Egerias reise til Jerusalem

Egeria var en nonne fra Galicia som skrev en detaljert skildring fra en pilegrimsreise til Det hellige land tidlig på 380-tallet, den første i sitt slag. Hun forteller om hvordan de feiret himmelfart og pinse. På denne tiden var det vanlig alle steder, også i Jerusalem, å feire himmelfart på pinsedagen; dette er første gang det omtales feiring av himmelfart på den førtiende dagen etter påske.

Fra påske til pinse
Fra påske til den femtiende dagen, det vil si pinse, er det ingen som faster her, ikke engang apotaktikerne (en asketisk sekt). På disse dagene, som gjennom hele året, blir de vanlige tingene gjort i Anastasis (gravkammeret i Gravkirken) fra første hanegal til morgenen og likedan i den sjette time og til vesper. Men på Herrens dag går prosesjonen alltid til Martyrium (hoveddelen av Gravkirken), til den store kirken, som er skikken, og derfra med salmesang til Anastasis. På den fjerde og sjette dag i uken, siden ingen faster, går prosesjonen til Sion (den øvre sal der disiplene fikk den Hellige ånd), men om morgenen går de hvert til sitt slik de pleier.

Himmelfartsfeiring i Betlehem
På den førtiende dagen etter påske, det er den femte dagen i uken, (alle reiser dagen før, dvs. fjerde ukedag, etter den sjette time til Betlehem for å feire vigilien, for den blir feiret i Betlehem i kirken der hulen er hvor Herren ble født), på den femte dagen, førtiende dag etter påske, blir kveldsbønnen feiret på vanlig måte. Prestene og biskopen preker om ting som passer for denne dagen og stedet og etterpå reiser alle tilbake til Jerusalem sent på kvelden.

Pinse
Morgenen i Gravkirken
Men på den femtiende dagen, det er Herrens dag, når folk har mye de skal gjøre, blir alt gjort som vanlig fra første hanegeal og utover. Vigilie feires i Anastasis og biskopen leser det avsnittet fra evangeliet som alltid blir lest på denne dagen, nemlig fortellingen om Herrens oppstindelse. Etterpå gjør man alt det som vanligvis blir gjort i Anastasis, akkurat som gjennom hele året. Men når morgenen kommer, går alt folket til den store kirken, det vil si Martyrium, og alt gjøres som pleier å gjøres der; prestene preker, og så biskopen, og alt gjøres som beskrevet, offertoriet gjøres som vanlig på Herrens dag, men avlsutningen gjøres i hast, for at det skal bli gjort før tredje time.

Sion
Og når avlsutningen er gjort i Martyrium, følger folket biskopen med salmesang til Sion, slik at de er i Sion når den tredje time er opprunnet. Når de kommer dit blir det lest det avsnittet fra Apostlenes gjerninger der Ånden kom ned sånn at alle språk ble hørt og alle mennesker forsto hva som ble sagt. Samlingen blir avsluttet på vanlig måte. For prestene leser der fra Apostelgjerningene om det samme, fordi det er stedet i Sion, - det står en annen kirke der nå -, hvor en gang etter Herrens lidelse, en folkemengde var samlet med apostlene, og det ble gjort som vi har sagt ovenfor. Etterpå blir avslutningen gjort på vanlig måte og offergavene frembåret. Deretter, etter at folket er sendt bort, sier erkediakonen med høy røst: "La oss alle være rede idag i Eleona (Oljeberget), i Imbonon (der Jesus fór opp til himmelen) rett etter sjette time."

På Oljeberget
Så går alle hjem, hver til sitt hus for å hvile og rett etter frokost går de opp til Oljeberget, det er til Eleona, hver som han kan, sånn at det ikke er noen kristne igjen i byen som ikke drar. Derfor, når de har dratt opp til Oljeberget, det vil si til Eleona, går de først inn i Imbonon, det er der Herren fór opp til himmelen, og biskopene og prestene tar plass der, og likeså folket. Lesninger blir lest med hymner innimellom, og antifoner som passer til denne dagen og stedet, og bønner blir bedt som har samme innhold. Evangeliet som blir lest er også der hvor det tales om Herrens himmelfart, også det avsnittet fra Apostlenes gjerninger som forteller om da Herren fór opp til himmelen etter sin oppstandelse. Og når dette er over blir katekumenene og så de troende velsignet, og de går deretter ned, det er alt den niende time, og de går med salmesang til kirken som er i Eleona, der hvor hulen er hvor Herren pleide å sitte og undervise sine apostler. Og siden det allerede er over den tiende time når de kommer dit, blir det tent lys og det blir bedt og katekumenene og likeså de troende blir velsignet.

Midnattsprosesjon
Og så går alt folket, alle som en ned dit med biskopen, mens de synger hymner og antifoner for denne dagen, og så kommer de veldig langsomt til Martyrium. Det er allerede natt når de når byporten, og omkring to hundre kirkelys blir skaffet til folket. Og siden det er ganske langt fra porten til den store kirken, Martyrium, ankommer de rundt den andre time på natten, for de går hele veien veldig sakte for at folket ikke skal bli slitne av å gå til fots. Og når de store portene blir åpnet, som vender mot markedsplassen, går hele folket inn i Martyrium med salmer og med biskopen. Og når de har kommet inn i kirken, synges hymner og bønner blir bedt, katekumenene og de troende blir velsignet. Deretter går de igjen med hymner til Anastasis, og når de kommer dit synges hymner og antifoner, bønner blir bedt, katekumenene og de troende blir velsignet; dette blir også gjort ved Korset. Til slutt følger alle som en biskopen med hymner til Sion, og når de kommer dit, blir passende lesninger lest, salmer og antifoner blir sunget, bønner blir bedt, katekumenene og de troende blir velsignet, og folket blir sendt bort. Etter utsendelsen rører alle ved biskopens hånd og så går alle hjem til sitt hus rundt midnatt.