herren og verd vår fulle lovprisning i vår Guds by og på hans hellige berg. Alleluja. |
Evangelium | |
| Luc. 16:1-9 In illo témpore: Dixit Jesus discipulis suis parabolam hanc: "Homo quidam erat dives, qui habébat villicum: et hic diffamatus est apud illum quasi dissipasset bona ipsius. Et vocavit illum, et ait illi: Quid hoc audio de te? Redde rationem villicatiónis tuæ: jam enim non póteris villicare. Ait autem villicus intra se: Quid faciam, quia Dominus meus aufert a me villicatiónem? Fodere non valeo, mendicare erubésco. Scio quid faciam, ut, cum amotus fuero a villicatione, recipiant me in domos suas. Convocatis itaque singulis debitoribus domini sui, dicébat primo: Quantum debes domino meo? At ille dixit: Centum cados olei. Dixitque illi: Accipe cautionem tuam: et sede cito, scribe quinquaginta. Deinde alii dixit: Tu vero quantum debes? Qui ait: Centum coros tritici. Ait illi: Accipe litteras tuas, et scribe octoginta. Et laudavit dominus villicum iniquitatis, quia prudénter fecisset: quia filii hujus sæculi prudentiores filiis lucis in generatione sua sunt. Et ego vobis dico: facite vobis amicos de mammona iniquitatis: ut, com defecéritis, recipiant vos in æterna tabernacula." | Luk. 16, 1-9 På den tid sa Jesus denne lignelse til sine disipler: "Det var en rik mann som hadde en husholder; og det kom noen til ham og klagde, på husholderen at han ødte bort godset. Og han kalte ham for seg og sa til ham: "Hva er dette jeg hører om deg? Gjør regnskap for ditt hushold; du kan ikke lenger være husholder." Men husholderen sa ved seg selv: "Hva skal jeg gjøre når min herre tar styret fra meg? Jeg orker ikke å grave, og jeg skammer meg for å tigge. Jeg vet hva jeg vil gjøre for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt." Så kalte han til seg alle dem som skyldte hans herre noe, og sa til den første: "Hvor mye skylder du min herre?" Og han svarte: "Hundre fat olje." Og han sa til ham: "Her har du ditt gjeldsbrev; sett deg ned, skynd deg og skriv femti." Deretter sa han til en annen: "Men du, hvor mye skylder du?" Han svarte: "Hundre tønner hvete." Han sa til ham: "Her har du ditt brev; skriv åtti." Og herren roste den utro husholderen fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere enn lysets barn mellom sine egne. Og jeg sier dere: skaff dere venner med den urettferdige mammon, så de skal ta imot dere i de evige boliger når dere går bort herfra." |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers | |
| (Ps. 17:28,32) Pópulum húmilem salvum facìes Dómine, et óculos superbórum humiliabis: quoniam quis Deus præter te, Dómine? | (Salme 17, 28 og 32) Et ydmykt folk vil du frelse, Herre, og ydmyke de stoltes øyne; for hvem an- dre enn du er Gud, Herre? |
Secreta - Stille bønn | |
| Súscipe, quæsumus Dómine, múnera, quæ tibi de tua Iargitáte deférimus: ut hæc sacrosáncta mystéria, grátiæ tuæ operánte virtúte, et præséntis vitæ nos conversatióne sanctificent, et ad gaudia sempitérna perdúcant. Per Dóminum nostrum ... | Herre, vi ber deg: Ta imot de gaver som vi bærer fram for deg av din egen gavmildhet, så disse høyhellige mysterier ved den kraft som virker i din nåde, både må helliggjøre oss i dette livet og føre oss til de evige gleder. Ved vår Herre ... |
Præfatio - Prefasjon | |
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: | I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer: |
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers | |
| (Ps. 33:9) Gustate, et vidéte, quóníam suavis est Dóminus. beatus vir, qui sperat in eo. | (Salme 33, 9) Smak og se hvor Herren er mild. Salig den mann som håper på ham. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion | |
| Sit nobis, Dómine, reparatio mentis et córporis cæléste mystérium: ut, cujus exséquimur cultum, sentiamus efféctum. Per Dóminum nostrum ... | Herre, la det himmelske mysterium fornye oss på sjel og legeme, så vi kan kjenne virkningen av det offer vi feirer. Ved vår Herre ... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar